Tro og livssyn
I Norge tilhører i underkant 90% av befolkningen et tros- eller livssynssamfunn. Også de som ikke tilhører et tros eller livssynsamfunn har sine tanker om de eksistensielle spørsmål. Tjenesteyterne vil møte et mangfold av tros- og livssynssamfunn. Spørsmål om hvordan en tjenestemottaker ønsker å innrette livet sitt, må derfor alltid kartlegges og ønsker og behov må inn i tiltaksplanene. Det handler både om hva en vil, og hva en ikke vil.
Tro og livssyn sett i forhold til mennesker med utviklingshemming har en forholdsvis kort historie i Norge. Historien viser at en tidligere ikke regnet med at mennesker med utviklingshemming kunne ha en tro. Var en ikke i stand til å ta imot kunnskap om troen, kunne en heller ikke tro. Dermed ble mennesker med utviklingshemming heller ikke konfirmert. På sentralinstitusjonene skjede det derimot en forandring. Det ble derfor lagt til rette for søndagskole og gudstjeneste. Mange av beboerne levde et aktivt trosliv. Da ansvarsreformen kom på nittitallet, og mennesker med utviklingshemming ble tilbakefør til sine hjemkommuner, skulle en delta i de lokale aktiviteter slik vanlig er i lokalsamfunnet. Heri også deltakelsen i sitt tros- eller livssynsamfunn, som helt ordinære medlemmer.
Ordparet tro og livssyn i betydning av å praktisere sin tro og sitt livssyn, er en del av livets åndelige dimensjon. Mens den åndelige dimensjon er vidt begrep og handler om livet generelt, handler tro og livssyn spesifikt om hvordan en innretter livet i forhold til eksistensielle spørsmål og trospraksis. Det handler om det er en Gud eller ikke, om liv og død og om hvordan en forholder seg til denne gud. Den åndelige dimensjon er en del av helhetssynet på mennesket, sammen med de fysiske, psykiske, sosiale og kulturelle sider.
De forskjellige tros- og livssynssamfunn har forskjellig praksis i forhold til hvordan en skal leve med sin tro eller sitt livssyn i hverdagen. Dette legger føringer for hvordan en innretter livet, om etikk og om trospraksis som lesning fra hellige skrifter, bønn, lovprisning, ritualer, fellesskap osv. For å kunne gi mennesker med utviklingshemming bistand i deres trospraksis, må derfor tjenesteyterne har kunnskap om tjenestemottakers tro - eller livssyn. Å forholde seg til tjenestemottakers tro og livssyn med dyp respekt og legge til rette for muligheten til fri ros- og livssynsutøvelse, hører med til forsvarlig tjenesteyting.
Referanser:
Retten til å praktisere tro- og livssyn. Hvordan kartlegge tjenestemottakers ønsker og behov? En veileder til kvalitetssikring av kartleggingssamtalen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. Fredrikstad 5/2014. Utgitt av Borg bispedømmeråd og Fredrikstad kommune.
Bildøy, Jostein: "Eg og - konfirmantundervisning for multifunksjonshemma" Boka har ISBN-nummer 978-82-8249-044-3 og er utgitt på forlaget IKO (2011).
Artikkel fra SOR-rapport nr. 5 2011. Leif Arne Økland: "Korleis skapa rom for gudstenestedeltaking for alle?"
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges kristne råd og Kirkerådet for den norske kirke har i samarbeid med Helsedirektoratet utgitt heftet: "Den som mottar helse- og omsorgstjenester har også rett til å utøve sin tro og sitt livssyn- alene og i fellesskap med andre" (2013).
Veilederen til heftet: "Retten til å praktisere tro- og livssyn- Hvordan kartlegge tjenestemottakers ønsker og behov?" viser at tros- og livssynsutøvelse hører med til de grunnleggende behov som skal ivaretas på lik linje med andre behov, i både kartlegging og i tilrettelegging innenfor helse- og omsorgstjenestene. Erfaringen viser at både tjenesteytere, pårørende og tjenestemottakere har behov for kunnskap og veiledning om hvordan en snakker om og kartlegger tjenestemottakers ønsker for tros- og livssynspraksis. Kartleggingen kan sikre at tjenestemottakerne får en forsvarlig tjenesteyting etter sine individuelle behov.
Sølvi Dahle og Tor Ivar Torgauten (2003) Utviklingshemming og tro. Heftet har ISBN-nummer 82-91046-06-9 og er nr. 4 i Rogaland Høgskoles skriftserie (2003).
Heftet "Hvem er jeg og hva jeg vil" har som målsetting å få i gang en samtale om hvordan tjenestemottaker ønsker å forholde seg til sin tro eller sitt livssyn, og hvilke ønsker en har for praksis. Heftet består av 14 tema som presenteres både med tekst og bilde. Heftet kan brukes som utgangspunkt for bevisstgjøring og samtale med tjenestemottaker alene, eller i en studiegruppe med flere.
Sølvi Dahle og Tor Ivar Torgrauten (2015) Helt med
Tro og livssyn er viktige elementer i Synnøves liv. I: Gjør det så enkelt som mulig. Tipshefte om Individuell plan. (s. 20-21). Oslo 04/2008.
Samarbeidsrådet for tros-og livssynssamfunn: nettside.