Tann- og munnstell er for de fleste av oss en dagligdags rutine som gjennomføres uten at en tenker spesielt mye over hva og hvordan en gjør det. Dette kan være en av grunnene til at vi kanskje ikke alltid har et systematisk og særlig fokus på det når vi yter tjenester til personer med utviklingshemming. Det er kanskje lett å tenke at vi gjør det slik vi gjør det hjemme hos oss selv, uten å tenke over at det å bistå andre med tannhelse innebærer noe helt annet enn å ta vare på egen. For å gi forsvarlig og god oppfølging av tannhelse er det nødvendig både med kunnskap om tann- og munnstell, og også om det å tilnærme seg intime og personlige forhold hos den enkelte. 

For Radøy kommune var det viktig å rette fokus på dette arbeidet blant annet ved å sette oppfølging av tannhelse i system. Det var viktig med mest mulig lik praksis i sin tilnærming. Oppfølging og bistand med tannhelse skal ikke være preget av tilfeldigheter og individuell praksis hos den enkelte tjenesteyter. 

Vi i NAKU synes det er viktig å videreformidle spennende og viktige prosjekt som bidrar til bedre tjenester. Det er ikke bare de ansatte og tjenestebrukere i Radøy kommune som har opplevd at tannhelsen ikke er tilfredsstillende. Derfor tok vi en prat med Karianne Pedersen som er vernepleier i tjenestene for utviklingshemmede i kommunen om det arbeidet de har gjort der. 

Hovedmålet for prosjektet var at de aktuelle brukerne skulle ha tilfredsstillende oral helse. Delmål var beskrevet på følgende måte:

•          Alle skal få tilfredsstillande og likt tannstell x 2 pr. dag
•          At alle tannstell blir utført etter individuelle tannstellkort
•          Betre og gode tilbakemelding etter tannlegebesøk
•          God opplæring til personalgruppa samt vikarar
•          God opplæring til bebuarar

En viktig faktor i arbeidet var å forbedre samarbeidet med tannhelsetjenesten. Her hadde dialogen vært mangelfull, og flere brukere ville ikke gå til tannlegen. -Der var det jo bare kjeft å få like vel, som noen sa. Tjenestene i kommunen inngikk en avtale med tannhelsetjenesten, som blant annet innebar at tannhelsetjenesten gav enkel men viktig opplæring til de ansatte. 

Når er det egentlig viktig å pusse tennene? Må det være etter frokost og etter kvelds, eller kan en pusse når som helst? Hvor mange ganger er det nødvendig med tannstell for dagen? Hvordan pusser en tenner på andre?

De som arbeider i tjenestene opplevde også at det var viktig å tilpasse anbefalingene fra tannhelsetjenestene til de tjenestene som ble gitt i hjemmene til tjenestebrukere med utviklingshemming. Det var blant annet fokus på å utvikle materiell som ikke opplevdes som stigmatiserende og med for mye fokus på helse i eget hjem. Tannstellkort ble blant annet utformet på en måte som gjorde dem lite synlige på baderom. 

Det var også avgjørende å tilpasse tannstell individuelt. Primærkontakt har i starten av ny innsats en gjennomgang sammen med bruker og tannhelsetjeneste der en ser på hva som er viktig for akkurat denne personen. Hvilke tannpasta er best? Hvilken tannbørste bør brukes, manuell eller elektrisk, tanntråd eller mellomromsbørste og eventuelt hvilken størrelse? Ordtaket «One size fits all» gjelder verken i bokstavelig eller overført betydning. Her er det altså viktig med individuell oppfølging. 

Det har vært viktig å måle resultater i prosjektet. Blant annet har personene det gjelder vært hos tannlegen en gang hver tredje måned, der de også har fått vurdert tannstell og fremgang. De har etterhvert brukt BSI (belegg-slimhinneindeks) som mål. Prosjekttavle har vært et viktig hjelpemiddel ved gjennomføringen av systematisk forbedring av tannhelse i Radøy. Her har en kunnet føre opp utvikling av tannhelsen hos den enkelte bruker.

