Foto: Kari Klepp & familien Grieg.

Artikkelen ble først publisert i magasinet UTVIKLING i 2014.

Det er stille i korridorene til Eidsvåg dagsenter i Åsane. De som jobber her på dagtid, har dratt hjem. Inne på kjøkkenet ligger fire laksefileter i stekepanna. Jannicke Kilen speider ut i regnet etter drosjer. Det ser ut som barna har blitt forsinket i ettermiddagstrafikken. Hit til dagsenteret ved småbåthavna i Eidsvåg kommer de kjørende fra skoler rundt om i Bergen. Fire til åtte barn med multifunksjonshemminger møtes her onsdag ettermiddag og lørdag ettermiddag til tilrettelagte aktiviteter. Personalet arbeider en-til-en, men rullerer på hvem som jobber med hvem. I dag skal Kilen være sammen med elleve år gamle Selja. Hva de skal gjøre, finner de ut av når hun kommer.
‒ Vi planlegger som regel ikke aktivitetene på forhånd. Når barna kommer hit har de en lang dag bak seg med skole, skolefritidsordning og taxitransport. Vi ser derfor an dagsformen og finner aktiviteter de liker. Vi fokuserer på omsorg, lek og kos.

Alternative løsninger
Bergen kommune tilbyr i dag fire former for avlastning. Det er tradisjonelle tjenester som døgnavlastning og privat avlastning. De to siste årene har kommunen i tillegg organisert aktivitetsbasert avlastning, som er et helgeturtilbud til ungdom med lett utviklingshemning, samt timeavlastning. Timeavlastningen er et fritidstilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid for hjemmeboende barn og unge med utviklingshemning. Tilbudet gis til barn som på grunn av faglige årsaker ikke kan benytte seg av støttekontakt. I dag får 20 barn og unge timeavlastning fordelt på to grupper. Den ene gruppa er for barn og unge med adferdsvansker og autismediagnoser. De møtes i et dagsenter i Fyllingsdalen. Den andre gruppa holder til i Eidsvåg dagsenter og er for barn og unge med multifunksjonshemminger. Konseptet kom som et resultat av tilbakemeldinger og etterspørsler fra barn og deres foreldre, forteller Alette Hilton Knudsen, som er resultatenhetsleder i Avlastningstjenester for utviklingshemmede, Kompetanseenhet vest i Bergen kommune.

‒ Noen barn faller mellom flere stoler og de tradisjonelle avlastningstjenestene fungerer av ulike årsaker ikke alltid i forhold til deres individuelle behov. De nye konseptene vi har innført, er resultater av både muntlige og skriftlige tilbakemeldinger som vi har fått fra brukere og pårørende gjennom årene, forteller Knudsen.

Hun sier de alternative tiltakene er satt i gang for at kommunen skal kunne oppfylle sin plikt til å gi brukerne de tjenestene de har krav på.
‒ De alternative avlastningstjenestene er utformet på bakgrunn av kvalitet og lovverk, sier Knudsen.

‒ Barn og unge med multifunksjonshemminger eller adferdsvansker, krever tett oppfølging og spesiell kompetanse. Ikke alle brukere kan benytte seg av støttekontakt. Det kan være praktiske årsaker til det– som hvor en skal utføre stell. Men det kan jo ikke være slik at disse barna ikke får et fritidstilbud i det hele tatt.   
Timeavlastningen er ikke et åpent tilbud, forklarer hun, plasser tildeles etter vedtak i forvaltningen.

‒ Alle familiene søker om avlastning via bydelen. Forvaltningsenheten vurderer hvorvidt familien har rett på avlastning. Hvis de har det, drar vi gjerne på et hjemmebesøk og informerer om avlastningstilbudet. Hvis et barn kan benytte seg av støttekontakt, vil det bli foreslått først. Men for de barna og ungdommene der støttekontakt ikke er aktuelt, kan timeavlastning en ettermiddag i uka og en formiddag i helgen være til god hjelp for familien. Enten som et supplement til døgnavlastning eller som et tilbud i påvente av at vedtak om mer døgnavlastning blir effektuert, sier Knudsen.

Hun sier en av de største utfordringene for timeavlastningen, er at det er vanskelig for tjenesteyterne å bli godt kjent med hver familie, siden de har få felles møtepunkter. En annen utfordring for timeavlastningen er rekruttering av fagpersonell.
‒ Med så små stillingsprosenter er det vanskelig å få nok fagfolk til stillingene. Hvis tilbudet skal utvides i framtiden, må vi være kreative og komme opp med en plan for rekrutteringen.

Aktivitetsfokus
Når barna kommer til Eidsvåg dagsenter denne gråværs-ettermiddagen, får de først servert middag. Etter maten, tilsier været inneaktiviteter. En liker å spille kort, andre trives på matta i sansekroken. Selja har funnet veien til treningsrommet der hun får hjelp til å ta på seg walkeren sin (dynamisk gå- og ståstativ for bevegelseshemmede). Hun tar med en stor ball ut i korridoren. Selja har en sterk kastearm og liker ball-lek. Hun er også glad i å ligge på matte i sansekroken og kjenne på ulike gjenstander.

‒ Når vi får nye brukere, har vi møter med foreldrene. Hvis vi får fullmakt, snakker vi med døgnavlastningen. Der kan vi også hospitere for å bli bedre kjent med barnet. Da får vi vite mer om hvilke aktiviteter barna liker, og hvilke interesser de har.  Vi vil i tillegg forhøre oss om hva de ikke liker, selv om vi ikke skal være redde for å prøve ut ting, sier Ellen Anita Kristoffersen som er leder for timeavlastningen. Hun understreker at timeavlastningen er et aktivitetstilbud.

