Det startet i 2014.
Yvonne, som er utdannet vernepleier, var fagkonsulent ved en bolig i Asker. Der var det satt i gang et styrings- og motivasjonssystem for flere brukere. Dette er systemer som skal motivere brukere til å gjøre huslige oppgaver og andre aktiviteter. Hver bruker hadde en egen plan med oppgaver og aktiviteter som skulle gjøres. Når oppgavene var utført fikk brukerne belønning.
− Vi så at dette fungerte godt og at brukerne ble mer selvstendige, forteller Yvonne.
Likevel var ikke løsningen optimal.
− Brukerne glemte å se på planen. Dette førte til at de ikke kom i gang med det de skulle. Vårt ønske var at brukerne skulle komme i gang på egenhånd, slik at de slapp å vente på tjenesteyterne, sier Yvonne.
− Mange med utviklingshemming har såkalte «igangsettings-vansker» og vansker med å planlegge egen hverdag. De kan i utgangspunktet ha veldig mange ferdigheter, det er bare det at de ikke klarer å komme i gang, forklarer prosjektveileder Pål Skogstad.
På bakgrunn av dette fikk han en idé. Hva skjedde dersom de flyttet dags- og ukeplanene over på apper på en iPad? Ved å bruke iPad kunne brukerne få et varsel når det var tid for å gjøre en oppgave eller en aktivitet.
− Denne ideen førte til at vi teste to ulike apper. Resultatene ble så gode at vi valgte å søke om prosjektmidler for å gå mer i dybden, forteller Yvonne.

Da de lette etter lignende studier i Norge og i utlandet fant de heller ingenting tilsvarende.
− Det gjorde at vi tente på alle pluggene, for dette var noe nytt, legge hun til.
− Det finnes en del apper som er brukt til læring, for eksempel til lesing og skriving, men ikke for å komme i gang med dusjing, støvsuging eller andre aktiviteter, sier Pål.
Yvonne og Pål søkte om støtte fra Helsedirektoratet. Prosjektmidlene ble innvilget og Helsedirektoratet har gitt støtte til prosjektet flere ganger siden oppstarten.

Gammel metode – ny innpakning
Dagsplaner og adferdsavtaler er ikke et nytt verktøy, men Yvonne og Pål fant ingen studier på bruk av adferdsavtaler på iPad. Deres hypotese var at brukerne ville bli bedre til å sette i gang med oppgaver og aktiviteter på egenhånd dersom de brukte iPad. Men de visste at det ikke bare var å gi en bruker en iPad og vente på resultater. Før brukerne ble introdusert for iPaden var det en stor jobb som måtte gjøres.
− Vi brukte mye tid på å kartlegge hvilke ferdigheter brukerne faktisk hadde og hva de trengte hjelp til. Vi måtte også finne ut i hvor stor grad de klarte å sette i gang en oppgave eller aktivitet på egenhånd, forteller Yvonne.
De oppdaget også at noen brukere hadde blitt overvurdert.
− Det viste seg at noen av brukerne ikke hadde forutsetninger for å følge de verbale instruksjonene eller beskjedene som blir gitt, sier Pål.
− Mange av brukerne hadde et godt språk, men det er ikke dermed sagt at de forstår innholdet i alt som sies, legger Yvonne til.

Etter å ha kartlagt brukernes ferdigheter brukte de mye tid på å lære brukerne hvordan de skulle utføre de ulike oppgavene og aktivitetene. For å få til dette tok de i bruk alternative teknikker.  
− I stedet for å gi beskjeder eller instruksjoner, brukte vi mye håndledelse. Håndledelsen ble etter hvert trappet ned og brukerne ble etter litt tid i stand til å gjøre lange adferdskjeder alene, forteller Yvonne.

Hun og Pål brukte også mye tid på opplæring og veiledning av de ansatte. For å ha et sammenligningsgrunnlag ble resultatene fra studien med bruk av iPad og apper målt opp mot ordinært tjenestetilbud. Det ble blant annet målt hvor mye tid de ansatte brukte sammen med brukerne, hvor aktive brukerne var, grad av selvstendighet og mengden uønsket adferd.
− Ved ordinære tjenester avviste brukerne veldig mange av tilbudene de fikk. Det førte igjen til at brukerne gjorde veldig lite. På forhånd hadde vi ikke trodd at aktiviteten i en standard tjenestebolig var så lav. Brukerne gjorde nesten ingenting, og aktivitetsnivået var så lavt at det nesten var kritisk, forteller Yvonne.

