Likestillingssenteret har kjørt instruktørkurs i VIP-programmet siden 2019. Dette har vært et pilotprosjekt, men skal fra høsten 2022 videreføres i tre nye år. De har fått støtte av Bufdir i dette arbeidet. Likestillingssenteret kjører instruktørkurs for kommunene og kommunene holder kurs for personer med intellektuell funksjonsnedsettelse. Kursene i kommunene holdes for 4-8 deltagere.

Les om VIP på Likestillingssenteret sin side her.

Hvorfor VIP?
Annette Solberg seniorrådgiver ved Likestillingssenteret forteller at VIP handler om to ting.
- Det ene handler om at kursdeltagerne lærer mer om seg selv. Det å sette ord på ting, lære om selvbestemmelse, lære om vold og å sette grenser for egen kropp. Mange forstår ikke at de har vært utsatt for vold før de klarer å sette ord på ting, sier Solberg.

Den andre delen VIP handler om er kommunene.
- VIP er et verktøy for å kunne arbeide med FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne i praksis. Dette er et likestillingsverktøy for personer med funksjonsnedsettelser. Det handler om selvbestemmelse og det å bli styrket til å si ifra, sier Solberg.

I kommunene er det VIP-koordinator som styrer det praktiske i kommunen, og så er det VIP-instruktører som holder kurs.

Kongsvinger trosset pandemien, tok forhåndsregler og kjørte VIP- kursBilde: Morten Tronbøl (t.v), Kristian Malnes, Malin Sjøenden og Odd Inge Westby. 

Det er fire ansatte som er instruktører i Kongsvinger kommune. De arbeider på ulike avdelinger i kommunen, de sprer informasjon om VIP til ansatte og holder kurs for målgruppen.

- For å få deltakere på kurset så hengte vi opp brosjyrer om VIP-kurs på avdelingene og informerte ansatte om hva dette er, sier instruktør Malin Sjøenden.

- Vi startet opp med to grupper høsten 2020. Vi tar opp mange temaer på kursene som deltagerne kan ha spørsmål om i ettertid, så vi informerer ansatte om hva dette handler om slik at de er orientert forteller Sjøenden.

Odd Inge Westby var en av deltagerne på det første kurset Kongsvinger kjørte.
- Jeg fikk tilbud om kurset og da sa jeg ja med en gang, fordi det virket veldig spennende, sier Westby.

Det er mange av de vi yter tjenester til som er i risikogruppa for å bli utsatt for vold, så det er viktig for oss i Kongsvinger å heve kompetanse på dette temaet, forteller enhetsleder Birger Bråthen

- Det er mange av brukerne som har behov for veiledning til å sette grense for seg selv, men også ansatte trenger å bli trygg i sin rolle med tanke på å veilede brukere. Det var bakgrunnen for at vi så at VIP kunne være bra for oss, forteller Bråthen.

- Vi forankret dette i ledergruppa og så tok vi det med i avdelingene.

Kurset
Annette Solberg forteller at de 12 kursmodulene får instruktørene opplæring i på kurset som Likestillingssenteret holder.

-For å sikre instruktørene kunnskap som er vesentlig for å kunne holde voldsforebyggende kurs så lærer de også om vold, likestilling, CRPD og diskriminering, forteller Solberg. Hun sier videre at de har også en bolk om lederrollen og hvordan være en god gruppeleder.

Kursinstruktør Morten Tronbøl skryter av kursmaterialet og oppgavene som medfølger i kurspermen.

-Kursmaterialet er veldig bra. Det er detaljerte og gode beskrivelser over hva vi skal gjøre. Jeg kommer også til å ta det med inn på personalmøter for å spre informasjon om dette temaet, sier han.

Det er en del oppgaver og øvelser som deltakerne må gjøre gjennom VIP. Oppgavene skaper diskusjoner og deling av erfaringer.

-Noen av oppgavene er tunge og som får frem følelser, og man gjør oppdagelser over hvor vanskelig det er å gi svar. Et eksempel er film om overgrep som gir et sterkt inntrykk, sier Solberg. 

Westby som tok kurset i Kongsvinger forteller at filmen, som Solberg nevner, gjorde inntrykk.

-Jeg lærte litt. Filmen var fin å se på, den gikk inn på meg, sier han. 

Øvelsene som kursdeltagerne går gjennom, må også instruktørene gjennomføre på instruktørkurset for å vite hvordan dette kan oppleves.

