Liv Nygård, som vi snakket med i 2011, forteller at hun nettopp har blitt pensjonist, og etter en hyggelig prat henviser Nygård oss videre til Thale Valland som er ny leder.

Kalhagen bofellesskap har flere boenheter for personer med utviklingshemming, men ansatte fra Kalhagen yter også tjenester i hjemmet til brukere av helse- og omsorgstjenester, som bor andre steder i kommunen. Kalhagen bofellesskap har i overkant 20 ansatte.

Tilbakeblikk
Før vi går inn på hvordan Kalhagen arbeider i dag må vi ta et tilbakeblikk til 2011. Kalhagen var opptatt av å forebygge psykiske vansker og arbeidet i den sammenhengen med nettverksbygging og tilrettelegging ut ifra individuelle hensyn. De var opptatt av observasjon, og det var satt av tid til å diskutere og reflektere over endringene de hadde observert, og utfordringer de opplevde.

Kalhagen utmerket seg når det gjaldt å samarbeide med andre aktører. De hadde god erfaring med å samarbeide med fastlegene, og opplevde ansvarsgruppemøter som et godt verktøy i oppfølging av brukernes helse. Kalhagen hadde faste treffpunkt med psykiatrisk sykepleier. Treffpunktene ble benyttet til å diskutere bekymringer og utfordringer knyttet til personenes psykiske helse og psykiatrisk sykepleier ga faglig råd og støtte i arbeidet. De hadde også samarbeid med DPS (Distriktspsykiatrisk senter), der ansatte ved Kalhagen deltok ved innleggelse og ved utskrivelse av pasienter. Ansatte fra DPS ‘en ga veiledning og de deltok på ansvarsgruppemøter etter behov. DPS ‘en ga veiledning og de deltok på ansvarsgruppemøter etter behov.

Bakgrunn 
Bakgrunnen for at NAKU kontaktet Kalhagen i 2011 og ville lage en reportasje om erfaringene de hadde i å samarbeide med andre aktører var blant annet funn avdekket i NAKU-rapporten (2008) Utviklingshemming og psykiske helsetjenester som viser til utfordringer med oppfølging og behandling av personer med utviklingshemming i allmennpsykiatrien. Rapporten synliggjorde at oppfølgingen var preget av tilfeldigheter og store variasjoner. Dette kan man også finne igjen i nyere forskning der Bakken et. al (2018) viser til at de psykiske helsetjenestene fremdeles er fragmenterte, til tross for innsatsen som er gjort for å bygge opp kliniske tjenester og den nasjonale politikk som beskriver at alle pasienter har samme rett til å få tjenester, uavhengig av diagnose. I tillegg er det slik at fastleger, psykiatere og psykologer i Norge mangler spesifikk opplæring innen psykisk helse når det gjelder utviklingshemming. Les mer om dette i artikkelen Psykisk helse: forskning

Artikler som viser gode eksempler fra praksis, slik som den fra Kvam, kan føre til at andre kommuner får tips til arbeidet og det er noe av hensikten med kunnskapsbanken.

Samarbeid med andre aktører i kommunen 
Thale Valland forteller at på grunn av endringer i behovene til personene de yter tjenester til så har ikke ansatte faste treffpunkt med psykiatrisk sykepleier i dag, men samarbeidet er der fortsatt. De kan ringe for å få råd og veiledning etter behov.

Kalhagen og ROP (Rus og psykisk helse) - tjenesten i kommunen samarbeider rundt felles brukere. Bistanden fra ROP kan være informasjon og veiledning til brukerne og ansatte.

- ROP - tjenesten er tilgjengelig når vi har behov. Vi har akkurat hatt veiledning av dem, forteller Valland.

-Bistanden fra dem kan for eksempel være å trygge brukere og ansatte i ulike situasjoner der det er behov for informasjon og veiledning. Veiledningen fra ROP-tjenesten hjelper brukere og ansatte til å forstå situasjonen og gir trygghet.

Valland forteller videre at de får bistand fra sykepleier i hjemmesykepleien når de har spørsmål knyttet til somatisk helse.

- Blir vi usikre så kontakter vi hjemmesykepleien og da kommer de og gir råd på sykepleierfaglige ting. Ansatte ved Kalhagen forteller at det gir en trygghet å kunne kontakte sykepleier, dersom vi har en bruker som er syk og det er noe vi kjenner oss usikre på. Vi er best på miljøarbeidet, ikke like god på det somatiske.

Samarbeidet går selvfølgelig begge veier- når personer som Kalhagen yter tjenester til er innlagt for eksempel på rehabiliteringsavdeling i kommunen, så samarbeider og hjelper ansatte i Kalhagen de ansatte i avdelingen. Dette kan handle om å gi opplæring til ansatte ut ifra de individuelle behovene til den enkelte.

- En av suksesskriteriene handler nok om at vi i vår kommune har en lav terskel i å kontakte andre ved behov for hjelp, sier Valland.

Brukermedvirkning 
Kalhagen er opptatt av brukermedvirkning og vektlegger involvering av bruker og godt samarbeid med pårørende. De avklarer med personene om det er greit at de snakker med pårørende eller informerer dem om aktuelle ting i hverdagen.

-Det er brukerne vi er her for, og det er så viktig å ha god dialog med både de og pårørende, sier Valland.

