Kort oppsummert viser forskning at det å ha et arbeid og delta i en verdsatt aktivitet er sentralt for de fleste voksne mennesker, nettopp fordi arbeidslivet oppfyller så mange verdier (Meld. St. 8, 2022-2023). Arbeid og aktivitet gir mening og tilhørighet i hverdagen, og gir mulighet til å være kreativ, skape og produsere. Arbeidsplassen er også en arena for personlig utvikling og læring, og gir mulighet til å utvikle vennskap med andre mennesker. Arbeidslivet kan videre ses som en av de mest sentrale inngangsportene til fellesskap og deltakelse i samfunnet. Arbeidsplassen er også en viktig arena for sosial deltakelse. Samlet bidrar dette til at det å delta i arbeidslivet gjennom meningsfylt aktivitet gir økt livskvalitet. Forskning viser også at det å delta i arbeidslivet betyr det samme for personer med utviklingshemming som for andre (Bruun & Melbøe, 2021; Kockman & Weber, 2018).

Deltakelse i arbeidslivet er altså viktig av flere grunner. Det dreier seg bl.a. om å:

• Være en del av et sosialt fellesskap
• Oppleve mestring
• Få mulighet til å være kreativ og bidra i samfunnet
• Ha innhold og mening i hverdagen
• Få en identitet som voksen
• Ha en arena for læring, utvikling og selvrealisering
• Motta lønn/«bonuslønn»
• Få økt medinnflytelse
• Føle seg likeverdig med andre og få sosial anerkjennelse

Hva betyr det å jobbe i en ordinær virksomhet?
For folk flest er arbeidsrollen av stor betydning for vår identitet og hvem vi presenterer oss som overfor andre. Kristjana Kristiansen (2000) sammenfatter i artikkelen "The social meaning of work" noen konklusjoner fra en studie der hun fulgte tre kvinner som alle har jobb på vanlige arbeidsplasser. Det å "ha en ordentlig jobb" var viktig for disse kvinnene, både av sosiale grunner, men også fordi jobben er et symbol på uavhengighet og voksenliv. Jobben innebar for alle kvinnene å bli respektert, få tillit fra andre og få ansvar. Det var en måte å bli sett og være til stede i lokalmiljøet. På forskjellige måter innebar arbeidet økt selvstendig og større grad av uavhengighet, som var viktige dimensjoner i voksentilværelsen til kvinnene.

Per Olof Larsson (2006) har studert fire ordinære arbeidsplasser hvor personer med utviklingshemming arbeider. Hans studie viser til at arbeidet har stor betydning for hverdagsliv og mønster i hverdagen for personer med utviklingshemming, og at dette påvirker ikke bare tiden de er på arbeid, men også aktiviteter og fritid utenfor arbeidstiden. Arbeidet har en sosial betydning, i form av gruppetilhørighet og fellesskap, og mulighet til å etablere en yrkesrolle.

Les også artikkel om Varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter (VTA-O) og Arbeidsmarkedstiltak: Forskning.

Hva betyr det å jobbe i en skjermet virksomhet?
Flere forskningsprosjekter har inkludert både arbeidstakere med utviklingshemming som jobber i ordinære virksomheter og som jobber i skjermede virksomheter, og vært opptatt av forskjeller i erfaringer fra å jobbe i skjermede og i ordinære virksomheter.

Terje Olsen (2009) har i sitt doktorgradsarbeid, «Versjoner av arbeid», intervjuet arbeidstakere med utviklingshemming som jobbet både i skjermede og ordinære virksomheter. I hans studie kommer det frem at arbeidstakerne gir uttrykk for at jobben er viktig for dem, uavhengig av hvorvidt de jobber i skjermet eller ordinær virksomhet. Jobben er et viktig ledd i å skape seg et selvbilde som en pålitelig, kompetent og selvstendig kvinne eller mann. For arbeidstakere med utviklingshemming, som for andre arbeidstakere, kan det være viktig å kunne vise gjennom arbeidsinnsats at de kan «stå på» og gjøre en god jobb.

