T

Artikkelen ble først publisert i magasinet UTVIKLING i 2013.

Det er mandag morgen i Bergen, og regnet vasker byen ren til 17. mai. I Kyrkjebirkeland bofellesskap skal det holdes dugnad denne kvelden der beboere, deres foreldre og ansatte skal pynte hagen til nasjonaldagen. Flere av medarbeiderne som har startet arbeidsdagen her klokken 0730, vil fremdeles være på jobb under dugnaden. Kyrkjebirkeland er ett av rundt ti tjenestesteder i Bergen som har innført langvakter på 13,5 time i en alternativ turnusordning.
‒ I 2008 startet vi med langvakter i helgene. Nå går teamene rundt tre av de seks personene som bor her, også langvaktsturnuser på hverdager. Turnusene er lagt opp med utgangspunkt i tjenestemottagernes behov, forklarer leder ved Kyrkjebirkeland, Siv Nesse.

Mer trygghet
De nye arbeidstidene ble introdusert som følge av at den tidligere, tradisjonelle turnusen fungerte dårlig.
‒ Spesielt i helgene ble det mye stress. Hvis en skulle rekke å gjennomføre en aktivitet før dagpersonalet gikk hjem, måtte beboeren stå opp tidlig. Og de ansatte hadde alltid tidspressmed å komme seg tilbake hit til klokken 14 for å skrive rapport, sier Nesse.
‒ Når vi kommer på jobb om morgenen og vet vi skal være her helt til kvelden, kan vi roe ned og planlegge dagen sammen med brukeren. Vi kan legge fra oss tankene om alt vi skal gjøre etter jobb. Tilstedeværelse er nøkkelen for å kunne skape gode dager for personene vi yter tjenester til, sier hun.
Med de tradisjonelle turnusene, kunne én person i bofellesskapet møte 21 ulike tjenesteytere i løpet av en uke. Mange små deltidsstillinger og ufaglært personal måtte til, for å få bemanningen til å gå opp.
‒ Det sier seg selv at det var vanskelig å ivareta den faglige kvaliteten på denne måten. Det skaper uforutsigbarhet for den enkelte beboer og jeg merket at de ansatte var slitne. Jeg ønsket derfor å sette opp et lite team i langvaktturnus som jobbet fast med én person. 
Fire medarbeidere var interesserte i å prøve. Nesse fikk også ansatt Svein Jarle Vonli, som jobbet ved et annet bofellesskap, fordi han hadde erfaring med å jobbe i komprimert arbeidstid. Det ble satt opp en avtale på 26 uker der teamet jobbet langvakter både på hverdager og i helger.
‒ I dag er vi et team bestående av seks mennesker, seks motiverte mennesker, understreker Vonli.
Vernepleieren sier teamet har jobbet mye med å legge de faglige rammene for hvordan de skal jobbe. De har blant annet fått mye veiledning fra spesialisthelsetjenesten.
‒ Dette er mye enklere når vi er noen få, faste personer. Jeg synes allerede vi ser effekten av stabil bemanning hos brukeren. Han kommuniserer mer og tar oftere initiativ til aktiviteter, sier Vonli.
Vonli forteller også at de lange vaktene har gitt muligheter til å planlegge aktiviteter ut i fra tjenestemottagerens interesse og dagsform – ikke ut i fra vaktskiftene:
‒ Han er blant annet veldig glad i fjellturer. Nå kan vi ta en rolig morgen, for deretter å kjøre ut av byen til et sted vi kan nyte naturen. Vi kan spise matpakka vår der i ro og mak uten stresset med å rekke hjem for rapportskriving og vakskifte midt på dagen.

 Satser på langturnus
Det er ifølge Fafo godt dokumentert at høyt omfang av små stillinger er negativt for tjenestekvalitet, effektivitet og arbeidsmiljø. I tradisjonell turnus, må ofte mange små stillingsbrøker til for å dekke bemanningen. Bergen kommune har siden 2005 prøvd ut alternative turnuser der de ansatte har ulike varianter av komprimert arbeidstid. I dag har rundt ti prosent av kommunens rundt 90 bofellesskaper for personer med utviklingshemning, tatt i bruk alternative turnuser. Gjennomsnittlig arbeidstid for full stilling er 35,5 timer per uke. Enkelte uker i arbeidsplanene kan være over 54 timer, andre null.
‒ Langvaktsordningene er innført for å tilby tjenestemottagerne gode dager som tilrettelegger for økt selvbestemmelse, mestring og utvikling. Kommunen har nå valgt å satse på dette, ikke bare prøve det, sier Ørjan Hinna, leder i Kompetanseenhet for utviklingshemmede, sone sør i Bergen kommune.
‒ Mange kommuner ønsker å kopiere våre modeller. Men det er ikke bare å legge om til nye turnuser over natta. Det er en lang prosess som krever tett dialog med alle parter, forklarer han. 
Arbeidsmiljøloven forskriver at alminnelig arbeidstid ikke skal overstige ni timer i døgnet og 38 timer i uka, for ansatte som går i turnus. Men fagforeninger som er godkjent som hovedsammenslutning etter tjenestetvistloven eller som har minst 10.000 medlemmer, kan likevel inngå lokale tariffavtaler som fraviker arbeidsmiljølovens hovedregler. Hver avtale gjelder for ett år og må godkjennes av partene både lokalt og sentralt.
‒ I begynnelsen var vi nok litt ivrige og gikk for fort fram i forhold til fagforeningene. Det er i de tilfellene vi har brukt mye tid på å utvikle vaktordningene sammen med tjenestestedene, vi har lyktes best med alternative turnuser, sier Ole Daniel T. Virkesdal, leder for Fana botjenester for utviklingshemmede, Bergen kommune

Positive resultater
Fafo har undersøkt effekten av alternative arbeidstidsordninger på oppdrag for Bergen kommune. I en periode på 2,5 år intervjuet de ansatte, ledere, brukere og pårørende ved fem tjenestesteder som hadde innført turnuser med komprimert arbeidstid. Målet var å undersøke hvilken effekt de ulike turnusordningene hadde på tjenestekvalitet, arbeidsmiljø, rekruttering av kompetente medarbeidere og de ansattes balanse mellom arbeid og fritid. Resultatene er jevnt over positive. I Fafo-rapporten «Langturnus og hele stillinger i Bergen kommune», som kom ut i fjor, sier pårørende til tjenestemottagere at kvaliteten på tjenestene har blitt bedre etter at komprimert arbeidstid er blitt innført. Trivselen blant medarbeiderne er høyere, sykefraværet lavere. Ansatte med familier, sier det har blitt enklere å kombinere arbeid og tid til familien. Rekruttering av kvalifiserte medarbeidere, har også blitt lettere, forteller ledere.
‒ Med Fafo-rapporten har vi fått en indikasjon på at komprimert arbeidstid er noe som fungerer. Det er da synd at lovverket setter begrensninger for bruken av alternative turnusordninger. Årlige avtaleforhandlinger krever svært mye tid og energi, sier Virkesdal.

Bildet må nyanseres
Carjet Demir som er konsernhovedtillitsvalgt i Fellesorganisasjonen (FO) Bergen er positiv til de gode resultatene fra langvaktsturnuser i kommunen. Men hun vektlegger viktigheten av forhandlingene.
‒ I de tilfellene en har lyktes best med alternative turnusordninger, har prosessen med å arbeide fram gode avtaler vært avgjørende. Dialogen mellom partene må ikke bagatelliseres. Forhandlingene er en tidkrevende prosess, men da blir også resultatet godt, sier Demir.
‒ FOs holdning er at hvis turnusordningene kan gi bedre faglig arbeid opp mot brukerne, skal det mye til at vi ikke vil godta avtalene. Et forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte og bedre tjenester til brukerne lar seg kombinere, og det er en forutsetning. Men da må både arbeidstaker og arbeidsgiver være fleksibel. Det har gått bra siden vi startet med dette i 2005, sier Demir.
Hun mener likevel bildet må nyanseres.
‒ Ordningen med langvakter gir kanskje bedre tjenester til tjenestemottagere som ikke har annet dagtilbud utenfor boligen. Vi må ikke glemme normaliseringen i dette.  Hvor normalt er det bare å være i boligen og ha folk rundt seg hele døgnet? I Bergen har vi derfor valgt denne turnusordningen rundt de personene som trenger mest hjelp.  Slike ordninger vil derfor ikke være relevant for alle tjenestesteder.

NFU er positive
Lederen i NFU (Norsk Forbund for utviklingshemmede) sitt fylkeslag i Hordaland, Geir Tore Søreide, ønsker langvaktsturnusene velkommen:
‒ Vi er opptatt av at de som mottar tjenester, får best mulig kvalitet på tjenestene. For personer med utviklingshemning, viser det seg ofte at en tradisjonell rotasjon med 7,5 timers vakter skaper problemer i forhold til aktiviteter. Jo færre personer som jobber rundt én person, jo bedre.
Søreide sier likevel at slike rotasjoner ikke er relevant for alle tjenestebrukere:
‒ Det er jo mest aktuelt for personer med et bredt behov for tjenester. Og det er ikke sikkert alle tjenesteytere ønsker å gå slike skift. Men ved de boligene dette er relevant, ønsker vi mer av slike langvaktsturnuser.