Kunnskapsbasert praksis
Å vite at man gir eller får gode tjenester er viktig for oss alle. Som foreldre er vi opptatt av at barna våre får den helsehjelpen som finnes og som er av beste kvalitet. De fleste av oss har også [...]
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
Lillestrøm kommune inkluderer tjenestemottakerne i utlysningsprosessen når vernepleiere og terapeuter skal ansettes i kommunens boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tjenestemottakerne tar også del i jobbintervjuene.
I følge Therese Nordnes Skaret, avdelingsleder for Bemannede Boliger, har Lillestrøm kommune jobbet grundig med Helsedirektoratets veileder, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, det siste året. Det har blant annet resultert i mye idémyldring i seksjonsledergruppen for å synliggjøre avdelingen, få tak i riktige ansatte og ikke minst få nok søkere til utlyste stillinger.
– Det første resultatet av idémyldringen var en Instagramkonto, kalt Unike boliger (kontoen har skiftet navn til: hverdagsglimt_boom), som nettopp skal synliggjøre tjenestene. For det er ikke så mange som vet hvordan det er å jobbe og bo i en bemannet bolig, forteller Skaret.
– Målet har også vært å vise hvor aktiv alle tjenestemottakerne er. Vi deltar på mange aktiviteter og arrangementer ute i samfunnet, og er generelt en aktiv gjeng. Men vi har delt lite av dette på sosiale medier.
Et brukerperspektiv
I opprettelsen av Instagramkontoen samarbeidet Bemannede Boliger med digitaliseringsavdelingen i kommunen for blant annet å få riktige samtykker og sikre at alt legges ut frivillig. Det er ingenting som deles uten samtykke, understreker Skaret. Alle boligene i kommunene har hatt hver sin dag der de har kunnet presentere sin bolig og der alle har kunnet få dele det de vil. I tillegg har det vært gjort intervjuer og ledere er blitt presentert.
– Vi har klart å gjøre det til en levende side. Det har vært viktig for oss å profilere oss.
Neste steg, etter at Instagramkontoen var etablert, var rekruttering, der også Instagram er blitt et viktig element. På Instagramkontoen deler seksjonen ledige stillinger, jobbutlysninger og viser et frem hverdagen til tjenestemottakerne.
Skaret forteller at tilnærmingen i forhold til rekruttering ikke har vært at tjenestemottakerne bor på de ansattes jobb, men at ansatte jobber i hjemmene til tjenestemottakerne. Da er det også naturlig at de er en del av prosessen med å ansette.
Det betyr blant annet at det er laget utlysningstekster som er speilet fra et brukerperspektiv – der beboernes ønsker og behov har laget utgangspunktet for utlysningstekstene. Det er også bakgrunnen for at beboerne er med i jobbintervjuene, noe som det også opplyses om i utlysningen.
Forbereder på forhånd
– Dem vi ansetter, skal ikke jobbe hjemme hos meg, men hos Kristine, Heidi, Marlene og Thorgeir, påpeker Skaret.
Kristine Sandvik Moen, Heidi Opsahl, Marlene Lobben Arlo og Thorgeir Flor bor i ulike bemannende boliger i Lillestrøm. Marlene har blant annet sittet i brukerrådet, og har derfor god trening på å ta avgjørelser og tenke på vegne av flere. Men også de tre andre har vært med, blant annet på intervjuene.
– Ikke alle tjenestemottakere kan være med på intervju, men blant dem som har vært med, har vi på forhånd snakket om at vi må akseptere og tåle at vi snakker om brukergruppene, vi må være klar over at forskjellige mennesker har forskjellige funksjonsnivå, at noen kan prate og noen ikke kan prate, at noen sitter i rullestol og noen går på to bein, forteller Skaret.
– Vi har også på forhånd snakket sammen om hvordan vi skal omtale dem som bor i boligene, og der har det vært litt forskjellig. Heidi var for eksempel med på et av de første intervjuene, og da ville hun at vi skulle bruke bruker som et ord. Det er hun vant til, og det synes hun representerer dem hun bor sammen med. Så da gjorde vi det på det intervjuet. På neste intervju var Kristine med, og da snakket vi om beboere.
Skaret understreker at det er viktig at en bruker begreper som tjenestemottakerne kan relatere seg til, slik at de føler eierskap og inkludering i intervjuene.
Intervju som samtale
I forberedelsene til jobbintervjuene har en også snakket om bruk av tvang og hva kapittel ni innebærer, og at dette handler om ikke å utsette seg selv eller andre for fare. Skaret poengterer at de som er med på intervjuene, må være klar over at det også snakkes om det under et intervju. Ellers er det helt greit for beboerne å stille de spørsmålene som de vil, noe som også den som er innkalt til intervjuet, blir gjort oppmerksom på.
– Dere har stilt litt forskjellige spørsmål og har ulike behov til hva som er viktig å vite mer om, sier Skaret med henvisning til beboerne.