I Stian Reinertsen sitt doktorgradsarbeid (2015) "Arbeid, dagaktivitet, livskvalitet og utviklingshemming" intervjuet han 37 personer med utviklingshemming og gjennomførte en måling av livskvalitet deres. Funnene indikerer et signifikant høyere skår i livskvalitet for de som arbeider i VTA skjermet virksomhet og for de som arbeider i ordinære virksomheter, sammenlignet med de som var i dagtilbud. Han fant ikke funn som tilsa forskjell i livskvalitet hos de som arbeidet i ordinære virksomheter sammenlignet med de som jobbet i skjermede virksomheter.

Frank Bruun har sammen med medforskere gjennomført en kvalitet studie hvor deltakende observasjon, semistrukturerte intervjuer og samtaler er benyttet (Bruun & Melbøe, 2021). Åtte arbeidstakere med utviklingshemming ble intervjuet, samt observasjoner på to av deres arbeidsplasser. Noen jobbet i arbeidsinkluderingsbedrifter, andre i ordinære virksomheter som f.eks. butikk. Studien fant at arbeid har stor betydning for arbeidstakerne ved at det gir mulighet for opplevelse av å være en del av et sosialt fellesskap med kollegaer. Samtidig varierte det i hvilken grad arbeidsplassene la til rette for felles pauser og måltider. Studien viste også at deltakelse i arbeidslivet kan bidra til å utvide det sosiale nettverket utenfor arbeidstiden. Dette viser også annen forskning (Garrels et al., 2019). Betydningen deltakelse i arbeidslivet har for personer med utviklingshemming med tanke på deres identitet som voksen påpekes også av Bruun og Melbøe (2021). Andre forhold som trekkes frem som betydningsfullt, er lønn og det å ha arbeidsoppgaver arbeidstakerne mestrer. Et annet interessant forhold som Bruun og Melbøe (2021) trekker frem er at mestring ikke oppleves av arbeidstakere med utviklingshemming som det samme som å nødvendigvis skulle utføre arbeidet på egen hånd. Derimot fremheves det at samarbeid med andre, samt det å få hjelp til å utføre enkelte arbeidsoppgaver, kan være en viktig forutsetning for å oppleve mestring.  

Også andre forskere har pekt på betydningen av rollen som arbeidstaker. Ellingsen (2011) understreker i artikkelen «Nederst ved enden av bordet» at arbeidsrollen er en viktig rolle og viser til Goffmans (1992) teori om hvordan vår identitet utvikles i sosiale relasjoner. Arbeid er i dag i all hovedsak en verdsatt rolle, selv om noen yrker eller type arbeid er mer verdsatt enn andre. Ellingsen benevner rollen som arbeidstaker som en nexusrolle, som kan skape forbindelser til andre levekårsområder, i tillegg til å være en inngangsport til voksenlivet og gi status som voksen. Deltakelse i arbeidslivet betyr for eksempel mye for sosial deltakelse i samfunnet. Kittelsaa (2008) viser hvordan arbeidsrollen har betydning for hvordan personer med utviklingshemming oppfatter seg selv og kan utvikle en identitet knyttet til det å være en arbeidstaker som bidrar til fellesskapet gjennom produksjon av varer og/ eller tjenester.  

Les også artikler om Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og Varig tilrettelagt arbeid: forskning

Å kunne veksle mellom å jobbe i en skjermet og en ordinær virksomhet
I tiltaksforskriften (2022) og i kravspesifikasjonen til VTA-tiltaket (NAV, 2019) oppfordres det til at VTA-arbeidstakerne som ønsker det, kan få prøve seg i ordinært arbeidsliv. I 2016 ble det også innført en ordning, den såkalte hospiteringsordningen, i tiltaksforskriften, som åpner opp for at VTA-arbeidstakere kan hospitere på en ordinær arbeidsplass en viss tidsperiode. Det er mangel på nyere statistikk over hvor mange VTA-arbeidstakere som jobber deler av arbeidstiden sin på en ordinær arbeidsplass, enten gjennom formalisert gjennom hospiteringsordningen eller gjennom andre ordninger (Gjertsen, 2021a). De siste årene er det imidlertid gjennomført enkelte studier som viser at arbeidstakere med utviklingshemming som jobber i VTA-tiltaket i skjermede virksomheter, trives med å jobbe deler av arbeidstiden sin på en ordinær arbeidsplass, f.eks. i en butikk eller barnehage (Gjertsen, 2021b; Rustad & Kassah, 2020).

