I kjølevannet av denne avviklingen av helsevernet oppstod det en diskusjon i forhold til en liten gruppe utviklingshemmede som utviste til dels store atferdsavvik, og det ble stilt spørsmål om kommunene hadde nok kompetanse og ressurser til å bygge opp tilbud til denne gruppen. Det var også betydelig usikkerhet omkring omfanget av behovet for spesialisttjenester. Og da spesielt når det gjelder denne gruppen utviklingshemmede med alvorlige atferdsavvik og/eller psykiske lidelser var dette en aktuell problemstilling. I løpet av de siste tiårene er det derfor blitt stilt spørsmål om gruppen med de alvorligste problemene får tilgang til relevante spesialisthelsetjenester, og om de får de tilbudene de har krav på.

Det har også vist seg at det har vært vanskelig å bygge opp et godt nok botilbud til denne gruppen, og store deler av hverdagen til disse menneskene har vært preget av mye bruk av makt og tvang. En gjennomgang av videreutdanningstilbud innen psykiatri har vist at det er lite eller ingen fokus på dobbeltdiagnosen utviklingshemming og psykiske lidelser. Dette kan tyde på at det generelt i hjelpeapparatet er for lite kunnskap til de sammensatte problemene denne gruppen har, noe som igjen kan forklare noe av grunnen til at tilbudet de har fått har være for dårlig. Vi vet også at personer med psykisk utviklingshemming oftere har psykiske lidelser enn resten av befolkningen, og en gjennomgang av habiliteringstjenestene for voksne viser at helseoppfølgingen av utviklingshemmede er for dårlig, både når det gjelder somatiske og psykiske plager.

Om prosjektet
Som et ledd i å gi et bedre tjenestetilbud til utviklingshemmede med alvorlige atferdsavvik og/eller psykiske lidelser har Trondheim kommune opprettet et tilrettelagt botilbud til personer med dobbeltdiagnoser. I forbindelse med dette er det også satt i gang et fagutviklingsprosjekt med støtte fra Helsedirektoratet. Prosjektet "Tverrfaglig kunnskap i handling" er et kompetansehevingsprosjekt som tar sikte på å få til et styrket og bedre tilpasset botilbud gjennom en kompetanse-og kvalitetsheving. Riktig kompetanse er avgjørende for å kunne utføre oppgaver effektivt og best mulig. Nye utfordringer og oppgaver krever ofte ny kunnskap og nye ferdigheter, og kompetanse handler derfor mye om evnen til å møte nye utfordringer, om å vite og forstå og om å mestre ulike forhold.

Utgangspunktet for prosjektet et dermed at økt kunnskap og en målrettet kompetansebygging tilpasset den enkelte brukers behov vil gi bedre kvalitet på tjenestene. Skreddersydde og individuelt tilpassede tilbud forutsetter høy faglig kompetanse og detaljert kunnskap om mange forhold. Gjennom prosjektet ønsker man derfor å videreutvikle og utnytte kompetansen til de ansatte med fokus på å kunne gi et godt tilbud til denne gruppen. Man ønsker å få til et tilpasset tilbud med positive aktiviteter hvor den enkelte blir sett og hørt, og gjennom det oppnå bedre livskvalitet og igjen mindre atferdsproblemer.

Prosjektet vil søke å nå denne målsettingen dels gjennom opprettelsen av det samlokaliserte botilbudet, og videre gjennom ulike tiltak som vil øke de ansattes kompetanse. Vi ønsker også å legge til rette for et nært samarbeid med ulike fagområder i spesialisthelsetjenesten slik at vi kan sikre at beboerne får god nok oppfølging i forhold til eventuelle somatiske og psykiatriske helseproblemer.

Gjennom en samlokalisering av flere fagmiljø har man skapt et kompetansemiljø med større mulighet for erfaringsutveksling. Gjennom å samle og systematisere kunnskap som allerede finnes, kan man sørge for at de ansatte innehar og utvikler nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Man har skapt et miljø med rom for faglige diskusjoner, og det gir også de ansatte mulighet til å gi hverandre gjensidig veiledning.

Konkrete tiltak som er iverksatt i forhold til kompetanseheving er for det første fagdager. Det er da satt av hele dager hvor de ansatte møtes for å kunne diskutere faglige temaer og problemstillinger direkte rettet mot beboerne. Fokus her går da på hvordan man best mulig kan tilrettelegge bomiljøet og tjenestene til de enkelte beboerne.