I den daglige kontakten ansatte har med brukerne så spør de etter deres ønsker og tanker.

- Brukerne gir uttrykk for hva de vil, og dette ønsker vi å imøtekomme.

Organisering av arbeidet i Kalhagen
I Kalhagen er de opptatt av å observere og dokumentere. Dette viser de til flere ganger under samtalen med NAKU. Valland sier at ansatte er flinke til å observere.

- Det vi observerer er ikke alltid like greit å stadfeste hva er. Det er viktig at flere observerer og at dette blir dokumentert over noen dager. Deretter foretar vi en vurdering og så skriver vi eventuelt en e-melding til fastlegen, forteller Valland.

Kalhagen har ukentlige møter med en varighet på 1,5 time, og møtene er organisert inn i arbeidsplanen. Møtet er lagt til et tidspunkt der formiddags- og ettermiddagsvakta får til å delta.

- Her snakker vi blant annet om det vi har observert og sett. Vi reflekterer over det vi ha sett, og det tror jeg hever kompetansen vår, utdyper Valland.

De ansatte ved Kalhagen sier at det er positivt med tirsdagsmøtene og ettersom dette er hver uke så får alle ansatte være med hver sin gang. I tillegg har de egne møter for miljøterapeutene på tvers av
bofellesskapene i kommunen.

- Da kan en lære av hverandre og diskutere ulike problemstillinger.

De ansatte ved Kalhagen sier at det er fint å jobbe her. Det er en grei og oversiktlig arbeidsplass der en kjenner kollegaene godt og brukergruppen er passe stor. Gruppestørrelsen gjør at de ansatte stort sett klarer å holde oversikten over hva som foregår.

Koordinering 
Kalhagen benytter fremdeles ansvarsgruppemøter som verktøy for samarbeid, og de opplever fortsatt møtene som et godt verktøy i oppfølging av brukernes helse. De har ansvarsgruppemøter en gang i året, evt flere møter ved behov. Det har blitt litt annerledes under koronapandemien. Brukerne er som regel med på møtet, men noen ganger velger de selv å ikke delta.

- Da samsnakkes vi i forkant, for møtet har vi for brukeren, sier Valland.

De som ønsker det, har individuell plan. Da benytter de det elektroniske verktøyet Sampro. Et godt verktøy for brukere som selv kan bruke data, sier Valland.

I forkant av ansvarsgruppemøte har brukerne time til fastlege for årlig helsekontroll. Primærkontakten, som vedkommende kjenner godt, er med til legen, og det er også viktig å nevne at brukeren selvfølgelig er deltakende i hele prosessen.

Samarbeid med fastlegene 
Valland skryter av fastlegene og sier de er flinke til å følge opp. Hvis det er behov så kan fastlegene komme på hjemmebesøk, men det er mest vanlig å dra til legekontoret.

- Kunnskap om utviklingshemming er viktig og det kan være mange som ikke kjenner til fagfeltet, men legene har dannet seg en del erfaring etter hvert. I tillegg har vi som arbeider i tjenesten god kunnskap også, så her samarbeider vi godt, utdyper Valland

De ansatte ved Kalhagen forteller at miljøterapeutene kan kontakte lege gjennom e-link, og at de får raskt svar. Legene gir uttrykk for at de setter pris på at ansatte følger med brukerne til legen og bistår med å gi informasjon som kan være vanskelig å formidle selv.

- Det er også viktig at vi deltar for å kunne følge opp og dokumentere legen sine uttalelser og vurderinger i etterkant.

Nå i koronapandemien har vi sett at noen har hatt behov for en samtale med lege for å bli tryggere i en vanskeligere hverdag. Vi har meldt inn behov enten via e-link eller telefonkontakt, og legene har fulgt opp godt.

Samtaler med brukerne
Vi har mange samtaler med brukerne der vi prøver å hjelpe de med å sette ord på det de kjenner på.

Valland forteller at det er utfordrende nå under koronapandemien.

- Det er endringer i rutinene og vanskelig å forstå det som skjer, men ofte hjelper det å prate og sette ord på ting. Det er viktig at vi ansatte opptrer som trygge, og at vi kjenner personene slik at vi vet hva som kan hjelpe den enkelte.

Ansatte forklarer og gir informasjon for å trygge brukerne, og de tilpasser informasjonen til den enkelte for at det skal bli mer forståelig. De prøver å balansere det å møte frustrasjonene deres og samtidig være oppmuntrende med at dette vil gå bra.

- Vi tar tak i det som de er opptatt av og snakker om det, griper anledningen som byr seg i dialogen. Hvis vi ser at noen blir mer stille, trekker seg unna eller opptrer litt annerledes, så reagerer vi og sjekker ut dette videre.

Det er bra å bo her!
De ansatte ved Kalhagen bofellesskap har spurt noen av personene de jobber for om hvordan de opplever bistanden fra dem. De forteller at de trives i leilighetene sine og føler seg trygge. Videre sier de at de liker ansatte som arbeider i Kalhagen, men at de liker noen bedre enn andre.

Valland forteller at hvis de som bor i leiligheter i tilknytning til Kalhagen plutselig trenger hjelp til noe kan de også ringe. Da kommer personalet så fort de kan. Personene selv forteller at dette fungerer greit.