Kunnskapsbasert praksis
Å vite at man gir eller får gode tjenester er viktig for oss alle. Som foreldre er vi opptatt av at barna våre får den helsehjelpen som finnes og som er av beste kvalitet. De fleste av oss har også [...]
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
Vi forenkler gjerne vår oppfatning av våre medmennesker gjennom stereotypier, f. eks. i kategorier basert på forestillinger om egenskaper knyttet til nasjonalitet, alder, yrke, utseende o.a. Kategorisering kan være nyttig, men også unødig begrensende.
I helsevesenet eksisterer en lang tradisjon for kategorisering av sykdommer og relaterte helseproblemer. Denne inndelingen forandres etter hvert som en får ny kunnskap. Den faglige og historiske tradisjonen kan føres tilbake til arbeider av den svenske botanikeren og legen Carl von Linnè, som midt på 1700-tallet utarbeidet et detaljert system for inndeling av planter (1753) og dyr (1758) i ordener og klasser slik at hver art ble innordnet på en bestemt plass i et system på tilsvarende måte som et slektstre. Linné klarte faktisk å publisere beskrivelser av samtlige arter som var kjente for vitenskapen på hans tid.
Carl von Linnè’s Systema naturae (1758) oppbevares ved Universitetet i Uppsala.
Senere er det utviklet et stort antall klassifikasjonssystemer med en struktur for innordning av kategorier i klasser og grupper i samsvar med etablerte kriterier.
Diagnoser og helsetilstander
Helsepersonell samler opplysninger om ulike plager (symptomer) og observasjoner (f eks hudforandringer, blodtrykk, laboratoriesvar osv) av mennesker med tanke på å identifisere en helsetilstand, eller en diagnose hos individet. Betegnelsen diagnose kan ha litt ulike betydninger: 1 En sykdoms natur og egenskaper. 2 En konklusjon eller beslutning basert på en medisinsk (diagnostisk) utredning 3 Mer generelt: Identifisering av ethvert problem: Diagnosen var et tilstoppet rør.
Ordet diagnose kommer fra gresk med betydningen et skille mellom to muligheter. I dag omtales dette heller som differensialdiagnose, eller alternativer som vurderes opp mot hverandre som ledd i utredningen av en pasient. Ut fra forskning og erfaring vil det ofte være mulig å si noe om hvordan tilstander beskrevet som diagnoser vil utvikle seg på kort og lang sikt, samt hvilke muligheter som foreligger av behandlingstiltak og hvilke effekter som kan forventes over tid (prognose). Denne tilnærmingen til sykdom og helseproblemer er veletablert og har vist seg nyttig. Det kan likevel reises begrunnet kritikk i forhold til hvorvidt en ser mennesket ”bak” diagnosen som et helt menneske. Alvorlige diagnoser, som for eksempel psykisk utviklingshemming, kan føre til negativ oppmerksomhet for den det gjelder. Mennesker som får bestemte diagnoser kan oppnå både fordeler og ulemper. Enkelte diagnoser gir rettigheter til trygd, erstatning fra forsikringsselskaper eller fritak for tjeneste.
Å telle riktig
Vår forståelse av mennesker og våre omgivelser bygges opp gradvis gjennom begreper med definisjoner. Vi bygger opp vår forståelse av omgivelsene gjennom å forstå sammenhenger mellom begreper som allerede er definert. Det kan være gode grunner til å spørre om hvor utbredt et fenomen er i våre omgivelser. Da må vi telle riktig. Det er faktisk ikke alltid like enkelt. Ett problem er å unngå å telle det samme flere ganger. Da er vi raskt inne på området statistikk. Se eksempelvis på denne siden til Wikipedia
For å illustrere ett problem med å telle, kan vi velge eksempelet dødsårsaker. En person får hjerteinfarkt og dør ved at hjertemuskelen svikter som følge av sviktende blodtilførsel til et område i hjertet. Personen hadde kanskje diabetes, var overvektig og røykte. Hva var dødsårsaken?
For å komme til enighet om hva en snakker om, kan det være nødvendig å kunne vise til en felles definisjon og et regelverk. Det vil de fleste være enige om. Hvilke definisjoner og regler som skal gjelde, kan det derimot være stor uenighet om. Det fører til at vi mer eller mindre tvinges til å plassere det vi kan observere i båser. Innen idrettskonkurranser er det i hovedsak greie regler for å vurdere en prestasjon, f eks telle målskåringer, lengde og tid. Bedømmelse av stil i skihopping og utførelse av kunstløp kan være vanskeligere. Her er det rom for noe skjønn innenfor spesielle kriterier og utregningsregler. Slik er det på mange områder som omhandler vår yteevne og helsetilstand. Vi merker oss at vi altså er i stand til å karakterisere en egenskap ved et individ, f. eks. i forhold til å mestre omgivelsene på idrettsbanen eller i hverdagen. Det hersker imidlertid utbredt motstand mot å la en eneste egenskap beskrive et menneske, spesielt i aksen bra/dårlig.
CRPD og statistikk
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), artikkel 31 sier at: «Partene forplikter seg til å innhente hensiktsmessig informasjon, herunder statistiske data og forskningsdata, som setter dem i stand til å utforme og gjennomføre politikk som gir denne konvensjon virkning.» Utvalget for NOU 2016:17 gjentok flere ganger at slike data ikke finnes om utviklingshemming (NOU 2016:17). Når slike data ikke finnes eller innhentes, gir det en svekket oversikt og situasjonsbeskrivelse, som i neste omgang gir usikkerhet og mindre treffsikkerhet når det gjelder å foreslå tiltak (Meld. St. 8 (2022-2023)). Selv om konvensjonen tydelig sier at partene skal ha oversikt over helsestatus og statistikk har mange land, inkludert Norge, ikke tilstrekkelige registerdata til å oppfylle dette. Prevalensstudier og oversikt over behandlingsformer og treffsikre tiltak er viktige for å kunne beregne og dimensjonere bærekraftige tjenester for personer med utviklingshemming.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».