4. januar 2017 - Tema og fagområde > Diagnose

Diagnose: Klassifikasjon og funksjonsevne, ICF

WHO publiserte Den internasjonale klassifikasjonen av funksjon, funksjonshemming og helse, ICF, i 2001. Den ble utgitt for første gang på norsk i 2003. ICF har til hensikt å opprette et felles idegrunnlag og språk for å beskrive helse og helserelaterte forhold.

Idegrunnlaget for ICF er at alle kroppsfunksjoner (inkludert mentale), aktiviteter og deltakelse omfattes av paraplybetegnelsen funksjon. Funksjonshemming er en paraplybetegnelse for funksjonsavvik. Mentale funksjoner inndeles etter overordnede mental funksjoner og spesifikke mentale funksjoner. Den første delen inkluderer bevissthetsfunksjoner, orienteringsfunksjoner, intellektuelle funksjoner, overordnede psykososiale funksjoner, temperament og personlighet, energi og handlekraft og søvn. Spesifikke mentale funksjoner inkluderer oppmerksomhet, hukommelse, psykomotoriske funksjoner, emosjonelle (følelser) funksjoner, tenkefunksjoner, høyere kognitive funksjoner (f eks beslutninger, planlegging med mer), mentale språkfunksjoner, regnefunksjoner, styring av sammensatte bevegelser, samt selvopplevelse og tidsoppfatning. Evne til sosial deltakelse avhenger av hvordan nedsatt funksjonsevne møtes av miljøet. Redaksjonen for ICF er i ferd med å utarbeide kriterier for objektiv måling av funksjonsnivå. ICF tilbyr et begrepsapparat omkring funksjonsevne i tilknytning til aktiviteter og omgivelser som har relevans til funksjonshindere ved psykisk utviklingshemming.

Les mer om ICF ved å trykke på denne linken