– Og så ser vi veldig tydelig på dem som kommer på intervjuene, hvor godt de takler at det sitter andre der, og om de henvender seg direkte til tjenestemottakerne når dere stiller spørsmål til dem.
Her skyter Marlene Arlo inn og sier at det var veldig fint da jobbsøkerne spurte henne om noe, istedenfor at det bare var hun som spurte dem.
– De spurte om hvordan jeg trives i boligen, oppgir Marlene som et eksempel. Hun synes også at det var positivt at intervjuene ble gjennomført mer som en vanlig samtale.
Skaret bekrefter at jobbintervjuene blir lagt opp som en samtale der hun selv begynner med å spørre om hva jobbsøkeren tenker er god livskvalitet, både generelt, for sin egen del og med tanke på dem som bor i boligene. I forlengelsen stiller hun gjerne spørsmålet også til tjenestemottakeren som er med på intervjuet, hva livskvalitet er for dem.
Lærerikt og spennende
De beboerne som har deltatt i rekrutteringsprosessen og vært med under intervjuene, er alle positive til at de selv får være med.
– Jeg synes det er spennende å være med. Og det er veldig fint at vi har en slik samling der vi snakker om at ikke alle er like. Da jeg var med på intervjuet, var det en som ikke dukket opp, forteller Thorgeir Flor.
Heidi Opsahl synes det var veldig lærerikt å være med og skulle gjerne vært med på flere.
– Jeg var også med på en fagdag som jeg synes var veldig bra. Vi snakket om brukermedvirkning, som jeg synes er et vanskelig ord, men nå forstår jeg det bedre. Da vi ble spurt om vi ville være med på jobbintervju, ble jeg veldig overrasket over at det bare var jeg som ville fra min bolig, sier hun.
– Det har vært fint og gøy å være med. For meg var det viktig at de som har søkt jobb er med på ting, bemerker Kristine Sandvik Moen.
For Marlene Arlo er det viktig at personalet hører på henne. Hun vil at de skal snakke til henne som om de var venner. I det ligger det også at hun er opptatt av tillit. – Personalet skal ikke si noe om andre til meg og omvendt. Alle skal være trygge.
Rekordmange søkere
I utlysningen av de nye stillingene gikk kommunen stort ut. Det ble søkt samlet etter vernepleiere/terapeuter ved alle de bemannede boligene i kommunen der det var behov. Ikke alle boligene hadde ubesatte stillinger, men til intervjuene tenkte en at beboerne som blir med, representerer alle boligene. Derfor var blant annet Kristine med på et intervju selv om det ikke ble utlyst en stilling ved hennes bolig.
Resultatet av satsingen var rekordmange søkere, med til sammen 42 søkere, der 22 gjennomførte intervjuer, alle med deltakelse fra beboere. Hittil er ni stillinger blitt besatt. Som en bieffekt av stillingsutlysningen, har også Instagramkontoen vokst betraktelig. – Det har på flere måter vært en veldig vellykket prosess, konstaterer Skaret.
For Ellen Endsjø, som er seksjonsleder for Sørvald boliger, har det vært spennende å ha tjenestemottakerne med i rekrutteringsprosessen. Hun har hatt Thorgeir Flor med på et intervju, og hun opplever at det har gitt dem en god relasjon.
– Nå er dessverre vi en av boligene som ikke fikk en kandidat denne runden, men Thorgeir og jeg føler at vi har bidratt til andre boliger, så vi er fornøyd sånn sett, sier Endsjø.
En første start
Abida Pajic er seksjonsleder for Sørli boliger, som var en av dem som fikk en stilling besatt. Hun har selv deltatt på to intervjuer blant annet med Kristine Sandvik Moen og Marlene Arlo.
– Jeg synes det har vært lærerikt, og så har jeg «vunnet» én, Den boligen jeg leder, er i startfasen, og vi trenger en del ansatte, forteller Pajic.
– Vi merket at dette gir en annen setting. Det var fint at beboere fikk prate om og stille spørsmål basert på sine behov.
For Lillestrøm kommune er dette en start. Målet er at det fremover fortsatt skal lages utlysningstekster sammen med tjenestemottakerne og at de skal være med i hele prosessen. Spesielt gjelder det ved store stillinger og nøkkelpersoner.
For andre kommuner som kunne tenke seg å involvere beboere i rekrutteringsprosessen fremhever Therese Nordnes Skaret at det er viktig å snakke sammen før et jobbintervju der en lander litt på begreper og hva som skjer i intervjuet. Og så er det viktig at de er med på hele prosessen.
Les også: Temasider om Helsedirektoratets veileder.
--------
Foto: .F.v: Beboer Heidi Opsahl, avdelingsleder Therese Nordnes Skaret, seksjonsleder Ellen Endsjø, beboer Thorgeir Flor, seksjonsleder Abida Pajic, beboer Marlene Lobben Arlo, beboer Kristine Sandvik Moen og miljøarbeider Karen Lauten.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».