-Det var fint å gå gjennom akkurat de samme øvelsene for da vet vi litt mer om hva det innebærer, sier instruktør Kristian Malnes. Vi var skikkelig slitne etter kursene sier han. Dette bekrefter også de to andre instruktørene.

Instruktørene forteller om flere av oppgaver på kurset. Det var en del øvelser som handlet om å ta egne valg og om å se konsekvenser av valg man tar. Det var oppgaver om å nevne ting du var god på, men det var også fysiske øvelser som handlet om å utforske sin egen intimsone og øve på å si nei når noen kom for nær.

-Øvelsen med spørsmål og ja/nei lapper på gulvet som vi måtte gå til var morsom, da må man tenke litt, tilfører Westby. Han sier videre at det hender han setter seg ned og går igjennom permen i dag også.

Veiledning underveis
Likestillingssenteret får ekstern veiledning etter de har gjennomført instruktørkurs, og kommunene får veiledning av Likestillingssenteret. De fra likestillingssenteret deltar også på møter i kommunene etter behov.

-Vi gir midtveisevaluering, og sluttevaluering 6 uker etter endt kurs. Instruktørene kan også ringe oss når som helst, og vi er tilgjengelig for spørsmål underveis, forteller Solberg.

Veiledningsbiten er viktig påpeker Solberg.

-I mange grupper kommer det opp historier om vold og overgrep. Det som sies på kursen skal bli på kursene, med mindre det kommer inn under meldeplikt eller avvergelsesplikt, men dette er det viktig for instruktørene å få veiledning på.

Instruktørene i Kongsvinger forteller at det er alltid er to instruktører på kursene. Noen ganger kan de fortsette praten med kursdeltagerne på et annet rom, og følge opp videre det deltageren snakket om.

-Instruktørene får tilgang til en nettressurs hos Likestillingssenteret. Der kan de finne materialer og snakke med andre instruktører. Erfaringsdelingen er viktig, påpeker Solberg.

Instruktørene skryter av oppfølgingen og veiledningen de har fått av Likestillingssenteret.

-Likestillingssenteret vil vite når vi starter nye kurs for å være orientert og kunne følge oss opp. Vi har fått veldig bra oppfølging med både midtveis- og sluttevaluering, og så kan vi ringe de når som helst, forteller Sjøenden.

Utvikling
Solberg sier at de får mange tilbakemeldinger fra instruktørene om at de ser en stor utvikling til de som deltar på kurset.

-Spesielt jentene sier ofte at de tørr mer enn før, lettere å sette grense for egen kropp. Hos guttene handler det ofte om at det er kanskje mer uvant for de å snakke om følelser, og at de blir tryggere på å sette ord på ting.

Likestillingssenteret får mange tilbakemeldinger som handler om det å snakke om sinne og følelser, og at kursdeltakerne uttrykker at dette har forandret livene deres.

-Mange sier at nå kan de endelig snakke om sinne og få lov til å vise sinne. Det viktigste da er å lære å regulere sinne for å kunne håndtere det. Det er noe vi snakker mye om på kurset, sier Solberg.

Dette bekrefter også Westby.
-Jeg har ikke vært mye sint etter kurset. Jeg tenker på det vi snakket om på kurset. Jeg får skryt av de andre på at de kjenner ikke igjen meg. Jeg har blitt en helt annen gutt sier de, forteller Westby.

Vi erfarer at det blir lettere for kursdeltagerne å sette grenser, og at de håndterer ting annerledes enn før tilfører Tronbøl.

Solberg forteller at instruktørene gir veiledning til deltagerne på kursene, men det viktigste er diskusjonene og erfaringsutvekslingen mellom deltagerne ved at de løser oppgavene sammen.

-Nye nettverk og vennskap dannes på kursene, og det blir også en sosial arena. I tillegg til at kursene fører til økt kunnskap, sier Solberg.

Alle som har deltatt skal få tilbud om å delta igjen, slik at de kan lære enda mer, men også utvikle nettverk videre. Malnes tilfører at det er mange av kursdeltagerne som prater om kurset i etterkant og spør om det blir nye kurs.

-Ønsker du å delta på neste kurs, spør Sjøenden til Westby. Ja! Svarer han uten betenkeligheter, men legger til så lenge han ikke tar plassen fra andre så.

Se også: Temasider om Helsedirektoratets veileder, om å forebygge vold og overgrep.