Les også artikkelen, Selvbestemmelse om deltakelse i arbeidslivet.

Å få sosial anerkjennelse
Forskning viser at deltakelse i arbeidslivet har betydning for at personer med utviklingshemming skal oppleve seg som likeverdig deltakere i samfunnet - både bli sosialt anerkjent av andre, men også å se på seg selv som likeverdig bidragsytere til fellesskapet.

Ifølge Axel Honneth (2007) er det å bli verdsatt av andre for innsats i arbeidslivet en forutsetning for sosial anerkjennelse. I hans teori om anerkjennelse har mennesket behov for tre former for anerkjennelse, og at dette er viktig for den enkeltes selvforståelse og identitetsutvikling. En av anerkjennelsene Honneth (2007) peker på, er sosial anerkjennelse, som er påvirket av kulturelle verdier og handler om hvilke ferdigheter som anses å kunne bidra til å realisere felles verdier i samfunnet. På et individuelt nivå handler det om å oppleve at egne ferdigheter og det man bidrar med på jobb, verdsettes av andre. Det at andre anerkjenner en persons bidrag til fellesskapet er videre en forutsetning for det Honneth omtaler som selvverdsetting (Eide et al., 2021). Dersom arbeidstakere med utviklingshemming får sosial anerkjennelse for sin innsats i arbeidslivet, bidrar det til at de ser på seg selv som verdifulle arbeidstakere. Det kan igjen bidra til å snu lave forventninger de har til seg selv med tanke på hva de kan mestre i arbeidslivet. Forskning har også vist at det er viktig at arbeidsoppgaver som arbeidstakere med utviklingshemming utfører i skjermet virksomhet eller i dagsentertilbud, fremstår som «ordentlige arbeidsoppgaver» eller «en helt vanlig jobb», nettopp fordi det kan bidra til at arbeidstakerne opplever seg selv som «vanlige arbeidstakere» (Langemyhr & Haukelien, 2022; Olsen, 2009; Tøssebro et al. 2019).   

Forutsigbare eller varierte arbeidsoppgaver – hva ønsker arbeidstakerne?
Flere nyere norske og nordiske studier har vist at mens noen arbeidstakere med utviklingshemming ønsker forutsigbare og repetitive oppgaver, ønsker andre varierte oppgaver og utfordringer (Bruun & Melbøe, 2021; Hardonk & Ingvardsdóttir, 2021; Owren, 2021). Dette står i kontrast til stereotypier om at alle som har en utviklingshemming ønsker og har behov for stor forutsigbarhet. En av studiene som nyanserer dette bildet er utført av Owren (2021). Han har studert inkluderingsarbeid i sju ordinære bedrifter hvor de har klart å tilrettelegge for arbeidstakere med utviklingshemming. Han finner at det ikke er slik at alle personer med utviklingshemming har behov for stor forutsigbarhet når det gjelder arbeidsoppgaver. Derimot viser det seg at noen ønsker faste oppgaver, mens andre liker variasjon og er komfortabel med å bli tildelt nye arbeidsoppgaver underveis. Arbeidstakere med utviklingshemming fra flere studier understreker nettopp at det er spennende med variasjon av arbeidsoppgaver og uforutsigbarhet (Bruun & Melbøe, 2021; Owren, 2021). Når man skal tilrettelegge for arbeidstakere med utviklingshemming blir det derfor viktig å avklare dette i hvert enkelt tilfelle.