Økt selvstendighet
I rapporten fra forskningsprosjektet, Jeg Kan! vises det til at personene med utviklingshemming i prosjektet rapporterer om at de opplever økt forutsigbarhet og at de kommuniserer bedre med sine omgivelser. Velferdsteknologi gir lettere tilgang på støtte til å kunne engasjere seg i aktiviteter og relasjoner. Personer som ansatte tidligere, måtte gi påminnelser til å delta på aktiviteter tar selv initiativ til å utføre aktivitetene. Det rapporteres om at personene har blitt mer selvhjulpne og selvstendige. Personene opplever mer mestring og dette medfører økt trygghet og økt medvirkning i hverdagen (Ellingsen m.fl. 2019)

I en forskningsstudiet av Søderstrøm mfl. (2019) undersøkte de hvordan bruk av memoplanner kan påvirke hverdagen til personer med utviklingshemming. Resultatet viser til at bruk av memoplanner kan bidra til å strukturere hverdagen, og styrke deltakelse i dagliglivets aktiviteter.

I undersøkelse av Isaksen mfl. (2017) undersøkte de hvilken nytte hjemmeboende har av velferdsteknologi. Noen av de hjemmeboende hadde diagnosen utviklingshemming. En glede og stolthet over å mestre teknologien ble formidlet av personer med utviklingshemming, og personene opplevde også økt mestring og mobilitet ved å bruke velferdsteknologi kommer frem i studien. 

Thygesen, Safari og Wass (2021) har skrevet et kapittel i boka, Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming. Kapitlet er basert på resultater kommet frem i forskningsprosjektet “InnArbeid”, som er ledet av Senter for e-helse og Universitetet i Agder. Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming ligger transport som en viktig forutsetning. Utfordringer utviklingshemmede møter knyttet til transport handler om, tidsforståelse, leseferdigheter, gjenkjenning (av bussen) og stressmestring. Velferdsteknologi kan bidra til å løse utfordringer knyttet til transport og medføre økt mobilitet, selvstendighet og økt deltakelse i samfunnet. Forskerne peker på betydningen av at personene med utviklingshemming deltar i prosessen med å finne og utprøve teknologiske løsninger (Thygesen, Safari og Wass 2021).

Viktig i bruken av velferdsteknologi
I rapporten fra Jeg kan- prosjektet vises det til at det ligger som en forutsetning at ansatte lærer seg og gjør bruk av velferdsteknologien den enkelte bruker, og det er viktig å påpeke at dette er ikke frivillig. Høy brukervennlighet minsker behovet for support, og erfaringer viser at brukerne selv i flere tilfeller lærer opp og veileder ansatte i bruken av teknologien. Andre ting som er viktig er at valg av teknologiske løsninger er brukerdrevet og individuelt tilpasset i nært samarbeid med produsent og produktutvikler (Ellingsen mfl. 2019)

Det å gi brukerne ansvar var ikke alltid lett for ansatte viser en studie av Isaksen mfl. (2017). Dette forklares blant annet med at ansatte kunne oppleve å ikke gjøre jobben sin når ansvaret overlates til bruker. Kunnskap og kompetanse til ansatte påpekes som viktig i studien, og spesielt knyttet til å kunne skille mellom behov for å yte praktisk hjelp eller behovet for å trygge gjennom tilstedeværelse. Kunnskap om når teknologi kan benyttes i stedet for praktisk bistand, når kan teknologi føre til selvstendighet, og når kan teknologi føre til ensomhet er viktig å reflektere over. En annen ting de viser til i studien er at teknologi som er enkel å ta i bruk og å forstå vil lettere bli akseptert og benyttet (Isaksen mfl. 2017) 

Funn fra forskningstudiet av Rasouli et.al. (2021) peker på at helsepersonell er positive til å bruke velferdsteknologi selv om de har etiske bekymringer til teknologien og er usikker på bruken av den. Ansatte uttrykker at velferdsteknologi kan bidra til økt deltakelse for personer med utviklingshemming. Faktorer for å lykkes med implementering av velferdsteknologi handler om tilgang til utstyr og ressurser og ansattes holdninger og personlig interesse for velferdsteknologi. Andre faktorer av betydning handler om at ledere på arbeidsplassen må støtte ansatte og gi de opplæring om velferdsteknologi. De samlet data fra fokusgruppediskusjoner og spørreskjema fra ansatte i tjenestene til personer med utviklingshemming i Norge (Rasouli et.al. 2021).  Et annet studiet fra de samme forskerne innhentet de data fra vernepleierstudenter. Resultat fra studien viser at velfersteknologi som handler om sikkerhet og trygghet, samt teknologi for sosial kontakt var de mest brukte velferdsteknologiske hjelpemidlene i tjenestene til personer med utviklingshemming. Studentene var positive til velferdsteknologi, men hadde behov før økt kompetanse om etiske aspekter om bruk av teknologi for personer med utviklingshemming, og studentene rapporterte også at de hadde behov for mer kompetanse om velferdsteknologi (Rasouli et.al 2022).  

Kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet (FHI) om Velferdsteknologi til utviklingshemmende
FHI har skrevet tre forskningsomtaler om velferdsteknologi til personer med utviklingshemming. Bakgrunnen for de tre forskningsomtalene er forslag fra Bergen kommune i å oppsummere forskning om Velferdsteknologi. Kunnskapsoppsummeringene viser at bruk av velferdsteknologi kan hjelpe personer med utviklingshemming med å klare seg i hverdagen. Under kan du lese mer om oppsummeringene.

Mobil teknologi for personer med utviklingshemming
Kunnskapsoppsummeringen fra FHI viser at nettbrett, smarttelefoner og MP3 kan bidra til økt deltakelse i samfunnet for personer med utviklingshemming. Spørsmålet i undersøkelsen var, Hvor effektiv er mobil teknologi for å støtte personer med funksjonshemming?

Omtalen viser til at mobil teknologi for personer med utviklingshemming kan støtte personene i lese- og tallferdigheter, overganger mellom aktiviteter og settinger, aktiviteter i det daglige livet (ADL), yrkesferdigheter, engasjement i oppgaver, kommunikasjon, å redusere utfordrende atferd.

Resultatene viste stor til svært stor effekt for alle utfall samlet og for alle enkelte utfall, særlig lese- og tallferdigheter og ADL. 

Velferdsteknologi på arbeidsplassen
Denne kunnskapsoppsummeringen fra FHI om velferdsteknologi på arbeidsplassen viser at arbeidsytelsen til personer med utviklingshemming kan øke ved bruk av assisterende teknologi som bærbar PC, nettbrett og smarttelefon.

Spørsmålet i denne kunnskapsoppsummeringen fra FHI var, Hva er effekten av teknologisk assistanse på arbeidsplassen for personer med utviklingshemming?

Teknologisk assistanse kan støtte personer med utviklingshemming til å fullføre oppgaver, reise selvstendig til en mulig arbeidsgiver, øke produktiviteten og til å disponere tid

Resultatene viste svært stor eller moderat effekt for alle ferdighetene. 

Velferdsteknologi til aktiviteter i hverdagslivet
Det at elever eller studenter med utviklingshemming benytter mobil teknologi som for eksempel pc og nettbrett kan det bidra til økt selvstendighet til å handle dagligvarer. Spørsmålet i denne systematiske oversikten fra FHI var, Hva er effekten av teknologisk støtte på handling av dagligvarer hos personer med utviklingshemming?

Oversikten viser at teknologisk støtte kan bedre ferdigheter man trenger for å handle dagligvarer. Det kan gjøre det enklere å lese på reoler/varer, finne fram i butikken og velge vare, lese pris og beregne kostnad og betale for varer 

Resultatene ble rapportert i kategorier for alder, diagnose og teknologi (høy-/lavteknologisk) og viste stor til svært stor effekt for alle kategoriene.

Hva sier utviklingshemmede selv om velferdsteknologi?
I forskningsprosjektet, Jeg kan, undersøkte forskerne hva brukerne benyttet hjelpemidlene til og hvor fornøyde var de. Hjelpemidlene personene benyttet var Memoplanner, Rolltalk, Nettbrett/Ipad og omgivelseskontroll. Brukerne ga uttrykk for at de var fornøyde i å bruke velferdsteknologiske hjelpemidler. Hjelpemidlene førte til økt selvstendighet, økt forutsigbarhet ved at å vite mer om hva som skjer, kommunikasjon og til underholdning (Østby mfl. 2021).

Filmer om Jeg kan- prosjektet
I de tre filmene under forteller professor Karl Elling Ellingsen om prosjektet, Jeg kan!. Hver film varer i overkant av to minutter.

I filmen under forteller Ellingsen fra arbeidspakken som handler om personer med utviklingshemming sine egne erfaringer om velferdsteknologi. 

I den tredje filmen forteller Ellingsen om delprosjektet som omhandler effektene av implementering av velferdsteknologi.