Hopp til hovedinnhold
Hjem Hjem

Søkeskjema

  • Om utviklingshemming
  • Kunnskapsbanken
  • Om NAKU
  • Aktuelt
  • Kontakt
  • Logg inn
  • Hjem
  • >
  • Kunnskapsbanken
  • >
  • Habilitering: Forskning om koordinering og individuell plan

Kunnskapsbanken

Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.

  • Tips! Start med å lese artikkelen Om utviklingshemming
Se sektorer

Søkeskjema

  • Arbeid og aktivitet
    • Ordinært arbeid
    • Dagsenter
    • Arbeidsrettede tiltak
    • > Se alle artikler
  • Pårørende og familie
    • Foreldre
    • Søsken
    • Foreldre med kognitive vansker
    • > Se alle artikler
  • Helse og omsorg
    • Rus
    • Habilitering
    • BPA
    • Psykisk helse
    • Helse
    • Ernæring
    • Seksualitet
    • Legemidler
    • Aldring
    • > Se alle artikler
  • Hjem og miljø
    • Boformer
    • Universell utforming
    • Velferdsteknologi
    • > Se alle artikler
  • Kultur og fritid
    • Aktivitetsområder
    • Støttekontakt
    • > Se alle artikler
  • Oppvekst og utdanning
    • Barnehage
    • Grunnskole
    • SFO
    • Videregående opplæring
    • Voksenopplæring
    • > Se alle artikler
  • Tema og fagområde
    • CRPD
    • Diagnose
    • Kriminalitet
    • Kommunikasjon
    • Minoritetsbakgrunn
    • Selvbestemmelse
    • Tvang og makt
    • Livssyn
    • Identitet
    • Ledelse og organisering
    • > Se alle artikler
3. desember 2021 - Helse og omsorg > Habilitering

Habilitering: Forskning om koordinering og individuell plan

På denne side kan du lese hva evalueringsrapporter i Norge finner ut i temaet koordinering og individuell plan

Perspektiver på god praksis- en undersøkelse av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner
Rømbøll stod for en undersøkelse på vegne av Helsedirektoratet fra 2009-2010 om koordinerende enhet. Undersøkelsen var en kvalitativ casestudie i fem kommuner. Dataene var basert på personlige intervjuer med  åtte personer fra hver kommune, inkludert ledere for koordinerende enhet og samhandlingspartnere. Rambøll gjennomførte også fokusgruppeintervju med brukere i alle de fem kommunene. Oppsummert ble følgende suksesskriterier trukket fram som viktige for at koordinerende enhet skal fungere etter intensjonen og for god koordinering av tjenestene for den enkelte på individnivå, sitat: 

  • God administrativ og praktisk forankring i kommunen
  • Informasjon om rolle og funksjon til både tjenesteytere/samarbeidspartnere og brukere
  • Legitimitet blant tjenesteytere/samarbeidspartnere
  • Etablerte samarbeids- og kommunikasjonsstrukturer på tvers av tjenesteområder
  • System for opplæring av koordinatorer for individuell plan, og å skape arenaer for brukermedvirkning
  • Felles forståelse på tvers av enheter av hva habilitering og rehabilitering innebærer
  • Samarbeid med spesialisthelsetjenesten
  • Tydelig ansvarsfordeling mellom enheter og tydelighet overfor brukere
  • Nedskrevne prosedyrer, rutiner og håndbøker
  • Fleksibilitet

Rapporten peker på følgende hovedutfordringer:

  • Å få ansatte til å ta rollen som koordinator for brukere med individuell plan
  • Det er ulike oppfatninger av ansvar i forskjellige kommunale sektorer
  • Å etablere samarbeid med tjenester utenom de tradisjonelle helse-, pleie- ogomsorgstjenestene
  • Å sikre tilstrekkelig informasjonsspredning
  • Å utarbeide gode nok prosedyrer, internkontrollsystemer og kvalitetshåndbøker
  • At funksjonen innehas av en enkelt person i kommunen

Du kan lese hele rapporten her.

Knutepunkt for koordinering.
Denne rapporten inneholder eksempler på hvordan fem ulike kommuner har utformet sin koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Dataene er fra undersøkelsen ”Perspektiver på god praksis” som ble gjennomført okt – des 2009 av konsulentfirmaet Rambøll AS på oppdrag fra Helsedirektoratet. Den hadde et særlig fokus på hvilke organisatoriske faktorer som kan synes å være viktige for at enhetene skal bli gode og funksjonelle.

