Seksuell helse og seksualitet
Verdens helseorganisasjon sin arbeidsdefinisjon på seksuell helse er:  

“En tilstand av fysisk, følelsesmessig, mentalt og sosialt velvære relatert til seksualitet. Det er ikke kun fravær av sykdom, dysfunksjon eller funksjonsnedsettelse. Seksuell helse krever en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle forhold, herunder også muligheten for å ha lystfylte og trygge seksuelle opplevelser, fri fra tvang, diskriminering og vold. For at seksuell helse skal oppnås og opprettholdes, må alle mennesker seksuelle rettigheter respekteres, beskyttes og oppfylles» (WHO, 2006a)

Seksuell helse må sees i sammenheng med definisjonen på seksualitet. Begrepet har beveget seg bort fra kun å være et medisinsk anliggende til også å omhandle mer psykologiske og sosiale anliggende og som bidrar til et bredere syn på seksualiteten. Seksualitet er tilstede fra før vi er født og er til stede i varierende grad gjennom hele livet og er en viktig del av menneskets identitet. Seksualitet handler om basale menneskelige behov.

Verdens helseorganisasjon sin arbeidsdefinisjon på seksualitet er:

«Et sentralt aspekt ved å være menneske inkluderer sex, kjønnsidentiteter og roller, seksuell legning, erotikk, glede, intimitet og reproduksjon. Seksualitet erfares og uttrykkes i tanker, fantasier, begjør, oppfatninger, holdninger, verdier, atferd, vaner, roller og relasjoner. Selv om seksualitet kan omfatte alle disse dimensjonene, så er det ikke alle av dimensjonene som alltid erfares eller som kommer til uttrykk. Seksualitet påvirkes av samspillet mellom biologiske, psykologiske, sosiale, økonomiske, politiske, kulturelle, juridiske, historiske, religiøse og spirituelle faktorer» (WHO, 2006a).

WHO viser til at dette innebærer at seksualitet omfatter så mye mer enn samleie, den finnes i energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet. Den uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører andre og selv blir berørt. Seksualiteten påvirker altså våre tanker, følelser, handlinger, og vårt samspill med andre mennesker.   

Som følge av kjennetegn ved diagnosen utviklingshemming som blant annet innebærer vansker med å forstå og kommunisere, er det viktig å være klar over at seksualitet kan komme til uttrykk på andre måter.

Studier viser at ansatte er relativ komfortable og forberedt til å snakke om seksualitet, men at de savner mer kompetanse i temaet (Lunde mfl 2022, Devik mfl. 2024). Les mer i artikkel, Seksuell helse: Forskning. 

Seksuelle rettigheter
Seksuelle rettigheter er menneskerettigheter som ivaretar rettigheter omkring seksuell helse, og respekt for og beskyttelse av enkelte menneskerettigheter må ligge til grunn for å kunne oppnå seksuell helse. Rett til seksualitet er omfattet av flere menneskerettigheter, som for  eksempel artikkel 17 i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 12 i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og flere av artiklene i FN-konvensjonen om rettigheter til personer mer nedsatt funksjonsevne (CRPD) 

Nasjonal veileder, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming har kapitlet med føringen, Kommunen skal legge til rette for god seksuell helse hos personer med utviklingshemming. Veilederen viser blant annet til at tjenestemottakerne må være trygge på at det går an å prate med tjenesteytere om seksualitet og tjenesteytere må være lydhøre og gi mulighet for å ta opp spørsmål rundt egen kropp, kjønnsidentitet, seksualitet og livssituasjon.

Les mer i artikkelen, Seksuell helse: Lovverk og statlige føringer

Utfordringer knyttet til opplæring i seksualitet 
Når personer med utviklingshemming begynner å utforske seksualiteten sin står de overfor utfordringer med å få tilgang til informasjon og få støtte. Opplæringen er preget av fakta og regler, og har et mer biologisk fokus. De positive sidene i seksualiteten er det mindre fokus på (Frawley og Wilson 2016). I opplæringen til personer med utviklingshemming er det fokus på seksuelle risikoer i stedet for glede, lyst og intimitet i opplæringen (Löfgren-Mårtenson 2011).

