Er det mulig å ikke sette grenser for hvem som kan spille musikkinstrumenter? Kan man spille med en bitteliten bevegelse, med hele kroppen, ved å kjøre rullestol eller ved å se på en skjerm? SKUG-senteret ved Kulturskolen i Tromsø kommune har som mål at alle musikkelever skal ha et instrument som de kan lære å spille selvstendig.
Elevene som kommer til SKUG-senteret har ulike og ofte sammensatte funksjonsvariasjoner som gjør at de trenger instrument og metodikk som er tilpasset den enkeltes behov. Når en ny elev starter, får elevene prøve å spille på ulike instrumenter, og vi prøver ut hvilken type bryter eller sensor og plassering som fungerer best. Dette kan være et viktig detektivarbeid, der en liten justering av for eksempel plassering eller vinkling av en bryter kan gjøre stor forskjell for den som skal spille sitt nye instrument.
Hva spiller elevene ved SKUG-senteret:
Utforsk musikk og syng med!
De yngste SKUG-elevene er i barnehagealder og fokus er i starten på å utforske og oppdage at man kan påvirke eller faktisk skape musikk selv. Barn med omfattende funksjonsnedsettelser kan kanskje ikke klappe eller bevege seg til musikk, men ved å bruke brytere, sensorer eller øyestyring kan barna bruke de bevegelsene de har til å spille lydeffekter, toner, akkorder eller fraser. Et eksempel er sangen «Er du veldig glad og vet det, ja så…..klapp», hvor barnet kan klappe i sangen ved å se på hender som klapper på skjermen. Lydeffekter som klapping, bilhorn, eller hverdagslige lyder kan også spilles av barnet som en illustrasjon av eventyr, fortellinger eller planlegging av dagen i barnehagen.
I skole og barnehage er den vanligste musikkaktiviteten ofte sang, og vi har derfor lagt vekt på å skape et instrument der man kan gi barn som bruker ASK (Alternativ og Supplerende Kommunikasjon) en sangstemme. E-Musikk, er et instrument/programvare som har et ganske stort bibliotek med sanger, der barn med bryter- eller øyestyring kan «låne» en stemme og synge fraser av mange ulike sanger. Vi har sett at særlig sanger som legger og til samspill eller interaksjon med andre er de mest populære. Eksempler på dette er sanger som «Hode, skulder, kne og tå» der den som synger med øyestyring kan instruere bevegelsene resten av barnegruppa skal gjøre, eller «ekkosanger» som «Det var en gang et troll/Haba haba», der den som synger med bryter eller øyestyring kan lede sangen, mens resten av barnegruppa gjentar sangfrasene.
I filmen møter du Mia som spiller med øynene sine.
Spille i grupper og band
Etter hvert som elevene blir kjent med sitt instrument, synes de fleste at det er motiverende og morsomt å spille sammen med andre i en gruppe eller et band.
I SKUG-bandene blander vi som oftest en mix av tradisjonelle bandinstrumenter som bass, trommer og keyboard, med bryter- og øyestyrte musikkinstrumenter. Vi som er lærere arrangerer og/eller komponerer musikken som bandene spiller, ofte helt eller delvis i samarbeid med elevene. På denne måten får alle en nærhet til musikken før vi er i gang med å øve, og alle kan få oppgaver de synes er spennende og som de kan mestre. Noen trives bedre som frontfigur enn andre, men ved å gjøre det til en selvfølge at alle har sine solistiske øyeblikk, blir det en selvfølge at alle skal høres og kunne være bandets stjerne. Å ha en vokalist som synger «Splitter pine» med øynene, eller en solo-gitarist som spiller med en eller flere brytere er en herlig opplevelse som viser at ALLE kan skape musikk.
Elev synger "Splitter pine" med den øyestyrte musikkprogramvaren E-Musikk.