Les mer fra rapporten her: Knutepunkt for koordinering- koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i fem kommuner.

Kartlegging av Helse og omsorgstjenestetilbudet til voksne med habiliteringsbehov
Rambøll skrev en rapport i 2017 på vegne av Helsedirektoratet. Oppdraget var å kartlegge helse- og omsorgstjenestetilbudet til voksne med habiliteringsbehov. Rambøll fant at kommunene hadde oversikt over personer med omfattende habiliteringsbehov på systemnivå, men at kunnskapen som finnes i mindre grad blir tatt i bruk på individnivå. Rapporten tar opp flere forhold og finner at det er behov for å styrke kompetanse og systemer for tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling.  Dette gjelder særlig mellom somatiske tjenester og psykiatrien for personer med sammensatte behov. Her er det mangelfullt samarbeid både internt i kommunen, internt i spesialisthelsetjenesten og mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Tal fra IPLOS-registeret viser under 50% av personer i målgruppen har utarbeidet individuell plan. Kommunene selv vurderer at IP har begrenset verdi for tjenestemottakerne, mens tjenestemottakerne selv etterlyser både individuell plan og koordinator.

Rambølls kartlegging peker i tillegg på at koordinatorene har begrenset tid til å utføre koordineringsarbeidet og at ansatte ikke har rett kompetanse til å utføre arbeidet.

Du kan lese mer i rapporten: Kartlegging av helse- og omsorgstjenestetilbudet til voksne med habiliteringsbehov.

Evaluering av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, 2017-2019, ble evaluert av Helsedirektoratet evaluerte. Det var KPMG som gjennomførte evalueringen.

I tidligere evalueringer har funnene konsekvent avdekket manglende kunnskap om kapasitet og behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester, manglende avklaring av ansvarsforhold mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, svikt i koordinering av tjenester, og et behov for bedre kvalitetsindikatorer.  KPMG finner at opptrappingsplanen ikke har bedret/endret situasjonen og KPMG peker på at forholdene ikke vil bedres, uten at det skjer en fundamental endring i form av en reform. Her følger en gjengivelse av 6 faktorer som fremheves som bidrar til å opprettholde utfordringene på området:

  • Manglende tilrettelegging og insentiver for en mer enhetlig nasjonal tilnærming.
  • Lite hensiktsmessig og uklar fordeling av ansvar.
  • Dagens lovfestede ordning med individuell plan og koordinator fungerer dårlig.
  • Budsjett- og ansvarsfordeling legger ikke til rette for kost-effektiv oppgaveløsning. 
  • Svak styring og manglende lederforankring på nasjonalt nivå.
  • Svake systemer for erfaringsutveksling og læring.

Evalueringsrapporten legger fram flere anbefalinger for å få en endring og tydeligere fordeling av roller og ansvar mm.

Anbefalinger:

  1. Utarbeid og vedta en nasjonal plan for habilitering og rehabilitering
  2. Revider nasjonal veileder for å gi en mer enhetlig tilnærming i kommunene og spesialisthelsetjenesten
  3. Avklar ansvarsfordeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste
  4. Revider tilnærmingen til individuell plan
  5. Utarbeid et system for å kartlegge total-kostnader og insentivere kost-effektive løsninger.
  6. Satsning på teknologi for tjenestelevering
  7. Styrk registerdata og forskning

KPMG viser til at gjennomføring av anbefalingene kan være med på å oppnå en kursendring i Habilitering/rehabiliteringsfeltet, med det resultatet at tjenesteleveringen kan bli mer enhetlig og ha bedre kvalitet og kostnadseffektivitet.

Les mer i rapporten: Evaluering av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017-2019) 

Kartlegging av helse- og omsorgstjenestetilbudet til voksne med habiliteringsbehov
Helsedirektoratet gav Rambøll ansvar for å kartlegge det kommunale helse- og omsorgstjenestene i kommunene for voksne med habiliteringsbehov. Rambølls rapport er fra 2017. Her gjengis fem hovedfunn med områder som bør styrkes:

