Støttekontakt: Lovverk og statlige føringer
Kommunen har det overordnede ansvaret for helse- og omsorgstjenester. I følge helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.
I forarbeidet til Helse- og omsorgstjenesteloven (Prop 91L 2010-2011) vises det til at støttekontakt gjelder for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Støttekontaktens viktigste oppgave er som regel å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Støttekontakt kan være et viktig tiltak i forhold til barn, unge og voksne med psykiske problemer, yngre og eldre funksjonshemmede, innvandrere som er ukjent med det norske samfunnet, familier med sammensatte problemer, rusmiddelmisbrukere mv.
For å oppfylle ansvaret etter helse og omsorgstjenesteloven §3-1 skal kommunen etter § 3-2 nr 6 bokstav b. blant annet tilby støttekontakt. Alle kommuner har en plikt til å ha en støttekontaktordning.
En av formålene og intensjon (§1-1) i loven er å "sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre". Søknad om støttekontakt vurderes med bakgrunn i lovgivers intensjon sammen med en individuell og skjønnsmessig vurdering. Mer om lovverk i denne artikkelen
Referanser:
Lov om kommunale helse-og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven).
Prop. 91 L (2010 - 2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Forslag til lovvedtak