Tilpassede instrumenter
Når man tar i bruk musikkteknologi som musikkinstrument, åpner dette så mange muligheter at det kun er fantasien (og timer i døgnet) som setter grenser for hva som er mulig å få til. En bitteliten bevegelse kan spille av en enorm akkord og endre hele lysoppsettet i konsertsalen. Neste bittelille bevegelse kan endre musikalsk og visuelt uttrykk fullstendig. En musiker kan altså ha så små bevegelser at man nesten ikke kan se det, men denne bittelille bevegelsen kan trigge en rekke musikalske hendelser – f.eks. en melodi eller solo som kan spilles tone for tone eller frase for frase.
Noen av instrumentene vi bruker ved SKUG-senteret er:
E-Musikk – øye- og bryterstyrt musikkinstrument og læringsressurser der man kan lære om musikkhistorie, musikkteori og komponere egen musikk. E-Musikk har et stort bibliotek som inneholder sanger fra ulike genre og som passer for forskjellige aldersgrupper. Man kan spille akkorder, toner fra skalaer, lydeffekter og fraser som spilles eller synges. E-Musikk er en videreutvikling av E-Scape, og begge programvarene er utviklet av Dr Tim Anderson og SKUG-senteret.
E-Musikk kan brukes som instrument av alle som kan bruke øyestyring, eller bryter(e). Det er enkelt å komme i gang fordi man med øyestyring ikke trenger å bruke dveling – man ser på en knapp på skjermen og spiller umiddelbart. Det er også mulig å tilpasse med mange hjelpefunksjoner. For eksempel kan musikk-knappene gjøres større, flyttes og settes i en sekvens slik at man bare ser én og én knapp på skjermen. Etter hvert som man øver og blir bedre, kan hjelpefunksjonene gradvis slås av og musikeren får mer og mer kontroll over hva som kan spilles når.
Her er et videoklipp som viser hvordan man kan spille gitar-akkorder sammen med en sang fra Spotify.
Apollo Ensemble - er en programvare der du kan «rute» en rekke brytere, sensorer, game-kontrollere og MIDI-instrumenter til å kontrollere musikk, lyd, bilde og video. Man kan for eksempel lage sammenhenger mellom lyd og bilde, slik at et brytertrykk trigger en lydeffekt og et bilde samtidig. Dette åpner for utrolig mange muligheter hvis man ønsker å lage multimedia-forestillinger, eller i læringssituasjoner der man vil skape et miljø – for eksempel musikk, lydeffekter, lys, bilder og video fra skogen eller fra et bymiljø. På SKUG bruker vi ofte Apollo Ensemble for å kunne bruke mange ulike brytere, sensorer og spill-kontrollere for å spille med E-Musikk eller andre musikkprogramvarer.
Figurenotes notasjonssystem - er et alternativt notesystem som er utviklet av Resonaari Music School (Helsinki) og av Drake Music Scotland (Edinburgh).
Det finnes mange ulike fargesystemer, og i Norge er det kanskje vanligst å bruke det som Dissimilis har utviklet. Vi har valgt å bruke Figurenotes, fordi de har utviklet dette som et trinnvis system der man kan starte helt enkelt med farger på en linje, via et forenklet notesystem, til å bruke farger på standard noterte noter. Dette gir elevene muligheten til å begynne enkelt, men samtidig lære og utvikle seg videre mot å bruke et standard notesystem
Fargekeyboard er en kombinasjon av fargemerkede tangenter på et MIDI keyboard og programvaren E-Scape. Man kan se grafisk notasjon, med Figurnotes-farger eller andre farge systemer, av det man skal spille på skjermen. Hver note som spilles forsvinner fra skjermen, slik at den neste som skal spilles alltid er den første i notebildet. Hvis eleven trykker ned «feil» tangent på sitt keyboard, kommer det ikke noen lyd i det hele tatt. På denne måten får eleven bare respons når den riktige tangenten trykkes ned. Dette har vist seg å være et instrument som er veldig intuitivt og populært fordi det er enkelt å komme i gang med å spille melodier eller akkorder, også for elever med utviklingshemming, lærevansker eller konsentrasjonsvansker.