  1. Oversikt over behov
    Karleggingen viser at kommunene har oversikt på systemnivå for sine innbyggere som har omfattende habiliteringsbehov, men oversikten kommunene sitter med blir i liten grad brukt til strategisk planlegging, eks. behov for tjenester og framtidig bolig. Enkelte kommuner har liten oversikt over individuelle behov og at det er store mangler knyttet til kartlegging, vurdering og evaluering. . Det er behov for å styrke kompetanse og systemer for tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling, for å fange opp barn med behov for oppfølging.
  2. Innhold i tjenestene til voksne med habiliteringsbehov
    Her viser kartleggingen at det er mangler i tverrfaglig samarbeid, og det at det er et stort forbedringspotensial knyttet til å gi målrettede, tidsavgrensede og tverrfaglige tjenester til målgruppen.
  3. Samhandling og koordinering
    Koordineringen mellom de ulike tjenestene er mangelfull og der er derfor behov for å samhandlingen. Rambøll mener det bør opprettes interne rutiner for samhandling og tverrfaglig tjenesteyting som sikrer at relevant kompetanse blir gjort tilgjengelig for brukeren ved behov. Det er sørlig mangel på samarbeid mellom psykiatri og somatiske helsetjenester internt i kommunene, men også mellom tjenestenivåene. Iplosregisteret viser at bare halvparten av personene i målgruppen har Individuell plan. Kommunene vurderer behovet fir IP som begrenset, mens brukerne etterlyser mer bruk av IP. Kartleggingen peker på at mangel på kompetanse hos ansatte til å utføre koordinatoroppgavene, samt at rammene for å utføre koordineringsarbeidet oppfattes som utilstrekkelige.
  4. Egenmestring og brukermedvirkning
    Mange kommuner er opptatt av brukermedvirkning og egenmestring, og ønsker å finne ut hva som er viktig for den enkelte. Men kartleggingen viser at kommunene i stor grad har forhåndsdefinerte tilbud, som ikke tilpasses den enkeltes behov.Gjennom at valgmulighetene kan oppfattes som begrenset, Rambøll at det kan stilles spørsmål ved den reelle brukermedvirkningen.
  5. Likeverdige tilbud
    Ifølge veileder om «rehabilitering, habilitering, individuelle plan og koordinator» skal det tilstrebes et likeverdig tilbud uavhengig av bosted, alder, kjønn, etnisitet, forutsetninger og behov.Prinsippet om betyr at tilbudet er likeverdig når mennesker med funksjonsnedsettelser har samme som andre. I rapporten pekes det på flere faktorer som er sentrale for likeverdige tilbud for voksne med habiliteringsbehov: Organisering, tilgjengelig kompetanse, likeverdighet uavhengig av botilbud, likeverdighet uavhengig av behov.

Les mer i rapporten: Kartlegging av helse- og omsorgstjenestetilbudet til voksne med habiliteringsbehov. 

Del artikkelen:

Magasinet Utvikling

Relaterte artikler

  • Habilitering: Lovverk og sentrale føringer
  • Regional koordinerende enhet
  • Koordinert og sammenhengende tjenestetilbud
  • Koordinering: Du ser det ikke før du tror det
  • Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
  • Utviklingshemming og ernæring: Forskning

Opprett egen bruker

Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».


Opprett brukerLes mer om Min side

Nylig lagt til

20
mar

Kosthold: E-Læring

Hva er egentlig god ernæringspraksis? Og hvordan kan du bidra til det der du jobber - uten å tråkke på brukernes selvbestemmelsesrett?   

Les mer
12
jan

Utviklingshemming og ernæring: Forskning

Hva sier forskning om utviklingshemming og ernæring, og hvilke verktøy og ressurser er tilgjengelig i Norge? Dette kan du lese om i denne artikkelen

Les mer
4
jan

Tvang og makt: Utfordrende atferd og årsak

Utfordrende atferd er den korrekte betegnelsen vi skal bruke når vi snakker om atferd som kan være vanskelig for brukeren eller de som er sammen med og omgås brukeren. Årsaken til at man ønsker å [...]

Les mer

NAKU

Nasjonalt kompetansemiljø om

utviklingshemming

Olav Kyrres gate 9,

7491 Trondheim Se kart

Telefon: 73 55 93 10

kontakt@naku.no

Følg oss på Facebook

English info

Personvern

Cookies

Tilgjengelighetserklæring for naku.no

 

Ansvarlig redaktør:

Aud Elisabeth Witsø

Redaktør: 

Kim Berge

 

 

NAKU ligger under Fakultet for medisin og helsevitenskap ved Institutt for psykisk helse ved NTNU og er finansiert via Helsedirektoratet.

© 2023 NAKU