Trondheim kommune fatter tjenestebeskrivende vedtak på tjenester som vedkommende har behov for, men der vi er usikre på behovet er det vanskelig å beskrive tjenesten. Da fattes det nå først et kartleggingsvedtak, slik at de tjenestebeskrivende vedtakene etter hvert blir mer presise. Det forklarer Bente Blekken, rådgiver i Bo- og aktivitetstilbudet i Trondheim kommune.

Bakgrunnen for de nye rutinene for kartleggingsvedtak var et behov for å endre på etablert praksis med standardiserte kartleggingsvedtak som var for rundt formulert. Den tidligere praksisen ivaretok ikke rettssikkerheten til tjenestemottakere godt nok, forteller Blekken.

– Vi som tjenesteytere har kunnet ta oss ganske store friheter innenfor det vedtaket som har foreligget, og si at vi er innenfor. Det vi nå jobber med, er at kartleggingsvedtakene skal bli mer tilpasset den enkelte tjenestemottaker, sier hun.

– I tillegg ønsker vi at kartleggingsvedtakene skal sikre en god prosess med pårørende og tjenestemottaker selv, at de også blir involvert i utformingen av vedtaket.

Seks måneder
Trondheim, som andre store kommuner, får kontinuerlig mange nye tjenestemottakere, noen rett fra foreldrehjemmet, mens andre har vært innom en barnebolig. På papiret ble deres behov også tidligere synliggjort, men ifølge Blekken, viste egentlig ikke tjenestene hva dette behovet var før de ble tildelt en bolig og hadde bodd der en stund.

– Det vi gjør nå, er at istedenfor at Helse- og velferdskontoret har ansvar for all kartlegging, så tar de nå en første kartlegging, og deretter følger utøverenheten opp med en ytterligere kartlegging over en halvårsperiode, forklarer Blekken.

Eva Margrethe Bye, avdelingsleder for Helse- og velferdskontoret, legger til at en første kartleggingsperiode på seks måneder ansees å være en grei periode, men det finnes muligheter til å forlenge kartleggingsperioden om det er nødvendig.

– Dersom det er behov for spesifikke vedtak knyttet til for eksempel helse, så blir disse vedtakene sikret for at brukeren får de tjenestene som han eller hun skal ha ut fra sine rettigheter og behov. Alt blir ikke nødvendigvis pakket inn i et kartleggingsvedtak, forklarer Bye.

Gir bedre vedtak
Etter kartleggingsperioden skal tjenesteutøvere sammen med forvaltningskontoret, pårørende og eventuelt bruker komme frem til sluttresultatet som blir vedtaket. Blekken peker på at en ofte ikke har informasjon på et tidlig tidspunkt. Det gjør det vanskelig å treffe når bruker mottar tjenestene. Hun tror det er derfor at det har utviklet seg en praksis med runde vedtak.

– Nå gir vi oss selv litt bedre tid, samtidig som vi gir utøvere et større ansvar for kartleggingen, sier Blekken.

Resultatet er større treffsikkerhet. Mange av dem som kartlegges, kommer ofte fra foreldrehjemmet og tjenesten gjør seg gjerne en formening om hvor selvstendige de er, men når de flytter inn i egen bolig, kan det dukke opp helt andre forhold som ikke kom opp i kartlegging.

– Du har kanskje bodd hjemme til du er noen og tjue, og så skal du plutselig flytte for deg selv. Det kan jo hende at vi finner ut at du selv kan gjøre mer enn vi trodde i utgangspunktet, eller så kan det være at vi finner ut at foreldrene ha kompensert så mye at du trenger mer bistand enn vi trodde.

Blekken understreker at et viktig aspekt er å kartlegge hva den enkelte bruker kan utvikle seg på og hvordan bli enda mer selvstendig. Det er ikke slik at vedtaket som er fattet i løpet av de første seks månedene, ligger fast. Det er bare starten, og en må fortsette å kartlegge. Da blir det etter de vanlige prosedyrene til Trondheim kommune gjennom kvartalsrapporter. De ivaretar den kontinuerlige evalueringen.

Kontinuerlig tilpasning
Kommunen har ikke holdt på veldig lenge med den nye kartleggingsprosessen og har derfor heller ikke et stort erfaringsgrunnlag som viser om det fungerer etter hensikten. Men tilbakemeldingen fra avdelingen har vært positive. Den nye ordningen skaper et bedre samarbeidsklima.

Økt brukermedvirkning styrker også vedtakene mener Blekken, men legger til at det ikke er slik at brukermedvirkning trumfes gjennom for eksempel overfor en bruker som ikke har forutsetninger til å delta eller en pårørende som er utslitt og som ikke orker å være involvert i stor grad.

– På den annen side er det noen tjenestemottakere og pårørende som ønsker å være helt på og har mye å si og bidra med. Men alle må ikke. Det er en individuell vurdering, som vi hele tiden tilpasser.

Bye forteller at det i sin tid, før de nye kartleggingsrutinene ble innført, var tjenesteytere som initierte brukerinvolveringen. Begrunnelsen var blant annet en opplevelse av at det ble fattet vedtak basert på kartlegging i foreldrehjemmet, men da brukerne flyttet inn i egen bolig, viste det seg at det var helt andre behov enn det som var blitt kartlagt.

– Da opplevde tjenesteyterne gjerne at det var vanskeligere å samhandle med blant annet pårørende om de egentlige behovene. Vi traff rett og slett ikke riktig fordi rammene rundt kartleggingsperioden var helt annerledes.

Også språket har det vært jobbet mye med i den nye kartleggingsprosessen, der klart språk blir prioritert og fremmedord og uforståelig faguttrykk i størst mulig grad unngås.

Bygger på eldre rutine
Denne nye kartleggingsprosessen startet egentlig opp for lenge siden forteller Blekken, men ble den gang ikke tatt i bruk. Først etter et tilsyn for et par år tilbake, da Statsforvalteren påpekte at kommunen ikke ivaretok rettsikkerheten i vedtakene, bestemte Trondheim kommune å igangsette et arbeid med å bedre rutinene.

– Det var da vi startet prosessen med å se hvordan vi kunne sikre rettssikkerheten, at vi fant den gamle rutinen. Den hadde mye av de samme intensjonene, men var altså ikke tatt i bruk. Vi finpusset på den, jobbet sammen med tjenesteytere og forvaltningskontoret og fant frem til en felles forståelse.

Den nye prosedyren ble deretter innført i utøvernes helhetlige personforløp, som det kalles i Trondheim. Det har foreløpig ikke vært gjennomfør en evaluering av den nye kartleggingsprosessen. Ikke desto mindre ser både Blekken og Bye at dette må kunne ha stor overføringsverdi til andre kommuner.