- Mitt råd er å tenke enkelt og ta i bruk enkel velferdsteknologi for å holde kontakten, sier Rasmussen.

Hun har i tillegg til å være utdannet vernepleier videreutdanning i velferdsteknologi for utviklingshemmede. Rasmussen har satt i gang en konkurranse hvor brukerne av Lista Aktivitetshus blir utfordret til å ringe henne på facetime, mens de går tur  alene eller med en av de ansatte ved aktivitetshuset.

- Og når de ringer skal jeg gjette hvor de er. De som blir med er med i trekningen av en premie hver uke, og det har tatt helt av, forteller hun entusiastisk.

De ansatte er nå under koronapandemien omdisponert til å gå på besøk til brukerne ved aktivitetshuset.

- Og da går selvsagt de samme ansatte til de samme brukerne hver gang for å gjøre det tryggest mulig, forteller hun videre.

Brukerne ved aktivitetshuset synes det er veldig gøy.

- De synes det er veldig gøy å være med og får seg samtidig en tur ut. Det  er vinn vinn, sier Rasmussen.

Ipad
I tillegg forteller hun at de i bofellesskapene i Farsund kommune nå bruker Ipadene til brukerne til å legge inn aktiviteter gjennom dagen.

- Da legger vi inn faste gjøremål, slik som husarbeid. I tillegg til turer og hyggelige aktiviteter, slik som å høre på lydbøker.

Rasmussen mener bruken av velferdsteknologi er viktig for å gjøre koronahverdagen trygg.

- Det er kjempeviktig. De er redde, og noen av brukerne våre tror de skal dø. Det å snakke med noen over facetime, eller lage artige aktiviteter som skaper kontakt utgjør en trygghet.

Komp
I Drammen er de i likhet med Farsund opptatt av at personer med utviklingshemming skal være i aktivitet og kunne holde kontakten med familie og venner - i ulike situasjoner gjennom koronapandemien. Drammen har en egen digital agent for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hun heter Else Kristin Tobiassen, og forteller at hun og noen andre bare for noen få timer siden har kjørt ut «Komp Pro» til flere brukere.

- Vi har et samarbeidsprosjekt med firmaet «No isolation», som produserer Komp . Det er en videreutvikling av kommunikasjonsroboten AV1. Komp er rett og slett en liten tv-skjerm, som gjør det enkelt å holde kontakten med familie og venner for både unge og eldre, forteller Tobiassen.

Skreddersøm
Til sammen 15 brukere har fått Komp i Drammen nå, men Tobiassen er opptatt av at innføringen av ny velferdsteknologi ikke må skje for fort.

- Vi blir i denne situasjonen tvunget til digitalisering, men det er viktig å skynde seg sakte. Det er viktig med god opplæring. I tillegg er etikken viktig. Dersom dette blir innført for raskt kan det føre til andre resultater. Det er derfor viktig at teknologien som blir tatt i bruk er skreddersydd til hver enkelt bruker og blir evaluert underveis, sier Tobiassen.

Jeg kan!
I Ålesund er dette også noe de har tenkt på. Fra 2015 til 2019 var Ålesund kommune og Hatlasvingen bo-og miljøtjenester med i forskningsprosjektet «Jeg kan!» sammen med blant annet NAKU, som handlet om tilrettelegging for bruk av velferdsteknologi, for å øke selvstendighet, mestring og medvirkning. Assisterende teamleder ved Hatlasvingen Eva Flisnes, forteller at de er opptatt av å finne hjelpemiddel som passer til hver enkelt bruker.

- For noen uten språk kan det være fint å se på bilder av familie og venner på nettbrettet, mens det for andre passer best med skype på Memoplanner, sier Flisnes.

Koronapandemien føre til at brukerne ved Hatlasvingen ikke får møte sine nærmeste.

- Vi ser at dette er veldig vanskelig for mange, men ved å bruke skype så blir det mye lettere og det gjør dem glade.

Memoplanner har en integrert skype-funksjon, som de gjør nytte av nå under koronapandemien.

- Brukerne våre blir tryggere av å bruke skype. Flere er redd for at venner og familie er borte siden de ikke får besøk av dem.

God kommunikasjon
Professor i funksjonshemming og deltakelse og leder ved NAKU, Karl Elling Ellingsen, forteller at forskning viser at bruken av velferdsteknologi fremmer god kommunikasjon mellom utviklingshemmede og omgivelsene. Han ledet også forskningsprosjektet «Jeg kan!».

- Erfaringene med bruken av velferdsteknologi er gode. Det skaper forutsigbarhet og styrker kommunikasjonen alle veier. Brukerne holder gjennom velferdsteknologien kontakten med viktige personer og miljøer. I tillegg demper det behovet for stadige bekreftelser.

Ellingsen mener velferdsteknologi kan spille en viktig rolle i den situasjonen som samfunnet nå står i.

- Nå opplever mange mer enn noen gang at det er vanskeligere å ha direkte fysisk kontakt. Det gjør også at alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) spiller en viktig rolle for å styrke kommunikasjonen, og i dette tilfellet spiller velferdsteknologi en sentral rolle. Jeg tror også at, som i resten av samfunnet, vil man erfare at bruken av teknologi er svært nyttig. Jeg tror også at dette vil føre til at teknologien i større grad vil bli brukt og gjort nytte av når den akutte situasjonen har lagt seg.

Han peker også på at det er viktig å tilpasse bruken av velferdsteknologi til hver enkelt bruker.

- Det aller viktigste er at den tar utgangspunkt i brukerens behov og forutsetninger. Erfaringene i forskningsprosjektet «Jeg kan!» var at funksjoner som var nyttige for en person, skapte store utfordringer for andre. Eksempelvis var det noen som trodde at en aktivitet som sto i planen ikke var utført hvis den ikke forsvant eller ble slettet, mens de for andre var en fin måte å huske på hvilke aktiviteter han eller hun hadde utført.

Oppfølging
Han peker også på at det er viktig at de ansatte får oppfølging ved innføring av velferdsteknologi.

- Det handler både om forventninger til at teknologien skal brukes, og om at det ikke bør gjøres valgfritt for den enkelte ansatte å bruke den. Det er også viktig at teknologien er enkel å bruke og har en åpenbar nytte både for brukere, ansatte og omgivelsene.

Erfaringene fra prosjektet viser også at brukerne var godt fornøyde med hjelpemidlene de fikk tildelt.

- Tilbakemeldingene fra dette prosjektet er veldig positive. Vi opplevde selvsagt noen utfordringer. Det gjaldt blant annet noe av det juridiske, men dette løste seg selv etter hvert som brukerne kunne bestemme mer når de brukte disse teknologiske løsningene.  Ellers kan formeningen om nytteeffekten være forskjellig blant ansatte. Det kan føre til at utviklingen kan stagnere, dersom noen mener at de har kommet i mål.

Sett i gang
Han mener det bare er å sette i gang.

- Men det bør være en plan bak bruken av velferdsteknologi. En løsning passer ikke for alle. Det er også viktig at bruker og familien er med i planleggingsprosessen. De ansatte må få nødvendig opplæring. I tillegg er det viktig å velge brukervennlige løsninger. Det bør heller ikke være opp til de ansatte å avgjøre om de vil benytte seg av velferdsteknologien.