Magic Flute, er en magisk fløyte som kan spilles ved at man blåser samtidig som man beveger hodet oppover og nedover for å endre tonehøyde. Man trenger med andre ord ikke å trykke på noen med fingrene. For de som ikke har nok munnkontroll til å blåse i et munnstykke, er det mulig å bruke en PEP-maske på fløyta. Dette er et fantastisk improvisasjons-instrument, og hvis man øver mye kan man også lære seg å spille enkle melodier. Magic Flute er utviklet i Nederland av Ruud van der Wel.
iPad – Det finnes mange musikk-apper for iPad, og disse kan være gode instrumenter for elever som kan bruke en touch-skjerm. Den appen vi har brukt mest er Thumbjam. Man spiller med tangenter på skjermen, og man kan velge skala, toneart, instrument og hvor mange/store tangenter man vil ha på skjermen. Man kan også bruke Figurenotes fargesystem i Thumbjam. Andre nyttige apper er Garageband, som har mange instrumenter som man kan komponere med, eller lage sine egne lydopptak og samplede lyder.
Brytere/sensorer: Det finnes brytere og sensorer som kan tilpasses mange behov. Brytere kan være små, store, flate runde, ha lys eller ulike overflater eller former. Det finnes trådløse brytere eller bryterbokser, eller man kan kombinere gaming med å spille musikk ved å bruke Microsofts Adaptive Controller.
Hvis man bruker en festearm for bryter, kan den festes slik at man kan trykke på bryteren med for eksempel hodet, haka, an albue eller med foten. Noen kan ha små, men veldig presise bevegelser med fingrene. Da kan en xbox-kontroller fungere som et lite keyboard der hver knapp for eksempel kan spille en tone. Joysticks på kontrolleren kan også brukes for å spille enkelttoner, eller de kan gjøre effekter som volum eller filter som endrer dynamikk eller klang.
SKUG som tilrettelagt arbeidsplass
I tillegg til å drive med tilpasset musikkopplæring er SKUG-senteret også en tilpasset arbeidsplass. Øyvin Kristoffer Solberg og Vibeke Aagaard Johansen er ansatt i 30 % stilling hver som musikkarbeidere.
Begge har Cerebral Parese og de kommuniserer, komponerer og spiller med bryter- og sensorstyrt datateknologi. Deres jobb er å skape og fremføre musikk, prøve ut nye muligheter som utvikles ved SKUG-senteret og spre kunnskap om disse mulighetene. For SKUG-senteret er det en ressurs å få bruke kunnskapen fra arbeidstakere som med førstehåndskunnskap kan vise om instrumentene fungerer for dem. SKUG-senteret har også vært så heldig å få ha arbeidstakere i arbeidsutprøving, på Operasjon Dagsverk og i arbeidsuker, der de kan bidra til å skape musikalsk materiale som kan brukes i de tilpassede musikkinstrumentene elevene spiller på. Mange arbeidstakere med funksjonsvariasjoner, har brukt mye tid på musikk, og har unik kompetanse som de bør få bruke i kreative yrker. Selv om de kan ha behov for hjelp og støtte i andre sammenhenger, har mange mye å bidra med hvis de får sjansen til å bruke sin kunnskap og kreativitet.
Et lite intervju med trommeslager/komponist ved SKUG-senteret.
Varg er i arbeidsutprøving ved SKUG-senteret. Han er svaksynt og har autisme, og jobber som trommeslager og komponist. Arbeidsoppgavene er blant annet å spille slagverk med flere band, være støtte for andre SKUG-elever og å komponere musikk som kan brukes i musikkprogramvarer som spilles med bryter- og øyestyring. Varg komponerer med appen Garage-band på sin iPad, der kan han lage sine egne lyder med samplere og bruke andre instrumentlyder og effekter.
Varg, kan du fortelle litt om deg selv og hva du liker å holde på med?
