Deltakelse i kulturaktiviteter kan ha en betydelig positiv innvirkning på livskvaliteten til personer med utviklingshemming, på lik linje med alle andre. Ved å legge til rette for deltakelse, kan kulturorganisasjoner ikke bare berike sitt eget miljø, men også bidra til et mer mangfoldig og inkluderende samfunn.  

Cathrine Akse Nordkvist, rådgiver i seksjon for tjenester til utviklingshemmede i byrådsavdeling for eldre, helse og omsorg, påpeker viktigheten av å inkludere personer med lett utviklingshemming som ofte faller mellom to stoler: 

-Vi har mange tilrettelagte tilbud for personer med utviklingshemming i Bergen, men de treffer kanskje ikke helt de med lettest utviklingshemming, sier Nordkvist. -Det er viktig å bygge bro mellom tilrettelegging og det ordinære kulturlivet. 

Selv om guiden retter seg særlig mot inkludering av personer med utviklingshemming, har det vært viktig at guiden ikke skal ha for stort fokus på diagnose.  

-Vi har prøvd å finne formuleringer som dekker et bredt spekter av personer og behov, og lagt vekt på og at det kan være bra å ha stort mangfold, sier Nordkvist. -Det er fint å legge til rette for folk med ulike funksjonsnivå, og det budskapet er viktigere enn å fokusere på spesifikke diagnoser. Det er ikke alltid en vet hvilke eventuelle diagnoser deltakere i en aktivitet har, og det heller ikke alle som ønsker å snakke om det, dette er heller ikke viktig for å tilrettelegge for den enkelte, påpeker hun.  

Hun nevner også viktigheten av samarbeid: 

-Samarbeid med frivillige organisasjoner og kulturaktører er avgjørende for å skape et inkluderende miljø, påpeker hun. -Vi må jobbe sammen for å fjerne barrierer og tilrettelegge for at alle kan delta. 

Guiden peker på ulike utfordringer for personer med utviklingshemmings deltakelse i kulturlivet. Det kan eksempelvis være økonomiske barrierer. Mange personer med utviklingshemming har begrensede økonomiske ressurser siden de ofte er ekskludert fra ordinært arbeidsliv, og guiden foreslår å tilby rabatterte medlemskontingenter og viser også til muligheter for offentlige støtteordninger, for å gjøre deltakelse mer tilgjengelig. 

Manglende bevissthet for hva som skal til for å sikre inkludering kan også være en barriere. Mange organisasjoner har kanskje ikke vurdert hvordan de kan inkludere personer med utviklingshemming. Ved å øke bevisstheten og gi informasjon, kan flere organisasjoner bli åpne for å inkludere nye medlemmer. 

Ann-Kristin Nordal-Seljestokken, rådgiver i seksjon for kunst og kulturutvikling i byrådsavdeling for kultur, idrett og næring, fremhever at guiden er en naturlig utvikling etter tidligere guider.  

-Vi ønsket at amatørkulturlivet skulle være åpent og mangfoldig, sier Nordal-Seljestokken. -Denne guiden er en naturlig forlengelse av vårt arbeid med mangfold og inkludering. 

Hun legger også vekt på holdningsendring: 

-Guiden er ikke bare et verktøy for praktisk tilrettelegging, men også et middel for å endre holdninger, påpeker hun. -Vi håper den vil inspirere flere til å tenke nytt om inkludering og se verdien i mangfold. 

Nordal-Seljestokken fremhever at selv om guiden viser at det er behov for bevissthet og tilrettelegging, så er amatørkulturen i seg selv samlende.  
 
- Det at vi treffes her hver tirsdag fordi vi er kjempeinteressert i gaming eller interesse for veteranbåter, så betyr det ingenting hvilken jobb du har, hvilken utdanning du har, hvor du kommer fra eller hvor gammel du er, fordi det er interessen som er samlende, sier hun.  

Guiden kommer med flere praktiske tips til inkludering som amatørkulturorganisasjoner kan iverksette uten at dette krever for mye. God kommunikasjon, med åpen og tydelig dialog om forventninger og behov er viktig. Organisasjoner bør være villige til å gjøre enkle tilpasninger for å imøtekomme nye medlemmer. Å kontakte støttepersoner i kulturetaten, helse- og omsorgstjenestene eller interesseorganisasjoner for personer med utviklingshemming for råd og veiledning kan også være til stor hjelp. Støttekontakter fremheves særlig som en viktig samarbeidspartner.  

Geir Eikenes, daglig leder i Amatørkulturrådet i Bergen, understreker at inkludering handler om å se potensialet i alle individer. 

