En av formålene og intensjonen i helse- og omsorgstjenesteloven(§1-1)  er å "sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre".

I forarbeidet til Helse- og omsorgstjenesteloven (Prop 91L 2010-2011) vises det til at støttekontakt gjelder for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Tyngdepunktet i støttekontaktens oppgaver handler om å bistå den enkelte til en mer aktiv og meningsfull fritid ut ifra vedtakshaver ønsker og behov. Dette kan innebære å bistå med sosiale aktiviteter, økt fysisk aktivitet eller aktiviteter som fremmer økt samfunnsdeltakelse. 

Meld. St. 45. (2012-2013), påpeker at ordningen med støttekontakt er viktig for personer med utviklingshemming sine muligheter til å delta i ulike aktiviteter. I en nyere Stortingsmelding understrekes også betydningen en støttekontakt har for at personer med utviklingshemming kan delta på selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter. Videre viser stortingsmeldingen at støttekontakt kan være en tilrettelegging for å kunne delta på arrangementer og aktiviteter på lik linje med andre (Meld St 8 ([2022-2023]).

Støttekontakttjeneste kan organiseres i tre hovedløsninger, individuell støttekontakt, deltagelse i aktivitetsgrupper eller individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon (Meld. St. 8 [2022-2023]). Det innebærer at støttekontakt kan gis både individuelt og i grupper. 

Nasjonal veileder, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming (Helsedirektoratet, 2021), viser til at støttekontakt kan være et tiltak for å bidra til å innfri føringen i veilederen om at «kommunen skal legge til rette for fysisk aktivitet for personer med utviklingshemming». I veilederen vises det også til at støttekontakttjenesten kan være en deltaker i det tverrfaglige samarbeidet med foreldre og barnet. Dette presiseres i føringen som handler om at «kommunen skal bidra til gode barne- og ungdomsår» Søknad om støttekontakt vurderes med bakgrunn i lovgivers intensjon sammen med en individuell og skjønnsmessig vurdering.

Mer om lovverk i kunnskapsbanken sin artikkel om helse- og omsorg: lovverk og sentrale føringer.

Søknad og klage
Søknad om støttekontakt stiles til kommunen. Kommunen skal fatte et vedtak som tar stilling til søknaden og informerer om hva slags hjelp søkeren får tilbud om og i hvilket omfang. Søkeren kan klage på vedtaket, både dersom vedkommende er uenig i antall timer, eller om man har fått avslag på søknaden om støttekontakt. Kommunen skal gi veiledning i hvordan man klager. Klagen sendes deretter til kommunen, som skal vurdere saken på nytt. Dersom kommunen ikke tar klagen din til følge, blir saken sendt videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

Har man behov for råd, veiledning og informasjon om rettigheter som bruker eller pårørende, kan man henvende seg til pasient- og brukerombudet i sitt eget fylke.

Rapport fra LDO berører temaet støttekontakt og fritid
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO 2022) har skrevet en rapport etter gjennomgang av saker om helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming. Rapporten berører temaet støttekontakt, med bakgrunn i 26 klagesaker om støttekontakt.

Den største grunnen for påklaging av vedtak var fordi kommunen ga avslag på støttekontakt eller reduserte tilbudet med begrunnelse i at personalet i bofellesskapet ivaretar fritidstilbudet. Andre grunner som kom frem i klagesakene var at medvirkning ikke var ivaretatt i endringsprosessen. LDO peker på at vedtakene ikke tok hensyn til ønskene fra personene om å delta på aktiviteter i samfunnet.

I de klagesakene der Statsforvalteren ikke opphevet vedtaket, manglet det begrunnelser for at det var gjort en vurdering av om aktivitetene, sammen med de andre i bofellesskapet, var i tråd med personens egne ønsker og behov. I de sakene som ble opphevet av Statsforvalterne handlet derimot begrunnelsen for omgjøring av vedtaket om behovet for individuelle tjenester og medvirkning.

LDO konkluderer med at “Sakene viser en tendens til at en rekke tjenester er knyttet til boligen og fellesskapsløsninger. Dette gjelder deling av personale, men også at store deler av hverdagen organiseres gjennom gruppeaktiviteter” (LDO 2022 s.9). LDO peker på at personer med utviklingshemming ikke får  muligheten til å bestemme over egen fritid, verken hva den skal brukes til, eller når på døgnet.