Resultatene av prosjektet oppleves positive. Dette gjelder først og fremst knyttet til den enkeltes tannhelse, men også som medvirkning til et systematisk forbedringsarbeid som går utover bare fokuset på tannhelse. Karianne forteller om bedre daglig stell, mindre plakk på tenner, mindre alvorlige tannkjøttbetennelser og økt oppmøte hos tannlege der en får gjort det som er nødvendig, eksempelvis boring, trekking, rensing av tannsten og veiledning.  

Hvordan har de så ivaretatt brukermedvirkningen i dette prosjektet? Karianne forteller at de har involvert personene som mottar tjenester på ulike måter. Dette gjelder både generelt om tjenestene i kommunen og om tannhelseprosjektet spesielt. De har gjennomført «I brukerens fotspor» der en har hatt samtaler med bruker om tjenestene som blir gitt for å kunne analysere både behov og tjenester.  

De har også gjennomført «Hva er viktig for deg-kartlegginger». Her har en fått frem hva den enkelte mener er viktig. Dette er fulgt opp med spesifikke spørsmål knyttet til bistand med tannhelse. Hva er viktig for deg når det gjelder å få hjelp til god tannhelse? Her kan det blant annet komme frem spørsmål om når det passer å få hjelp og hva en ønsker å utføre selv. Diskusjoner knyttet til opplæring til å gjøre selv versus det å få hjelp til gjennomføring har vært viktig. For noen er det best å få opplæring, mens for andre er det både naturlig og ønskelig å få god og riktig bistand eller at noen faktisk gjennomfører tannpuss og andre nødvendige handlinger for dem. 

Tjenestestedet hadde altså en erkjennelse av at de trengte faglig påfyll. Derfor var de også et av tjenestestedene i kommunen som fikk mulighet til å delta på arbeidet tilknyttet pasientsikkerhetsprogrammet. I prosjektet har de dermed fått mulighet til å delta på samlinger i regi av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Hordaland. Selv om de i starten tenkte at dette arbeidet hadde for stor grad av somatisk preg, og at dette ikke passet inn i deres type tjenester, har de opplevd dette som svært nyttig og anvendbart. Samlingene og veiledning i forbedringsarbeid har vært en viktig faktor for suksess.

Andre suksesskriterier har blant annet vært at veien har vært kort til prosjektleder, at det var lederforankret. De har fått med seg både ledelse og personalet i et nødvendig og viktig arbeid. Karianne trekker også frem godt og tett samarbeid med tannlegekontor der de sammen har avklart forventninger og felles mål som avgjørende for å lykkes i dette arbeidet. De har også oppnevnt en tannhelsekontakt på tjenestestedet som har vært primusmotor for å holde arbeidet i sving. Dette har vært avgjørende for å holde kontroll og oversikt. 

Prosjektet har ikke vært eksternt finansiert.  -Det er ikke noe glanset papir her, sier Karianne, men dette er jo et arbeid som er en del av de daglige gjøremålene i alle tjenester. Det er et arbeid som like vel må gjøres og det har ikke vært kostbart å rette særskilt fokus på dette feltet. Karianne forteller også at det har vært motiverende å se positive endringer på et felt der de selv opplevde lav mestring. De opplever også at tannhelsetjenesten gir dem gode tilbakemeldinger på det de har gjort. 

En positiv bieffekt av prosjektet har vært at de har sett nytten av bruk av tavler. Nå bruker de dette for å ha oversikt på en rekke områder i tjenestene. Dette gjør at tannhelseprosjektet ikke bare har gitt økt kvalitet på tann – og munnstell, men også på flere andre områder i tjenestene. De bruker blant annet tavler til å systematisere arbeid med tiltaksplaner, registreringer og annet. Tavlene bidrar til å synliggjøre og kvalitetssikre utviklingen knyttet til felles mål og oppgaver gjennom året. Dette bidrar til bedre systematikk i tjenestene.  

Erfaringene og systemene som er utviklet ved tjenestestedet skal nå spres til flere av tjenestene i kommunen. 

Bildene i denne artikkelen har vi fått fra kommunen. Personene på bildet øverst er Bente Ohnstad og Karianne Pedersen fra Radøy kommune. De andre bildene er av tannstellkort og tavler som er anvendt i forbedringsarbeidet.