- Jeg er Varg Levi Isaksen Eira, men alle som kjenner meg kaller meg bare Varg. Jeg jobber på Kulturskolen/SKUG, og er 24 år (blir 25 i januar). Jeg er glad i å holde på med musikk og lyder. Jeg liker å se film, høre på lydbok og musikk, og å lage musikk. Og å spille musikk – det syns jeg er kult! Jeg er også glad i gamle tegnefilmer og gamle synthesisere som er digitale og fra 80-tallet. Det er noe med lyden fra samplere og trommemaskiner fra 80-tallet – det syns jeg er kult! Og så er jeg glad i gamle lydeffekter også, og særlig gamle tegnefilm-lydeffekter, det synes jeg er kjempemorsomt!
Hva jobber du med på SKUG-senteret?
- På SKUG så jobber jeg med å komponere, lage musikk, finne lydeffekter når vi trenger det på SKUG. Og så er jeg støttetrommis i forskjellige grupper, pluss at jeg spiller i hovedgruppa mi som da er Flame Wheels.
Hvordan trives du i jobben din?
- Jeg trives faktisk veldig godt! Det er godt miljø, og jeg får lov til å gjøre ting jeg er glad i, og det er helt sikkert.
Hva er drømmejobben din videre i livet?
- Det er vel musikken som jeg tenker er drømmejobben videre – forhåpentligvis….jaa, jeg tenker også på å jobbe med musikk og lyd og sånt. Det ville være veldig greit hvis jeg også kunne jobbe med å lage musikk som har gamle lyder fra 80-tallet med seg til og med. Det er noe som jeg også ville synes er gøy – ja skikkelig morsomt! Ja, jeg er svaksynt, men når det blir tilrettelagt, så blir det ganske bra.
Konserter og forestillinger
Elever og ansatte ved SKUG-senteret jobber alltid mot minst én konsert eller forestilling. Dette er en del av den performative metodikken som vi bruker i undervisningen, der musikk lages, øves inn og fremføres i et samspill mellom elever og lærere. Elevene kommer ofte med egne ideer til musikk som de ønsker å spille, eller som de liker å høre på. Musikalske ideer blir så presentert for de andre i bandet og prøves ut, før musikken arrangeres, spilles og utvikles til en helt egen versjon. Vi vektlegger at alle skal få spillestemmer som de kan mestre, men som også utfordrer og gir musikerne noe å strekke seg etter, både når det gjelder ferdigheter og hvilken rolle musikerne føler seg trygge i. Vi legger til rette for at alle skal ha sine øyeblikk der de er solist eller frontfigur, og andre deler av musikken der de har en «komperolle». Når det blir naturlig at alle noen ganger er frontfigur i bandet, så tør de fleste å prøve seg som solist.
På de fleste konserter og forestillinger samarbeider SKUG-senterets elever med andre elever ved Kulturskolen, og det er spennende å oppleve hvordan kunstnerisk og sosialt samspill fungerer veldig bra når alle opplever hverandre som likeverdige musikere, dansere og skuespillere.
Eksempler på SKUG konserter og forestillinger:
Movement Suite – Forestilling med SKUG-musikere og to profesjonelle dansere. Alle spilte og danset med bryter- og sensorteknologi, der danserne skapte musikk med dansebevegelser, og musikerne spilte ved å bruke små bevegelser, eller de skapte musikk ved å kjøre rullestoler i mønster på scenen.
