Svar:
Dette sier språkrådet september 2014:
-I Bokmålsordboka er oppslagsordet utviklingshemning forklart som ’det å være psykisk (el. fysisk) dårlig utviklet (på ett el. flere områder) lide av sterk u-’. Det er altså i overensstemmelse med ordboka å bruke utviklingshemning om tilstanden til en person, altså snakke om personer med utviklingshemning.

Utviklingshemming er ikke oppslagsord i ordboka. Det er ikke så rart, for -ing er en endelse en kan legge til rota av alle verb for å lage såkalte verbalsubstantiver, dvs. en form av verbet som betegner en handling eller en prosess. Jf. hemme – hemming, kaste – kasting, rydde – rydding osv.

NAKU: Se for øvrig: Diagnose: Psykisk utviklingshemming og ICD 10 , Diagnosenavnet i endring  og Diagnose: Norsk forbund for utviklingshemmede – NFU . Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) bruker nå konsekvent betegnelsen personer eller mennesker med utviklingshemming for å unngå misforståelser og sammenblanding med psykiske sykdommer".  Det har vært mest vanlig å se  skrivemåten utviklingshemning  som begrep i lovverk og offentlige dokumenter, men i Meld.St.45 Frihet og likeverd (2012-2013) brukes gjennomgående benevnelsen mennesker eller personer med utviklingshemming. Man kan forstå hemming som en språklig forskyvning  fra hemning.  NAKU har  lagt seg på samme linje som Meld. St. 45 og St. 8. NFU og andre brukerorganisasjoner og bruker nå betegnelsen utviklingshemming.

Spørsmål:
-Er det en distinksjon mellom begrepene hemning og hemming? Jeg har forstått det slik at hemning viser til egenskaper ved individet mens hemming inkluderer miljøfaktorer som gjør personen funksjonshemmet i visse omgivelser. Jeg forstår det videre slik at man derfor ikke kan bruke hemning når man snakker om personen i møtet med omgivelsene.”

Svar:
Dette sier språkrådet september 2014:
-Distinksjonen mellom hemning som egenskaper ved individet og hemming som miljøfaktorer som gjør personen funksjonshemmet, må være en distinksjon med rot i fagmiljøet dere er en del av. Det at (utviklings)hemning er en tilstand ved individet eller noe individet ”har”, er greit nok. Det stemmer også med ordboka. Å ha to begreper, hemning og hemming, som er så like, men tillegges ulik betydning, savner grunnlag i etablert språkbruk. Det kan vel også skape noe uklarhet både i og utenfor miljøet.

NAKU:  I det engelske språket er det et skille mellom impairment og disability. Impairment er den individuele funksjonsnedsettelsen, egenskaper ved individet. Disability er funksjonshemmingen som individet får i relajon til omgivelsene. Et  eksempel  som er mye brukt for å illustrere dette er  at en person som sitter i rullestol ikke nødvendigvis er funksjonshemmet før  rullestolen møter et hinder, eksempelvis en trapp.  

Spørsmål: 
Når jeg leser på deres hjemmesider ser jeg at dere bruker uttrykket “intellectual disabilities” når dere snakker om utviklingshemming. Jeg ser imidlertid at NFU bruker uttrykket “developmental disabilities”. I en del dokumenter fra England ser jeg at uttrykket “Learning disabilities” blir brukt. Vet dere hvilke oversettelse av psykisk utviklingshemming som er mest dekkende og vanlig? På forhånd takk for hjelpen.

Svar:
Det benyttes, som du sier, ulike begrep for utviklingshemming. I England brukes begrepene intellectual disabilities og learning disabilities om hverandre. I USA bruker man intellectual disabilities og også noen ganger mental retardation. NAKU bruker betegnelsen intellectual disabilities da det er dette som beskriver diagnosen psykisk utviklingshemming jmf. diagnose kodene i ICD-10.  Dette er også en betegnelse som er vanlig i internasjonale publikasjoner og som eksempelvis ble brukt i Pomonaundersøkelsene. Pomonaundersøkelsene er store undersøkelser som ser på helse og indikatorer for helse hos personer med utviklingshemming internasjonalt.