Støttekontakt

Støttekontakt

Støttekontakttjenesten skal gi rom for å realisere idealene om en aktiv og meningsfylt tilværelse sammen med andre. For mange er dette et tjenestetilbud som er avgjørende for å kunne delta i selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter. Utfordringen er å utforme et fritidstilbud basert på det enkelte menneskets ønsker, behov, forutsetninger og kanskje drømmer.

Skrevet av: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)
2. januar 2022. Sist oppdatert: 5. januar 2023
Bål - Copyright Kim Berge
I forbindelse med nasjonal satsning, ga Helsedirektoratet Kristiansand kommune i oppdrag å være et faglig knutepunkt for fagfeltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse. Dette resulterte i åpning av nettstedet Fritid For Alle som skal være en kilde til inspirasjon for kommuner som ønsker å utvikle tjenestetilbudet. 
 
Rett til støttekontakt
Støttekontakt etter Helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2 nr. 6 bokstav b, er særlig en tjeneste som skal hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Støttekontakten kan også gi råd i dagliglivets gjøremål, f.eks. i forbindelse med små innkjøp, men forutsettes ikke å ha mer omfattende opplæringsoppgaver. Tyngdepunktet i støttekontaktens oppgaver ligger i kontakt og støtte etter brukerens ønsker. Mer om rett til støttekontakt i, Støttekontakt: Lovverk og statlige føringer 

Rapport (IS- 2555) Personer med utviklingshemmings bruk av fylkeskommunale og kommunale helse- og omsorgstjenester utgitt av Helsedirektoratet viser til at 47 % av de som er registrert med en utviklingshemming i IPLOS-registeret har støttekontakt i 2015. 
 
Hvem er støttekontakten?
Det er ofte privatpersoner uten spesiell fagbakgrunn som er støttekontakter. Oppgaven er å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid og eventuelt personlig råd og hjelp.  Kommunen er ofte interessert i å komme i kontakt med personer som ønsker å bli støttekontakt. Mange støttekontakter mottar veiledning fra oppdragsgiver.
Noen kommuner har organisert støttekontakttjenesten slik at flere brukere er sammen med en støttekontakt. Etter en individuell vurdering, hvor du har fått gi uttrykk for hva du ønsker, kan det vise seg at dette er en god ordning. Støttekontakten mottar lønn av kommunen. Det er gratis å motta støttekontakt, men brukeren må selv regne med å dekke sine egne utgifter mens hun/han er sammen med støttekontakten for eksempel svømmehall, inngangspenger, bespisning etc. Hvis man har ledsagerbevis kan støttekontakten gå gratis inn på enkelte steder/arrangement. Informasjon om ledsagerbevis finner du i kunnskapsbanken.  

Materiell:
Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (NKBUF) har utgitt flere fagbøker om aktivitet og fritid. Anders Midtsundstad er forfatter på fagboka, Fritid med bistand. En metodebok for å støtte sosial inkludering. Du finner fagboka og lenker til andre ressurser på denne siden. 
 
Kristin A. Soldal har i mange år vært opptatt av støttekontaktenes funksjon og muligheter. Hun har blant annet skrevet boken; Støttekontakter, sovepute eller ressurser i velferdssamfunnet (2003) Fagbokforlaget.
 
NFU, Norsk Forbund for Utviklingshemmede har laget et informasjonshefte for ledsagere: "Ledsagerhefte- Verdt å vite for ledsagere i NFU".
Informasjonsheftet egner seg godt til bruk i rekruttering av ledsagere og til de som allerede er ledsagere og til personer med utviklingshemming som har ledsager. Heftet kan du kjøpe her.
Slik refererer du til dette innholdet
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) (2022) "Støttekontakt" [nettdokument]. Trondheim: NAKU (sist faglig oppdatert 5. januar 2023, lest 2. desember 2023). Tilgjengelig fra https://naku.no/kunnskapsbanken/støttekontakt