Utvikling av nye musikkinstrumenter
Startpunktet for SKUG-prosjektene (før det ble et ressurssenter), var behovet for tilpassede instrumenter som gjør det mulig for mennesker med omfattende funksjonsnedsettelser å lære å spille et musikkinstrument selvstendig. Kombinasjonen av kunnskap om at det er mulig å bruke tilpasset musikkteknologi kom fra Kongsbakken Videregående skole, der Øyvin Kristoffer Solberg og Vibeke Aagaard Johansen (nå begge SKUG-ansatte) var elever. Kreative musikklærere hadde koblet sammen flere musikkteknologiske komponenter for å skape et instrument der man kunne spille toner eller akkorder med én bevegelse på en trommepad. Selv om dette fungerte bra, var det fortsatt behov for flere og mer fleksible løsninger for å spille og komponere. Elever fra andre skoler rapporterte, og rapporterer fortsatt at løsningen ofte er at en assistent eller lærer spiller for eleven som fysisk ikke er i stand til å spille på en tromme, xylofon, gitar eller andre tradisjonelle instrumenter.
Bilde av bryterfargekeyboard utviklet ved SKUG-senteret.
Det er behov for et mangfold av instrumenter og verktøy som kan tilpasses, slik at man alltid kan justere eller finne et instrument som passer for den enkelte. I SKUG-senterets utviklingsarbeid er det dette målet vi strekker oss mot, og våre ledestjerner er våre elever og ansatte. Det er de som kan ønske, teste og vise om instrumentene eller løsningene vi utvikler faktisk fungerer.
I tillegg til at de fungerer for elevene, må de også fungere for lærere, foreldre, medmusikanter eller andre som skal være i samspill eller støtte det å lære å spille et instrument. Som med alle andre instrumenter er det mye mer enn bare det å få lyd fra et instrument som skal læres – puls/rytme, musikalske perioder, musikalske genre og stil og ikke minst det å lytte til og faktisk spille sammen med andre. Å utvikle et instrument handler derfor også om å utvikle innhold og metoder som motiverer og legger til rette for utfordringer, utvikling og læring. Alle kan lære uavhengig av startpunkt, og som lærere har vi derfor i ryggmargen at vi ønsker å lede elevene inn i og gjennom en læringsprosess.
Samarbeid med andre fagmiljø
Det er svært få fagmiljø i Norge som bruker tilpasset musikkteknologi i musikkundervisning, men rundt i Europa og verden er det mange små «øyer» der det er musikklærere, musikere og musikkterapeuter som har utviklet sine egne instrumenter, programvarer og metoder. Med et mål om å kunne tilrettelegge for alle, har SKUG med åpent sinn og nysgjerrighet over mange år utviklet et bredt internasjonalt kontaktnett. Når man jobber innen et smalt felt med mange utfordringer og mye entusiasme, blir det ekstra viktig å møte kollegaer som har samme, eller lignende grunntanker og målsetninger for sitt arbeid. I møte med kollegaer og funksjonshemmede fra andre land har vi blitt kjent med nye tilpassede musikkinstrumenter og teknologiske løsninger som gir våre elever valgfrihet og flere muligheter til å spille
Behovet for tilpassede instrumenter, tilrettelagt musikkundervisning og ikke minst tilgjengelige scener i konsertsalene, er det samme i alle land vi samarbeider med, og arbeidet med at musikere som vanligvis ikke høres i konsertsaler og ellers i samfunnet skal få muligheten til å presentere seg selv og sin musikk, er noe som engasjerer internasjonalt. Det er også gledelig å se at ting skjer og nye muligheter åpnes, også for «uvanlige» musikere. For eksempel har flere konservatorier i Europa startet inkluderende musikkgrupper, og tilpassede studieplasser er på planleggingsstadiet.
Universal Orchestra
Samarbeid mellom Drake Music Scotland, Resonaari Music School og SKUG-senteret har resultert i et fantastisk orkester med musikere fra de tre organisasjonene. Musikerne har ulike funksjonsnedsettelser, og spiller på iPad, el-bass, keyboards, trommer, Roli light blocks og Numark Orbit med musikkprogrammet E-Scape. Prosjektet er støttet av Nordisk Kulturfond, og har så langt hatt en samling og konsert i både Norge og Finland. Målet er å utvide orkesteret med musikere fra flere land, for musikalske og kulturelle møter der musikk skapes og fremføres.
Universal Orchestra 28 sept 2019.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».
