Vi kan skille mellom skjermede og ordinære virksomheter. Skjermede virksomheter er etablert for å tilby personer med nedsatt arbeidsevne arbeidstrening, avklaring, kvalifisering eller varig tilrettelagt arbeid (Tiltaksforskriften 2022). Her produseres varer og/ eller tjenester, og arbeidsoppgavene er vanligvis internt i bedriften eller lokalisert for seg selv. Ordinære virksomheter produserer også varer og/ eller tjenester, men arbeidsoppgavene foregår ikke i «skjermede» lokaler. Ordinære virksomheter kan være både offentlige og private. Arbeid i ordinære virksomheter benevnes også som ordinært arbeid. 

Les artikkelen, Arbeidets betydning for personer med utviklingshemming. 

Personer med utviklingshemming kan jobbe i ordinære virksomheter ved at de er ordinært ansatt i fulltids- eller deltidsstilling, og jobbe på ordinære vilkår og motta ordinær lønn. Det er imidlertid få personer med utviklingshemming som er ansatt på ordinære vilkår i ordinære virksomheter (Olsen 2009; Engeland & Langeballe, 2017). De kan også være ansatt i ordinære virksomheter i en tilrettelagt heltids- eller deltidsstilling. Her er arbeidsoppgavene i større eller mindre grad tilrettelagt og det gis tettere oppfølging, samt at uføretrygd eller annen stønad fra NAV er hovedinntektskilden. I løpet av de siste årene er det flere personer med utviklingshemming som har fått mulighet til å jobbe i tilrettelagte stillinger i ordinære virksomheter (Engeland & Langballe, 2017; Reinertsen, 2015). Personer med utviklingshemming kan være ansatt i en tilrettelagt stilling i ordinære virksomheter på flere måter. 

Arbeidsmarkedstiltak som kan bidra til jobb i ordinære virksomheter
NAV kan tilby ulike arbeidsmarkedstiltak og virkemidler for mennesker som står i fare for å falle ut av arbeidslivet eller som ønsker å komme (tilbake) i jobb (Meld.St. 33, 2015-2016). Virkemidlene for å komme ut i ordinære virksomheter kan du lese mer om i området arbeidsmarkedstiltak i kunnskapsbanken.

 Arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) organiseres vanligvis i skjermede virksomheter, men gjennom en hospiteringsordning er det blitt åpnet opp for at VTA-arbeidstakere kan jobbe deler av arbeidstiden sin på en ordinær arbeidsplass. I dag er det få VTA-arbeidstakere som går over fra å jobbe i skjermede virksomheter til utelukkende å jobbe i ordinære, men det er stadig flere som jobber deler av arbeidstiden i en ordinær virksomhet, samtidig som de fortsetter å være ansatt i VTA-tiltaket (Gjertsen, 2023). Les også artikkelen om VTA og VTA forskning. 

 Arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid innenfor ordinær virksomhet (VTA-O) ble innført i 2006 (tiltaksforskriften, 2022). Dette tiltaket organiseres utelukkende i ordinære virksomheter. Målgruppen er personer som mottar eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for tett oppfølging og særskilt tilrettelegging, deriblant personer med utviklingshemming. Per i dag er det få personer med utviklingshemming som jobber i ordinære virksomheter via dette tiltaket (Gjertsen, 2021). Arbeids- og inkluderingsdepartementet planlegger et pilotprosjekt som skal undersøke betydningen av forsterket oppfølging av deltakerne i VTA i ordinære virksomheter, hvor også andre enn NAV kan gi oppfølging, eksempelvis arbeidsinkluderingsbedrifter eller stiftelsen Helt med. Ett forslag som skal prøves ut er at arbeidsgiverne istedenfor et månedlig tilskudd (pr i dag er dette på 6572 kroner), skal få tilbud om oppfølging og veiledning til både arbeidstaker med utviklingshemming og arbeidsgiver. Forslag til nye regler i tiltaksforskriften (2022) om tiltaket VTA-O, forventes å komme høsten 2024. Les også artikkelen i kunnskapsbanken om VTA-O . 

Prosjektet Helt med!
Prosjektet Helt Med! som ble utviklet av Stiftelsen SOR i 2016, bidrar til å skaffe personer med utviklingshemming jobber i ordinært arbeidsliv. I dag er nesten 300 personer med utviklingshemming ansatt på en ordinær arbeidsplass via Helt med! (www.heltmed.no). Arbeidstakerne mottar 20 prosent av sammenlignbar tarifflønn (35 kroner eller høyere), mens uføretrygden er hovedinntektskilden. Prosjektet Helt med! tar utgangspunkt i individuell jobbstøtte. Målet er å skape skreddersydde jobber i det ordinære arbeidsmarkedet, ansette personer med utviklingshemming i stillingene og legge til rette for langvarige og gode arbeidsforhold. Det gis oppfølging av jobbspesialisert etter supported employment-metodikken. I kunnskapsbanken har vi eksempelartikkelen Helt Med i arbeidslivet.

 Statlig føringer om arbeid og sysselsetting for personer med utviklingshemming
Sysselsettingspolitikken overfor personer med utviklingshemming er arbeids­markeds­myndighetens ansvar, på linje med andre borgere. Dette kan du lese mer om i artikkelen arbeid og aktivitet: lovverk og statlige føringer. Flere stortingsmeldinger og NOUer har de siste årene understreket at personer med nedsatt funksjonsevne har rett til å delta i arbeidslivet, også ordinært arbeidsliv, på lik linje med andre (Meld. St. 8, 2022-2023; NOU 2016:17; NOU 2023:13). I stortingsmelding nr. 8 (2022-2023) står det at det «et er eit mål at personar med utviklingshemming får høve til å vere i arbeid ut frå dei føresetnadene dei har, på lik linje med andre» (s. 84). I Meld. St. 45 (2012-2013) vises det til at å legge til rette for at alle kan delta i arbeidslivet er en hovedprioritet. Ifølge tiltaksforskriften (2022) skal muligheten for overgang til ordinært arbeid jevnlig vurderes for arbeidstakere i VTA-tiltaket. Dette påpekes også i kravspesifikasjonen for VTA-tiltaket (NAV, 2019). Til tross for politiske føringer jobber likevel fremdeles de fleste personer med utviklingshemming som har et arbeidstilbud i arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og de fleste som jobber i et VTA-tiltak jobber i skjermede virksomheter.

Overgang mellom utdanning og arbeidsliv  
Oppsummering av forskning på dette området viser at overgangen mellom utdanning og arbeidsliv er en spesielt sårbar og avgjørende fase for personer med utviklingshemming (Wendelborg et.al., 2017; Gjertsen & Olsen, 2013). En studie Nordlandsforskning gjennomførte høsten 2012 viser at skolene ofte har lave forventninger til elever med funksjonsnedsettelser, og opplever overgangen til arbeid som vanskelig for disse elevene. Dette forklares særlig ut fra mangel på rutiner rundt dette arbeidet på skolene, arbeidsgiveres skepsis overfor elever som krever ekstra tilpasninger og oppfølgninger, samt NAVs manglende involvering (Gjertsen, 2014). Dette kan du lese om i artikkelen om rapporten; overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming. Der beskrives syv viktige faktorer i overgang til voksenlivet for personer med utviklingshemming. I kunnskapsbanken finner du også andre artikler som handler om overganger.

 I kunnskapsbankens underområde ordinært arbeid kan du lese mer om dette temaet, og her finner du også artikkel om Arbeid i ordinære virksomheter: forskning.