God ledelse og organisering - lederes perspektiv
Ledelse og organisering er avgjørende for utvikling av tjenester for personer med utviklingshemming. Da er det også viktig å lytte til lederne selv, og hva de mener er sentrale faktorer for god [...]
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
Den internasjonale sykdomsklassifikasjonen, ICD (International Classification of Diseases and Health related problems) har sine røtter tilbake til ca år 1850 og ble den gang utviklet med tanke på statistikk over dødsårsaker. Senere er også utbredelse av sykdommer og bruk av helsetjenester blitt av stor interesse.
Verdens helseorganisasjon, WHO, overtok ansvaret for videre utvikling av ICD i 1946, og det er opprettet et stort internasjonalt nettverk av eksperter til å forbedre klassifikasjonen. Les mer ved å trykke på denne linken.
Norge benytter foreliggende versjon (den tiende revisjonen) av ICD. ICD er underlaget for norsk og internasjonal helsestatistikk. Først ute med å anvende tiende versjon av ICD i Norge var psykiaterne, som begynte å bruke ICD-10 i 1997.
WHO har siden år 2000 arbeidet med en ny versjon av International Classification of Diseases, ICD-11. Den nye versjonen har tatt inn medisinske emner som mangler i ICD-10, og er tilrettelagt for bruk i datasystemer. Norge deltar i arbeidet med ICD-11 gjennom deltakelse i WHO.
WHO publiserte i juni 2018 den første utgaven av ICD-11. Denne utgaven skal gi medlemslandene mulighet til å begynne planlegging av innføring av ICD-11.
Direktoratet for e-helse har per i dag ikke en tidfestet plan på innføring av ICD-11 i Norge. Endringen fra ICD-9 til ICD-10 tok i Norge mellom fem og syv år. Endringene fra ICD-10 til ICD-11 er mer omfattende, og vil kreve samkjøring av mange aktører.
Du kan lese mer om ICD-11 på WHOs nettsider.
ICD deler inn sykdommer og helseproblemer etter hvordan tilstander arter seg (hvilke deler av kroppen som rammes, og hvordan), samt etter årsak (f eks infeksjoner, arv, skader og ulykker). Dersom en person har flere tilstander samtidig, er det regler for hvordan dette skal registreres, nettopp for å gjøre det mulig å sammenligne helseforhold mellom geografiske regioner. For det enkelte individ er det naturligvis viktigst at en finner hva det faktisk dreier seg om, og at de riktige tiltak iverksettes.
I Norge og i andre land benyttes en rekke andre inndelinger. Her omtales kun noen løsninger som kan ha relevans til psykisk utviklingshemming.
International Classification for Primary Care, ICPC
Norske allmennleger har siden 1994 anvendt klassifikasjonen International Classification for Primary Care, ICPC, som er tilpasset allmennlegers virksomhet. ICPC klassifiserer kontaktårsaker etter oppgitte helseplager (symptomer) og sykdommer, herunder også psykisk utviklingshemming. Det er utarbeidet et universelt system for måling av funksjonsevne i til knytning til ICPC-kategoriene innenfor temaene fysisk helse, følelser, daglige aktiviteter, sosiale aktiviteter, endringer i helsetilstanden og samlet helsevurdering. Les mer om ICPC hos Direktoratet for e-helse.
Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition. DSM-5
DSM-5 (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition) er utarbeidet av den amerikanske psykiatriforeningen. DSM-5 dekker alle mentale helseproblemer for barn og voksne og den er mye anvendt både i klinisk arbeid, i forskning, og i forbindelse med forsikrings- og trygderettigheter i mange land.
I Norge har DSM-5 vist seg nyttig i forskning innenfor området mental helse. Les mer om DSM-V på ved å følge denne linken
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».