-Mange personer med lettere utviklingshemming har spesifikke interesser og kan bidra betydelig til kulturorganisasjoner, sier Eikenes. -Det handler om å være åpen og tilrettelegge for at alle kan delta. 

Han forteller at ideen til å lage slike guider opprinnelig kommer fra tilsvarende arbeid i England, og at amatørkulturrådet tidligere har laget guider om rekruttering, søknadsskriving og mangfold.  

Han peker også på at deler av amatørkulturen er ferdighetsbasert, men at det ikke gjelder alle områder.  

-I kor og lignende kan det være visse krav for at du skal lære deg samspillet, du skal lære deg å synge, men det finnes jo masse amatørkulturaktivitet der du egentlig bare kan møte frem, og så kan du bidra med det du har lyst til, sier Eikenes. -Om du elsker tango så må det kunne være plass til deg i tangoklubben, selv om du kanskje ikke kan klare å danse tango, sier han og påpeker at dette kanskje er et slags hovedbudskap i guiden.  

Eikenes synes også det er viktig å få frem at frivillige i organisasjonene ikke skal ha krav på seg å ha inngående kunnskap til å håndtere alle situasjoner i møte med personer med utviklingshemming. Guiden gir ikke informasjon om helsetjenester.  

Guiden peker også på viktigheten av å informere om hvilke muligheter som finnes. Det kan ofte være lettere å finne informasjon om tilrettelagte aktiviteter enn at det ordinære amatørkulturlivet faktisk er tilrettelagt for et stort mangfold. Eikenes er som leder av amatørkulturrådet opptatt av å fremheve det store mangfoldet som finnes i kulturlivet, og at dette også må være tilgjengelig for personer med utviklingshemming.  

-For støttekontakter, for eksempel, kan det kanskje være vanskelig å finne frem til gode kulturaktiviteter som treffer interessene til den som de er støttekontakt for, og om det kan legges til rette for deltakere med ulike behov. Da kan det kanskje for noen i stedet bli litt lette løsninger, som badeland, kjøpesenter og kino, sier Eikenes.

-Mangfoldet i kulturlivet kan bidra til å tilpasse aktivitetene mer til hva personer selv ønsker og er interessert i. Hvis det er hester og cowboyer en er interessert i, så er kanskje ridesenteret bedre enn kjøpesenteret, påpeker han.  

Bergen kommune har laget en helt egen kulturplan for mennesker med utviklingshemming for perioden 2023 til 2027. Den understreker hvor viktig et mangfoldig kulturliv er, og at mennesker med utviklingshemming “skal møte et variert kulturtilbud som ivaretar deres individuelle valgfrihet og ønske om å være, leve og lære.” Denne planen peker også på at amatørkulturlivet er en viktig del av det å være aktiv deltakende i samfunnet, også for personer med utviklingshemming. Amatørkultur- og frivillighetsguiden om inkludering av mennesker med utviklingshemming er et viktig tiltak i oppfølgingen av denne planen. 

Kommunen har også en omfattende temaplan for tjenester til personer med utviklingshemming, "Et helt liv med mening, vekst og utvikling" for perioden 2018-2028, som ble rullert og vedtatt i januar 2024. Planen inkluderer et eget kapittel om kultur, idrett, fritid og frivillighet, som understreker viktigheten av å legge til rette for at personer med utviklingshemming kan ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Her har det vært et ønske om å styrke samarbeidet med kulturorganisasjoner og å bidra til å gjøre dem i stand til økt inkludering av personer med utviklingshemming. Den nye guiden er et godt virkemiddel som bidrar til å oppnå dette. 

Amatørkultur- og frivillighetsguiden oppfordrer kulturorganisasjoner til å bidra til inkludering, og fremhever at fordelene strekker seg langt utover de personene som inkluderes. Ved å skape et mer inkluderende miljø, kan hele samfunnet dra nytte av et rikere og mer mangfoldig kulturliv. Den er først og fremst skrevet til organisasjonslivet, men Nordkvist fremhever at flere kan med fordel bruke den.  

-Den er først og fremst laget til amatørkulturorganisasjoner for å bidra til at de kan ta imot folk med åpne armer og legge til rette ved behov, men den er også distribuert ut i hele etaten for tjenester til utviklingshemmede, sier hun. -Jeg tenker også at den kan være nyttig til pårørende, støttekontakter og alle andre som har en eller annen relasjon eller rolle knyttet til fritiden til personer med utviklingshemming, avslutter hun. 

For mer informasjon, besøk Amatørkulturrådets nettside. Der kan du laste ned Amatørkultur- og frivillighetsguiden Inkludering av personer med utviklingshemming.