Språket
Planlegging av turen var en viktig del av gleden. Vi skulle tross alt reise til et land der ingen av oss hadde vært før. Før avreise så vi på kart og pugget fakta om Italia. Alf Gunnar hadde hørt italiensk radio og TV, samt studert veikart og togtabeller på internett. Min kunnskap om Italia var kort fortalt: ”Ser ut som en støvel, - og fotballen nederst heter Sicilia”. Det var derfor helt nødvendig med en oppdatering. Språkmektige kan vel ingen av oss kalles. Alf Gunnar har pugget noen gloser italiensk, mens jeg har svært beskjedne engelskkunnskaper.  Neppe nok til å kunne kommunisere ordentlig med italienere. Vi satset heller på et tydelig kroppsspråk, og det fungerte overraskende bra.

 

Maten
Første kvelden i Italia besøkte vi den lokale restauranten. Gode venner hadde gitt tips om at i Italia må man bestille alle deler av middagen hver for seg, - ellers risikerer man at det for eksempel kommer kjøtt uten poteter. Vel, jeg takket ja til servitøren som tilbød potetmoskuler, saus, kaninkjøtt og en grateng. Maten kom på en stor tallerken, og jeg var stappmett da det høflig ble spurt om det var tid for å begynne på hovedretten. Kaninen og grateng ventet på kjøkkenet. På stotrende engelsk ble vi enige om at jeg kunne få ha kaninen til gode til en annen gang. Neste kveld fikk jeg servert svinekjøtt med kokt gulrot. Bare det. Nei, da var det enklere å bestille pizza på Esso. Det var bare å peke på det stykket i disken en ville ha og si uno. Akkurat passelig mengde, samt billig og god mat.

 

Vico Pancellorum
Leiligheten vi hadde leid lå i en liten landsby i åsene over Bagni di Lucca. Husene klamrer seg fast i fjellsiden og har en fantastisk utsikt utover dalen. Vico Pancellorum som ligger midt i Toscana har ikke mer enn 150 fastboende innbyggere. Ingen butikker, en bussholdeplass, to katolske kirker og en restaurant. Det var en eventyrlig tur fra parkeringsplassen ned til huset da vi ankom. Bratte, steinsatte trange stier innimellom gamle hus. Nesten som å være på skattejakt for å finne fram til riktig dør. Noen lokalkjente og hjelpsomme barn hjalp oss heldigvis å finne fram til riktig gate.
 
Alf Gunnar har hørt mye på Rai Radio 1 over internett. Der sender de blant annet en italiensk gudstjeneste hver søndag. Vi ønsket å oppleve en messe slik den er i Italia. Søndag morgen møtte vi derfor opp i den lokale katolske kirken.  En merkelig opplevelse med uvant liturgi, uten orgel og et språk vi ikke forstod noe som helst av. Det var imidlertid mulig å kjenne igjen noe av ritualet i forbindelse med nattverden, trosbekjennelsen og fadervår, - tror jeg. Som hos oss fikk alle syndsforlatelser og nattverdsbrød, men presten drakk all altervinen selv. Alf Gunnar hørte at de nevnte noe om Agnello som betyr lam på italiensk. Jeg gjettet at vi var kommet til Angus dei med ”Du Guds lam som bar all verdens synder”. Men hvem vet, kanskje pratet presten egentlig om noe helt annet.

 

Været
Vi hadde snakket mye om hvor varmt det kunne være i Sør-Europa i mai måned. Om bademulighetene og behovet for solkrem med høy faktor. Den første dagen i Italia var temperaturen nede i under 10 grader. Det var vått og grått. Kaldt ute og kaldt inne. Ulltrøya og fleecegenseren kom godt med. Vi fyrte i peisen og drakk te for å holde varmen, mens badetøy og shorts ble liggende i kofferten hele uka. Mine beste venner under oppholdet i Italia var en stor lånt ullgenser, ullsokker, et varmt skjerf, paraply og masse opptenningsbriketter, tennvæske og tørr ved til peisen. På tross av iherdig fyring var det vanskelig å holde varmen i det trekkfulle huset.
 
Jeg hadde en forestilling om at det er sommer i Italia i mai. Nå vet jeg bedre. I fjellområdene blomstret hvitveis og pinseliljer. Bjørka hadde fått museører, mens epletrær og syriner var et fantastisk syn midt i blomstringen. Alt slikt som hører våren til. Bikini og sommerkjole ble det i alle fall ikke bruk for under oppholdet vårt.
 

Tur til Roma
Turens høydepunkt var nok togreisen til Roma. Målet for Alf Gunnar var ikke å oppleve Roma, men å reise med ulike italienske tog og gi de tre små sauene en unik opplevelse. Vi kjøpte Biglietteria il treno venerdì 7.maggio. Damen i luken på stasjonen så skeptisk ut da vi ville ha billetter T/RT fra Lucca til Roma samme dag. Hun forstod jo ikke at målet var en rundtur med tog i Italia, - med sauer og sedler fra Brekeland bank i ryggsekken. Jeg tror nok damen syntes det var mye å betale 187 € for en liten formiddag i Roma.
 
Dagen startet tidlig med havregrøt til frokost. Deretter kom vi oss trygt til bilen under hver vår paraply. Reiseruta fra Bagni di Lucca til togstasjonen i Lucca hadde vi kjørt opp dagen før. Det gikk derfor greit å finne fram til togstasjonen. På toget mot Roma fikk sauene en sentral plass i vinduet. Vi holdt forresten på å få hver vår bot på 40 € fordi vi ikke hadde gyldig billett. Billettene hadde ikke fått datostempel fra billettautomaten før ombordstigning. Da vi fikk forklart at vi kom helt fra Norge for å kjøre tog slapp vi unna med et smil, og tillatelse til å ta et bilde av billettkontrolløren sammen med Alf Gunnar.
 
Før turen hadde jeg studert Topp 10 i Roma. Med fem timer til disposisjon kunne vi kanskje ha besøkt Vatikanet, Colosseum eller noen av de andre flotte bygningene det stod om i boka. Det var imidlertid andre ting som stod på programmet vårt. Vi skulle ut å kjøpe gamle italienske slagere. Fra oppholdet i Roma husker jeg best den varme grønnsakssuppa vi fikk til lunsj, mens Alf Gunnar var mest fornøyd med innkjøpet av fem CD’er med italiensk sang og musikk fra 40, 50 og 60-tallet.
 
Merkelig hvor forskjellige opplevelser to personer kan ha av den samme dagsturen. Etter 13 timer på reise, med fire tog og stopp i Lucca, Firenze, Roma og Pisa var vi endelig tilbake ved bilen. Det var blitt mørkt og kaldt ute. Jeg var sliten og sulten, og det var fortsatt minst en time igjen tilbake til Vico. Da sier Alf Gunnar plutselig "Ja, det har vært en rolig dag i dag." Så ble det ikke sagt mer i bilen på en stund.
 

WOW!
Flott at rådmannen i Torsken ga tillatelse til å bruke ordinær arbeidstid til en Italiatur. På kommunens motivasjonsseminar i september i fjor var vi enige om å gjøre noe spesielt for brukerne, - et ordentlig WOW! Dette er mitt bidrag for å følge opp tanken om å gå litt nye veier. Det har vært en annerledes, men veldig spennende arbeidsuke. Jeg er dessuten litt stolt over å ha funnet fram i et fremmed land, at vi har gjort oss forstått på engelsk ispedd noen gloser italiensk, kjørt bil i tett trafikk og på trange fjellveier, - og ikke minst hatt det veldig hyggelig sammen. En av oss planlegger allerede en ny ferietur til neste år.