Selvstendig og aktiv
Etter en periode med ordinært tjenestetilbud ble brukerne introdusert for adferdsavtaler på iPad. Resultatene de fikk overrasket både Yvonne, Pål og de ansatte ved boligene.
− Brukernes aktivitet øke noe voldsomt. Vi ble overrasket over at det var så stor forskjell på ordinære tjenester og tjenester med bruk av adferdsavtaler på iPad, sier Yvonne.
Et annet funn som overrasket dem var økningen i tiden de ansatte brukte sammen med brukerne.
− Med ordinært tjenestetilbud, eller vanlig betingelser, var samhandlingstiden mellom de ansatte og brukerne på rundt ti prosent. Det betyr at de som er på jobb bare bruker ti prosent av tiden sammen med brukeren. Med tiltaksbetingelser økte dette til 80-90 prosent, forteller Pål.

Det tok heller ikke lang tid før brukerne ble mer selvstendige og viste at de var i stand til å utføre mange oppgaver. En bruker lærte seg å vaske og tørke støv – helt på egenhånd.
− Denne brukeren fikk veldig mye hjelp før. Vi gikk inn med full håndledelse og viste brukeren hvordan man fukter og vrir opp en klut, og hvordan bevege kluten. Før måtte denne brukeren ha mange beskjeder under vaskingen. Til slutt trengte vi ikke å gi en eneste beskjed. Personalet ble helt sjokkerte da de så dette, de hadde aldri trodd at denne brukeren skulle klare å vaske så mye selv, forteller Yvonne.
At brukerne ble mer selvstendige og mer aktive var ikke de eneste positive effektene de så. Det ble også mindre utfordrende adferd.
− Hos to av brukerne var det mye skadelig og utfordrende adferd. Dersom prosjektet ikke hadde fungert hadde det nok blitt fattet tvangsvedtak. Heldigvis traff vi veldig godt på tiltakene våre, sier Yvonne.
− Før brukte flere av brukerne den tiden de skulle slappe av på, til uønsket og skadelig adferd. Nå vet vi at det skjer i mye mindre grad og at de faktisk er i stand til å slappe av eller holde på med en aktivitet når de er alene, sier Pål.

Bedre psykisk helse
Både personalet og brukerne er veldig fornøyd med bruk av adferdsavtaler på iPad.
− Før brukerne fikk iPad fortalte de at de hadde det bra og at de gjorde mye. Likevel ser vi på de objektive dataene at det nok ikke stemmer. De gjorde veldig lite og adferden deres tilsa at de ikke hadde det noe bra. Etter å ha prøvd adferdsavtale på iPad sa de også at de hadde det bra. De ville heller ikke slutte med adferdsavtale på iPad, sier Yvonne.
− Vi har ikke data på det, men personalet sier at brukerne både smiler og snakker mer nå enn før. Det virker rett og slett som om brukerne er mer fornøyde. Før de fikk adferdsavtale på iPad så sa de at de hadde det bra, men det så ikke sånn ut, sier Pål.
− Vi tok også data på hvor sosiale brukerne var før og etter de fikk adferdsavtale på iPad. Tallene viser at de var veldig mye alene da de hadde ordinære tjenester. De isolerte seg i høy grad. Da de fikk iPad ble tallene det stikk motsatte, og det sier igjen mye om psykisk helse, sier Yvonne.
− Og tallene vi har på utfordrende adferd er også en indikator på psykisk helse. Hvis vi ser på scoren for uønsket adferd så er det en veldig stor forskjell på før og etter bruk av iPad. Så alle dataene, både når det gjelder adferd og aktivitetsnivå, tilsier at brukerne har det bedre nå, sier Pål.

Selvbestemmelse og valg
Både utseende og innholdet i adferdsavtalene er utformet etter hver enkelt brukers ønske, behov og interesse.
− Noen brukere likte mye tekst, mens andre likte bilder. Noen synes også det var gøy å selv ta bildene som skulle brukes, forteller Yvonne.
Under kartleggingen av brukerne prøvde de også å finne ut hva de ulike brukerne likte å gjøre. De ville også gi de mulighet til å velge hvilke aktiviteter de skulle holde på med.
− Mye av det som står i atferdsavtalen er bestemt på forhånd, både oppgaver og fritidsaktiviteter.  Vi la til rette for at brukerne skulle få velge. Vi har erfart at dersom en bruker blir spurt om hva han vil gjøre, så velger brukeren ofte det samme hver gang. Men dersom brukerne får presentert de ulike valgene via bilder, blir det en mye større variasjon. Det samme gjelder hva de velger å spise.
− Personalet har ofte en tanke om hva brukerne liker og ikke liker, men ofte så er det sånn at det egentlig er et fastkjørt mønster, legger Pål til.

Men i utformingen av brukernes adferdsavtaler har de også vært bevisste på at de ikke bare kan lytte til brukerne.
− Brukermedvirkning er ganske komplisert. Vi kan ikke sette vår lit til absolutt alt en bruker sier. Jeg har opplevd flere ganger at en bruker først har avslått en aktivitet, men etter å ha holdt på med aktiviteten i ti sekunder storkoser personen seg. Mange av brukerne har lært seg at det er best å si nei når de får tilbud om noe fordi det alltid er et krav i den andre enden, sier Pål.
− Ofte er det slik at de ikke forstår hva de avviser. De avviser aktiviteter når de bruker iPad også, men da er det mer reelt fordi de har forstått hva aktiviteten innebærer, legger Yvonne til.

Det var viktig for Yvonne og Pål at brukerne også skulle ha en god fritid. Derfor ble fritidsaktiviteter lagt inn som «oppgaver».
− Mange av de oppgavene vi legger inn kunne likeså godt vært belønninger. En bruker kan for eksempel ha bowling på planen – noe som er det morsomste han vet. Så vi har fokus på at det skal være veldig mange morsomme oppgaver for å styrke tilknytningen til dette systemet, sier Pål.

Etiske problemstillinger
Under prosjektet oppsto det flere etiske utfordringer.
− Vi brukte mye tid på å diskutere de etiske utfordringene. Det viktigste var uansett å sørge for at brukerne fikk dekket de primære behovene da de hadde ordinært tjenestetilbud. Vi sørget for at sikkerhet, ernæring og hygiene ble ivaretatt, forteller Yvonne.
Hun forteller også at de under de ordinære tjenestene fortløpende vurderte om det var forsvarlig å fortsette med prosjektet. En annen etisk utfordring var selve appene de brukte.
− Noen av appene vi brukte hadde funksjoner som gjorde det mulig å overvåke brukerne. Disse valgte vi å ikke bruke. Det var et veldig bevisst valg! Vi kunne ikke sitte på vaktrommet å følge med på hva brukerne gjorde og ikke gjorde. Det fører til at man må stole på brukerne og stole på at når de har merket en oppgave som utført, så har de gjort den. Vi kan for eksempel se som om brukeren har hengt opp klær, men dersom en oppgave ikke gir et synlig «produkt» så er det brukerens ord som gjelder, sier Yvonne.

Mindre sårbart
Yvonne og Pål mener hverdagen til både brukerne og de ansatte har blitt lettere etter at de begynte å bruke adferdsavtaler på iPad.
− Mange brukere trenger veldig detaljerte beskrivelser av oppgavene de skal gjøre. Et eksempel på dette er beskrivelse av hvilken rekkefølge man skal gjøre ting i. Dette er også til stor hjelp for personalet. De blir, ved å følge de detaljerte beskrivelsene, i stand til å jobbe likt. Det fører igjen til at brukeren raskere blir selvstendige og slipper mye frustrasjon. Det blir mer forutsigbart og de får en større mestringsfølelse, sier Yvonne.
− Når brukerne blir mer selvstendige blir de også mindre sårbare. Brukerne vet hva de skal gjøre, uavhengig om en ansatt kjenner brukeren godt eller ikke, legger hun til.
− Dette er gjerne brukere som har mange å forholde seg til. Personalet gir beskjed på ulik måte og gir ulik hjelp, så det er egentlig et under at brukerne lærer noe som helst, sier Pål.

De har også fått tilbakemeldinger fra de ansatte at arbeidshverdagen har blitt mindre frustrerende.
− De ansatte syntes det var både frustrerende og leit at brukerne gjorde lite og hadde den hverdagen de hadde. Men de ansatte hadde ikke verktøyene til å gjøre noe med det. Etter at systemet med adferdsavtaler på app ble innført har de ansatte fått en ny arbeidshverdag. De føler at de gjør en god jobb og at de hjelper brukerne til å få en bedre livskvalitet og til å være mer sosiale, sier Yvonne.
− Det er en frustrerende arbeidssituasjon når du kommer med flere tilbud, men bare blir avvist, sier Pål.
− Når du har en slik arbeidshverdag så blir du bekymret for brukerne, legger Yvonne til.
Personalet har også fått muligheten til bruke tiden på jobb mer effektivt.
− Ressursene blir brukt på en bedre måte når brukerne klarer å starte oppgaver selv. Det gir personalet mulighet til å bruke tiden sammen med brukeren bedre. Brukerne får hjelp fra de ansatte til de oppgavene som de faktisk trenger hjelp til. Det betyr også at det blir mer tid til sosiale aktiviteter. Det bidrar også til å snu trenden med at hver gang personalet kommer til brukeren så er det et krav som skal oppfylles, sier Yvonne.