Ansattes tilnærming og arbeid i temaet
Seksualitet er et tema som kan være utfordrende å snakke om. Å øve sammen med kollegaer på å snakke om seksualitet kan gjøre det lettere å ta opp temaet med personer med utviklingshemming. Et verktøy som kan benyttes i dette arbeidet er ordboken, Hva betyr ordene? Seksuell helse. I Kunnskapsbanken har vi samlet materiell og nettressurser som kan støtte arbeidet med temaet seksualitet. 

Å bidra til et seksualvennlig miljø er viktig for at personer med utviklingshemming skal kunne ha et godt og trykt seksualliv. Et seksualvennlig miljø kjennetegnes av åpenhet rundt seksualitet. Det er et miljø der man kan stille spørsmål, og hvor spørsmålene blir møtt på en god og respektfull måte. Dette er et miljø som anerkjenner seksuelle rettigheter og muligheter (Eggen et al., 2014).

Ansatte kan bidra til å skape et seksualvennlig miljø ved å:

• respektere og anerkjenne temaet
• ha en åpen og positiv tilnærming til temaet
• være i stand til å ta imot spørsmål fra personer med utviklingshemming på en respektfull måte
• ha en ansatt som personer med utviklingshemming er trygge på, og som de kan snakke med om temaet
• arbeide med temaet i habiliteringsarbeidet og i utarbeidelse av planer og tiltak.
• utarbeide egne opplæringsplaner om seksualitet for å øke kunnskapen i temaet
• ha forum for refleksjon over arbeidet
• innhente kunnskap gjennom blant annet nettsider, fagbøker, kurs eller videreutdanning
• søke bistand hos Habiliteringstjenestene for råd og veiledning

Les mer om seksualvennlig miljø i denne artikkelen

PLISSIT-modellen kan benyttes som en samtalemodell og gjennom kartlegging kan man avdekke seksuelle utfordringer og tilrettelegge for at personer med utviklingshemming får tilgang til et seksualliv. I tillegg kan modellen være et hjelpemiddel i å synliggjøre ansvaret til virksomheten og ansatte, og den kan bidra til å avdekke behovet for kompetanse på området. Dette bidrar også til å skape et mer seksualvennlig miljø. Les om PLISSIT-modellen. 

Gode eksempler fra praksis 
Lørenskog kommune gir veiledning om seksualitet til personer med utviklingshemming. Ressurspersoner har tatt videreutdanning om seksualitet, og utformet opplæring for en tjenestemottaker. Les om arbeidet deres i artikkelen; Veiledning om seksualitet til personer med utviklingshemming.

Ved Thor Heyerdal videregående skole i Larvik har de utviklet egen kurspakke om temaene kropp, identitet, seksualitet og samliv (KISS). De har kjørt undervisning for elever med ulike funksjonsnedsettelser i mange år. I artikkelen, KISS-kurs på timeplanen, kan du lese mer om arbeidet deres.

Oslo kommune har vedtatt handlingsplan for kjønn-, kjønnsuttrykk- og seksualitetsmangfold, Stolt og fri. Bydel Alna ved psykisk helse og miljøarbeidertjenesten har tatt utgangspunkt i den og utarbeidet en egen handlingsplan der tiltakene er mer tilpasset til brukergruppen. Resultatet ble 17 tiltak under kategorier som opplæring og kompetanseheving, inkludering og vern mot diskriminering; og synliggjøring. Om arbeidet og videre lenker til begge handlingsplanene i reportasjen, Tilrettelegging for seksualitet. 

PUST UT er et treffpunkt for personer med utviklingshemming som definerer seg selv som «skeive», og er ment som et sosialt treffpunkt hvor lesbiske, homofile, panfile, bifile, transpersoner eller andre med skeive tanker og følelser med utviklingshemming kan snakke fritt om kjønn og seksualitet. Det er frivillige som driver PUST UT i regi av FRI Oslo og Viken. Det finnes nå også noen få andre steder i landet.

Sortland kommune har utviklet undervisningsmodellen ÆEMÆ. Lenke til modellen og beskrivelse av arbeidet kan du finne i reportasjen av de. 

Tanker om seksualitet
Sjiraffen kultursenter i Trondheim har, på oppdrag fra NAKU, laget filmen Tanker om seksualitet. Den varer i overkant av fem minutter.