NAKUs Kunnskapsbank

Meld. St. 45. (2012-2013) Frihet og likverd påpeker at ordningen med støttekontakt er viktig for personer med utviklingshemming sine muligheter til å delta i ulike aktiviteter. Støttekontakttjeneste kan organisering i tre hovedløsninger, individuell støttekontakt, deltagelse i aktivitetsgrupper og individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon. 

I forarbeidet til Helse- og omsorgstjenesteloven (Prop 91L 2010-2011) vises det til at støttekontakt gjelder for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Støttekontaktens viktigste oppgave er som regel å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Støttekontakt kan være et viktig tiltak i forhold til barn, unge og voksne med psykiske problemer, yngre og eldre funksjonshemmede, innvandrere som er ukjent med det norske samfunnet, familier med sammensatte problemer, rusmiddelmisbrukere mv.

For å oppfylle ansvaret etter helse og omsorgstjenesteloven §3-1 skal kommunen etter § 3-2  nr 6 bokstav b.  blant annet tilby støttekontakt. Alle kommuner har en plikt til å ha en støttekontaktordning.

En av formålene og intensjon (§1-1) i loven er å "sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre". Søknad om støttekontakt vurderes med bakgrunn i lovgivers intensjon sammen med en individuell og skjønnsmessig vurdering. Mer om lovverk i denne artikkelen 

Søknad og klage
Søknad om støttekontakt stiles til kommunen. Kommunen skal fatte et vedtak som tar stilling til søknaden og informerer om hva slags hjelp søkeren får tilbud om og i hvilket omfang. Søkeren kan klage på dette vedtaket. Fylkesmannen er klageinstans. Klagen sendes til kommunen.