Legemiddelgjennomgang: Verktøy
En legemiddelgjennomgang er en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk. Selve legemiddelgjennomgangen kan gjøres av behandlende lege alene, eller i tverrfaglige team med behandlende lege som en del av teamet. Legen er ansvarlig for den endelige beslutning om videre legemiddelbehandling for pasienten. Legemiddelgjennomganger skal baseres på en samstemt legemiddelliste fra aktuelle behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger. På denne siden finner du verktøy og skjekklister som er nyttige ved legemiddelgjennomgang.
.jpg)
Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten , USH, har utviklet skjema for legemiddelgjennomgang(LMG) for personer med utviklingshemming som bor i egen bolig. Skjemaene er videreutviklet etter skjema fra Pasientsikkerhetsprogrammet. Du kan lese mer om riktig legemiddelbruk i boliger for personer med utviklngshemming og tiltakspakker på sidene til USH.
Sjekklisten Legemiddelgjennomgang for personer med utviklingshemming i bolig er et hjelpeark for å innhente klinisk informasjon om en pasient før legemiddelgjennomgang.
Senest 14 dager før legemiddelgjennomgangen tas det blodprøver hos faslegen eller annet laboratorium. Skjemaet Forslag til standardblodprøver i forbindelse med legemiddelgjennomgang, kan være nyttig som veileder for hvilke blodprøver som bør være tatt.
Legemiddelrelaterte problemer ved legemiddelgjennomgang er et hjelpeskjema som er utviklet av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Skjemaet har vært i bruk i Oslo kommune og tilbakemeldingene fra kommuneansatte er at det er lett og bruke og at skjemaet gjør det enklere å ha kontroll på trinnene i legemiddelgjennomgangen. Skjemaet er blitt brukt som dokumentasjon/referat på hele LMG-prosessen, men skal ikke erstatte dokumentasjon i journal.
Tips til bruk av skjemaet:
- Under forberedelsene noteres pasientens legemidler ned på skjemaet med tilhørende kommentarer om hvert enkelt legemiddel, for eksempel om man mistenker bivirkninger, interaksjoner eller mangel på effekt av behandlingen.
- For å kunne kommentere på legemiddelbehandlingen må kliniske opplysninger fra sjekklisten Legemiddelgjennomgang for personer med utviklingshemming i bolig benyttes.
- Underveis i selve legemiddelgjennomgangen noteres det ned for hvert legemiddel det tiltaket som man sammen med lege kommer frem til. F. eks skal legemidlet seponeres, om man skal redusere dose eller endre administrasjonsform.
- Hvordan tiltaket skal observeres noteres også nedi skjemaet.
- I den siste kolonnen skal man føre når tiltaket skal evalueres, hvem som har ansvar for dette og om tiltaket førte til en endring i helsetilstanden til pasienten.
Her finner du lenker til flere verktøy og nyttige hjelpemidler:
- Legeforeningen har et screeningsverktøy START og STOPP som er relatert til forskrivnig av legemidler til eldre.
- Helsebiblioteket har sjekklister for legemiddelgjennomgang.
- Helsedirektoratets veilder om Legemiddelgjennomganger beskriver en systematisk fremgangsmåte for å gjennomføre legemiddelgjennomganger, og er aktuell for alle helseprofesjoner, uavhengig av omsorgsnivå.
- Du kan også lese med om innsatsområdene Riktig bruk av legemiddelbruk i hjemmetjenesten og Samstemming av legemiddellister på nettsidene til Pasientsikkerhetsprogrammet- I trygge hender. Hvert innsatsområde har kunnskapsgrunnlag, verktøy, faglige ressurser, informasjonsmateriell og tiltakspakker. Pasientsikkerhetsprogrammet retter seg i første rekke mot sykehus, sykehjem og hjemmetjenesten, men det finnes tilpasninger av tiltakspakkene også for personer med utviklingshemming som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester.