Kunnskapsbanken

Språkproblemer kan skape misforståelser, som i verste fall kan få direkte følger for behandlingsutfallet. Det kan også gjøre tilgangen på tjenester dårligere for grupper som av språklige grunner har problemer med å formidle sine behov. Dette blir særlig alvorlig når det dreier seg om kronisk syke og personer med funksjonsnedsettelser.

Tolk vil være helt avgjørende der bruker og tjenesteyter ikke har felles språk. Men selv personer med brukbare norskkunnskaper kan ha behov for språklig bistand når det dreier seg om kompliserte samtaler. Bruk av tolk vil løse noen av disse problemene, samtidig som det også er knyttet utfordringer til å kommunisere via en tredjeperson. Mange opplever det som et forstyrrende element. Dette er sannsynligvis noe av årsaken til at det fra praksisfeltet rapporteres om underforbruk av tolker.

De fleste tjenesteytere vil før eller siden møte brukere som ikke behersker norsk og som har en annen kulturbakgrunn enn deres egen. Bruk av tolk vil her være helt avgjørende for å hindre misforståelser og for å sikre rettssikkerhet. Flere undersøkelser viser imidlertid et betydelig underforbruk av profesjonelle tolker. Undersøkelsene viser at helsepersonell ofte tyr til de lettest tilgjengelige løsningene: å bruke familie/venner som oversettere eller til å kommunisere med pasienten. Ofte brukes ektefeller, mindreårige barn og andre slektninger som tolke, selv om disse ”tolkene” ofte selv har mangelfulle norskkunnskaper. Dette er ingen god løsning for noen av partene. Profesjonalitet som tolk handler om å beherske både det kommunikasjonsmessige, det tolketekniske, det etiske og det mellommenneskelige.

Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet har etablert et eget nettsted som gir informasjon om bruk av tolk – om hvordan man bestiller tolk, hvordan man kommuniserer via tolk, tolkens yrkesetikk mv. Her er det alt fra hvordan man bestiller tolk til råd om hvordan man kommuniserer via tolk. Les mer om bruk av tolk på tolkeportalen ved å trykke her.