− Hun er så fornøyd!
En av dem som har fått adferdsavtale på iPad er 23 år gamle Jenny Tørnby Nilsen. Hennes mor, Anette Tørnby Johnsen har bare positive erfaringer med datterens bruk av iPad.
− Både mannen min og jeg er veldig positive til styringsredskaper. Da hun bodde hjemme hadde hun en uketavle, og den så vi at fungerte godt. Å ha struktur i hverdagen fungerte veldig godt for henne, forteller mamma Anette.
Da hun flyttet til en bolig for tre år siden forsøkte de derfor å videreføre et slikt system.
− Vi søkte om MEMOplanner fra hjelpemiddelsentralen. Den viste seg å være tungvint å bruke.  I tillegg var personalet utrygge på det og kviet seg for å bruke det, forteller Anette.
De prøvde ulike ting, men ingenting fungerte skikkelig godt. Det var da de hørte om prosjektet med bruk av iPad.
− Jenny mestrer iPaden veldig bra, i tillegg opplever vi at hun er sterk visuelt. Derfor ble vi veldig positive til dette. Vi så også at personalet glødet for dette, og det er jo en viktig forutsetning for at det skal lykkes, sier Anette.
Det tok ikke lang tid før de så resultater.  
− Etter at hun begynte med adferdsavtaler på iPad har hun blitt mye mer selvstendig. Hun virker også mye tryggere på det hun skal utføre. Hun har også blitt mye mer selvgående. Nå setter hun for eksempel inn i oppvaskmaskinen helt av seg selv, hun trenger ikke å få beskjed om det, forteller Anette.
For Jenny er det ikke et alternativ å slutte med adferdsavtaler på iPad.
− Hun er veldig fornøy og veldig stolt. Når hun har nådde et mål så ringer hun oss på FaceTime for vise oss det. Det er veldig gøy, sier Anette.
Jenny er heller ikke den eneste som er fornøyd.
− Vi ser at personalet er veldig engasjerte. Jeg har opplevd at personalet har fått tårer i øynene fordi de er så rørt over hva Jenny får til, forteller Anette.
Hun opplever også at personalet nå har en bedre forståelse av Jennys muligheter og begrensninger.
− Gjennom dette prosjektet oppdaget de hvilke ting Jenny ikke får til. At de oppdaget dette førte til at de lett kunne hjelpe henne ved å bruke håndledelse, sier Anette.
Hun ser også at datteren har fått en sterkere mestringsfølelse.
− Hun er så fornøyd! Hun er så fornøyd når hun mestrer.

Ingen «quic fix»
Men selv om prosjektet viser mange gode resultater er det viktig for Yvonne og Pål å påpeke at det ligger mye jobb bak.
− Dette er ingen «quick fix». Det ligger en enorm jobb med både kartlegging og veiledning bak. Det er dessverre ikke slik at når vi har kartlagt behovene for én bruker, så tar det kortere tid å kartlegge den neste, sier Pål.
− Men vi mener dette forarbeidet er en jobb som bør gjøres uansett når man jobber med personer med spesielle behov. Det handler egentlig om individuelt tilrettelagte behov, sier Yvonne.
Selv om forarbeidet tar lang tid og krever mye jobb, har Yvonne fått tilbakemelding fra personalet at jobben blir mye lettere når prosjektet først har kommet i gang.
Siden 2014 har fem brukere prøvd adferdsavtaler på iPad. Alle bruker fortsatt dette systemet i dag. Under hele prosjektperioden har brukerne hatt mulighet til å trekke seg, men alle fullførte. Da prosjektperioden var over hadde ingen av brukerne ønske om å slutte med adferdsavtale på ipad. Både under og etter prosjektperioden har Yvonne og Pål fått gode tilbakemeldinger, både fra brukerne selv, pårørende og tjenesteytere.