Barns ansvar
Barn og voksne kan komme til å skade ting eller andre personer. For eksempel kan et barn på sykkel komme bort i en bil ved et uhell og skraper opp lakken. Eller vi kan tenke oss ungdommer som tagger på veggene på en skole. Avhengig av barnets alder, utvikling, hva som har skjedd og foreldrenes tilsyn kan barnet, foreldrene eller begge få erstatningsansvar. Dette er regulert i lov om skadeserstatning.

Link til lovdata her

Barn kan få erstatningsansvar for skade som de gjør forsettlig eller uaktsomt. Forsettlig betyr at handlingen var bevisst eller planlagt. Lov om skadeserstatning § 1-1 lyder slik:
Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.

Det kreves som alltid ved erstatning at det er årsakssammenheng mellom handlingen som er gjort og skaden som er oppstått.

Barn får større erstatningsansvar ut fra sin alder og utvikling, ut fra den uaktsomheten som er vist og situasjonen forøvrig. For barn under skolealder vil det vanligvis ikke bli pålagt erstatningsansvar, mens barn over ca 10 år kan få erstatningsansvar. Ungdommer over 15 år er strafferettslig ansvarlig, og erstatningsansvaret vil stort sett være det samme som for voksne.

Foreldrenes ansvar for barns skade
Foreldre kan få erstatningsansvar for skader om de har hatt manglende tilsyn fra tilsyn med barna eller på annen måte ikke gjort det som kunne ventes for å hindre skade.

Foreldre har ansvar for sitt barns skadevoldende handlinger opp til 5000 kroner, uten hensyn til om de selv har hatt manglende tilsyn med barna. Dette kalles objektivt ansvar.

Bestemmelsen i lov om skadeserstatning § 2 lyder slik:

1. Foreldre plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hindre skadeforvoldelse.
    
2. Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5.000 kroner for hver enkelt skadevolding.

Utviklingshemmedes ansvar for skader
Om et barn eller en voksen med utviklingshemming eller andre utviklingsforstyrrelser handler slik at det oppstår en skade har de redusert erstatningsrettslig ansvar. Dette tilsvarer reglene i strafferetten om ansvar for straffbare handlinger, og må ses på som et grunnleggende prinsipp om at man bare kan pådra seg ansvar for sine handlinger når man forstår hva man har gjort, risikoen ved det, og konsekvensene for mennesker eller ting.

Lov om skadeserstatning § 3 lyder slik:
1. Den som er sinnssyk, åndssvak, bevisstløs eller befinner seg i en lignende forstyrrelse av sinnstilstanden, plikter å erstatte den skade han volder for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.(...)

For personer med lett utviklingshemming kan det tenkes situasjoner der det blir pålagt fullt eller delvis erstatningsansvar. Dette må i så fall bygge på en konkret vurdering av deres evner og situasjonsforståelse, av hendelsesforløpet og hva de kunne forstå av situasjonen. For personer med moderat eller alvorlig utviklingshemming kan det vanskelig tenkes at det blir pålagt erstatningsansvar.

For barn og ungdom med utviklingshemming eller andre utviklingsforstyrrelser må eventuelt erstatningsansvar bygge på en vurdering av deres alder, mental og utvikling og hendelsesforløpet som førte til skade.