NAKUs Kunnskapsbank

BPA er en måte å organisere tjenester som omfatter praktisk og personlig assistanse for personer med nedsatt funksjonsevne og som har behov for bistand i dagliglivet. Hjelpen kan gis både i og utenfor hjemmet.

Ansvar i BPA - ordningen:
BPA-ordningen er brukerstyrt, det vil si at brukeren selv er arbeidsleder og påtar seg ansvaret for organisering og innhold av tjenesten. Dette innebærer å være daglig leder for sine egne assistenter. Ved behov kan brukerstyringen ivaretas i samarbeid med en medarbeidsleder. Innenfor rammene av enkeltvedtak om tjenester fattet av kommunen kan arbeidsleder i prinsippet selv bestemme når og hvordan tjenestene skal utføres, samt hvem som skal ansettes som assistenter.

Organisering av BPA kan gjøres på tre forskjellige måter. Kommunen er arbeidsgiver, kommunen har avtaler med private tjenesteaktører om å være arbeidsgiver, eller bruker ivaretar arbeidsgiveransvaret selv og administrerer ordningen. Beslutning på organiseringsmåte ligger til kommunen, men det bør legges stor vekt på brukers mening før beslutning fattes og i utforming av tjenestetilbudet (regulert i Pasient-  og brukerrettighetsloven § 3-1 og Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10). Kommunen kan ikke pålegge bruker å være arbeidsgiver.

Uansett organiseringsmåte med henhold til hvem som ivaretar arbeidsgiverrollen, har kommunen det overordnede forvaltningsansvaret for tjenesten. Dette innebærer et overordnet ansvar for at lov og regelverk følges. Det betyr at kommunen har ansvar for at tjenestene skal være forsvarlige jamfør helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 , og overordnet ansvar for forsvarlig arbeidsforhold for assistentene jamfør blant annet arbeidsmiljøloven 

Roller i BPA-ordningen 
Opplæringshåndboka om BPA fra Helsedirektoratet anbefaler skriftlige avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidsleder for å sikre en god oppgavefordeling.

Arbeidsgiver har ansvar for at lov og avtaleverk følges, samt arbeidsgiveransvaret for assistentene. Ansvaret for kontrakter, lønnsutbetaling, pensjoner, ansvaret hvis arbeidsforholdet til assistenten avsluttes mv.

Arbeidsleder har det daglige lederansvaret i ordningen. Ansvar for å følge lov og avtaleverk, definere egne behov, planlegge og organisere timene innenfor vedtakets rammer, gi opplæring til assistentene, lage oppgave- eller arbeidsbeskrivelse mv er noen av arbeidsoppgavene til arbeidsleder. For å ivareta ansvar og arbeidsoppgavene er det viktig med opplæring og veiledning til arbeidslederen.

Medarbeidsleder bistår bruker når vedkommende ikke kan være arbeidsleder helt eller delvis selv. Dette fører til at BPA også kan gis til barn og til personer med utviklingshemming. Ansvar og arbeidsoppgavene til medarbeidsleder er de samme som arbeidsleder. Medarbeidsleder kan være annen person enn verge der det er hensiktsmessig. Et viktig moment for medarbeidsleder er å ivareta brukerens ønsker og behov. Begrepet medarbeidsleder blir benyttet i opplæringshåndboken fra Helsedirektoratet, enkelte leverandører benevner rollen som fungerende arbeidsleder.

Assistent i BPA tjenesten har samme rettigheter og plikter som andre ansatte. En assistent har unntak fra dokumentasjonsplikten etter Helsepersonelloven.

BPA i Norge:
Opprinnelsen til BPA finner vi i Independent living bevegelsen i USA, der tankegangen er at hvert enkelt menneske skal kunne ta frie valg i sine liv. Bevegelsen har fokus på funksjonshemming som samfunnsskapt diskriminering, ikke som et medisinsk problem.  

Helt i starten av 90-tallet fikk Norges Handikapforbund (NHF) midler fra Helsedirektoratet til et prosjekt om BPA. ULOBA som er en ideell organisasjon ble dannet i 1991. BPA- ordningen ble tatt inn i lov i 2000, målgruppe ble utvidet til også gjelde for barn og for personer med utviklingshemming i 2005. BPA ble rettighetsfestet i 2015, se mer på NAKUs side om BPA: lovverk og retningslinjer i kunnskapsbanken.

BPA er omtalt i flere stortingsmeldinger blant annet i Meld. St. 45 (2012 – 2013) Frihet og likeverd- om mennesker med utviklingshemming. Meldinger viser til intensjonen med loven: «bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen» Meldingen skriver at bruk av BPA kan føre til at personer med utviklingshemming får færre personer å forholde seg til, som kan medføre økt mulighet for medvirkning, samt økt forståelse for individuelle ønsker og behov.

I dette underområdet i NAKUs kunnskapsbank kan du finne mer stoff om BPA i form av lovverk og statlige føringer, BPA og forskning, eksempler om BPA, og henvisninger til andre nyttige nettsider mv.