Et annet tiltak som er opprettet er et såkalt faglig forum. Dette er en form for diskusjonsgruppe som blir holdt ca. en gang pr. måned og hvor de ansatte møtes for å diskutere aktuelle fagtilnærminger. Gjennom et slikt faglig forum og også gjennom fagdagene, ønsker man å legge til rette for kunnskapsutvikling gjennom å gi mulighet til å reflektere over eget arbeid og gjennom refleksjon over erfaringer og holdninger. Vi vil skape møteplasser for dialog, og gjennom det utvikle viktig og kanskje riktig kunnskap, ferdigheter og holdninger. Man ønsker også å sørge for oppdatering med henblikk på utvikling innen fagfeltet og sørge for at erfaringene blir formidlet videre. Temaer som blir tatt opp her er for eksempel selvbestemmelse og brukermedvirkning, etikk og hvordan møte utfordrende atferd.

I tillegg til dette vil det skje kompetanseheving gjennom formell undervisning som kurs, fagseminarer og/eller forelesninger. Man vil her trekke inn kursholdere med kunnskap fra aktuelle områder; det være seg fra ulike kompetansesentra, fra spesialisthelsetjenesten eller fra høyskole/universitet.

Videre vil man søke å trekke inn spesialisthelsetjenesten for å oppnå et tettere samarbeid og bedre informasjonsutveksling. Å gi et godt tilbud til utviklingshemmede med utfordrende atferd og/eller psykiske lidelser krever tverrfaglig innsats og ulik kompetanse må forenes. Vi samarbeider allerede med flere instanser innen spesialistheletjenesten, men ønsker allikevel et tettere samarbeid for å få til en mer effektiv kunnskap- og erfaringsutveksling. Vi ønsker her å bli mer bevisst på hvilke områder det kan være nyttig å trekke inn spesialisthelsetjenesten, samtidig som vi ønsker en god struktur på kommunikasjonen mellom partene.

Vårt fokus
Som kompetansemiljø fokuserer vi på etikk, bevissthet i forhold til bruk av makt og tvang, selvbestemmelse og økt påvirkning på omgivelsene gjennom positive virkemidler. Vi arbeider ut ifra utgangspunktet om at alle, også utviklingshemmede, er i stand til å ta egne avgjørelser om hvordan de vil leve sine liv. Utviklingshemmede har tradisjonelt bare fått bestemme det andre har gitt dem lov til, og spesielt når det gjelder betydningsfulle områder i livet, viser forskning at utviklingshemmede fortsatt opplever liten bestemmelse. Ulike studier understreker også viktigheten av fokus på selvbestemmelse, og selvbestemmelse spiller en avgjørende rolle for egen utvikling og identitet. Videre ser vi også en klar sammenheng mellom livskvalitet og det å kunne ha innflytelse over egen livssituasjon. Konsekvensene av å krenke retten til selvbestemmelse vil kunne hindre personlig utvikling og vekst, og igjen føre til resignasjon, passivitet, sinne og aggresjon.

I vårt arbeid ved botiltaket er vi derfor opptatt av skreddersydde og individuelt tilpassede løsninger. Vår bevissthet rundt bruk av makt og tvang går på å finne andre handlingsalternativer, noe vi gjør blant annet gjennom høy grad av tilrettelegging, både når det gjelder de fysiske forholdene rundt brukerne og når det gjelder tiltak og aktiviteter. Vi ønsker å legge til rette omgivelsene i den grad det er mulig, slik at beboerne kan få utfolde seg og være seg selv. Vi streber etter et rikt liv basert på tilbud om positive aktiviteter for den enkelte, og vi ønsker at den enkelte skal bli sett og hørt. Vi legger her til grunn beboernes premisser av hva som er et rikt og godt liv. Gjennom selvbestemmelse og mestring ønsker vi å skape et miljø hvor beboerne ikke behøver å kjempe for å få gjennom sine ønsker og behov, men hvor deres ønsker og behov blir et naturlig utgangspunkt for videre samhandling og aktivitet.

Vi er også opptatt av at beboerne befinner seg i sine respektive hjem med alle de rettigheter som følger med det. Det å jobbe hjemme-hos er spesielt og krever at yrkesutøveren har en reflektert holdning til sin egen rolle; privat, personlig og profesjonelt. Vi fokuserer derfor på etiske utfordringer for å øke vår bevissthet som igjen er en forutsetning for å møte mennesker i eget hjem med respekt, integritet og verdighet. Også her blir selvbestemmelsesretten spesielt viktig, og gjennom å gi bestemmelsesretten eller makten tilbake til beboerne ønsker vi å gi et bedre tilbud med mindre bruk av makt og tvang. Holdninger og kunnskap hos de ansatte er viktige virkemidler for å oppnå dette. Holdninger er i stor grad med på å avgjøre hva vi gjør og hvordan vi handler, og vi ønsker å bruke kunnskap som kilde til ny innsikt.