‒ Måltid og stell tar jo litt tid, men resten av tiden bruker vi til aktiviteter som er tilpasset brukerne av tilbudet. Det betyr ikke nødvendigvis fysiske aktiviteter. De kommer jo rett fra en lang skoledag og kan være slitne. Men vi unngår tv-titting og lignende passive sysler, siden det er så få timer vi er her.

Ellen Anita sier lokalene er viktig for å kunne tilrettelegge aktivitetene til hvert barn.
‒ Vi brukte tid på å finne et egnet sted å være. Tilbudet krever plass og tilrettelegging som heis, leker og matter. Her på Åsane dagsenter har vi god plass å boltre oss på. Vi har sanserom, ballbasseng, lego, musikk, og veldig gode turmuligheter ute når det er fint vær. Den eneste utfordringen med lokalene her, er at det er liten kapasitet på tilrettelagte bad. Det krever god planlegging, rutiner og at vi kommuniserer godt oss imellom, sier Kristoffersen.
Flertallet av de som jobber ved timeavlastningen er assistenter.

 ­­‒ Vi har jo en utfordring med å rekruttere fagpersoner til stillingene. Men det er alltid en fagleder på vakt. Vi bruker fagpersoner fra ulike døgnavlastninger som vikarer, for å sikre den faglige kompetansen. Noen av vikarene jobber i døgnavlastning hvor brukerne også har døgnavlastning, slik at de kjenner brukerne godt, forklarer Kristoffersen.

Hun legger stor vekt på personlig egnethet i ansettelsene til timeavlastningen. ‒ Det må være personer som er i forkant med å tilby hjelp, som tør å by på seg selv når de leker med barna og som samarbeider godt med kollegene sine.

Timeavlastningen avlyser aldri tilbudet, hvis noen fra personalet blir syke. Det er derfor viktig at alle som jobber der kjenner hvert enkelt barn. Det krever mye tid til opplæring, kurs og personalmøter.
‒ Personalet trenger god kjennskap til brukerne. Vi holder kurs og har fortløpende opplæring i flytteteknikker, helse, mat og lignende. Noen av brukerne har epilepsi og andre må mates med sonde. Det er derfor viktig at alle som jobber her har gode kunnskaper om dette, sier
Kristoffersen og legger til at avlastningen er avhengig av god kommunikasjon med barnas foreldre.

‒ Timeavlastningen er ikke i dag representert i barnas ansvarsgrupper, men dette er noe vi ønsker. Nå er det foreldrene som formidler til oss hvis det er viktige ting fra ansvarsgruppemøtene som vi må følge opp. 

Stabil ordning
Kommunene er lovpålagt å tilby avlastning til alle med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Dette er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Avlastning skal gjøre det mulig for omsorgsyteren å opprettholde gode familierelasjoner, bevare sosiale nettverk og gi mulighet for nødvendig og regelmessig fritid og ferie. Avlastningen kan gis i private hjem eller i kommunale tiltak. Avlastningen er et forebyggende tiltak som skal forhindre helseskader, stress og overbelastning.

Sintef Helse har likevel funnet indikasjoner på at avlastningstjenesten generelt ikke blir brukt så mye som behovet skulle tilsi. I rapporten om levekår for mennesker med utviklingshemning, som Barne-, ungdoms, - og familiedirektoratet ga ut i 2013, pekes det på at mange foreldre kan være ambivalente i forhold til å ta imot avlastning. De kan være redde for å signalisere at barnet er en byrde for familien og for å skille seg ut fra andre familier. Mange familier venter i det lengste før de søker om avlastningshjelp.

‒ Vi var nok en av de familiene som ventet for lenge. Foreldre forstår ikke alltid selv at det er bra for barna å være litt borte fra dem, sier far til Selja, Kai Grieg.
Eldstedatteren har mottatt avlastningstjenester siden hun begynte på skolen. Den første gangen familien søkte bydelen i Bergen om avlastning, ble de veldig skuffet.

‒ Da fikk vi bare en helg i måneden som var for lite i forhold til behovet. Vi har alltid søkt om mer avlastning enn vi har mottatt, men vi er veldig godt fornøyde med innholdet i tilbudet vi får, sier trebarnsfaren.
Familien mottar i dag tre former for avlastning. Selja har døgnavlastning en uke i måneden. Hver tirsdag etter skoletid får familien avlastning hjemme og de siste to årene har hun vært på timeavlastning i Åsane.

‒ Til sammen gir avlastningen tre dager i uka med aktivitet. Det er jo veldig bra, men så har hun jo heller ingen andre fritidstilbud. Vi ser på dette som hennes fritidsaktivitet, sier Grieg.
Selja er storesøster til to gutter på sju og to år. Avlastningstilbudet fra kommunen, er helt avgjørende for at Kai og kona, Jannike Hachvaag Grieg, skal klare hverdagen.

‒ Selja har et høyt aktivitetsnivå og trenger mye oppfølging. Når vi gjør ting sammen hele familien, må aktivitetene tilpasses Seljas premisser. De dagene hun får avlastning, kan vi dra på fotballtrening med syvåringen og finne på ting de andre barna liker. Vi har fått et råd fra andre foreldre som har barn med spesielle behov: Sett av litt reservert tid for hvert enkelt barn hver uke. Slik kan alle føle seg verdsatt.
Grieg forteller at foreldrene var litt skeptiske da kommunen foreslo timeavlastningen.  

‒ Eidsvåg dagsenter er langt unna oss og innebærer derfor en lang kjøretur. Men det har vist seg å gå veldig bra.
Da familien bestemte seg for å ta imot tilbudet, besøkte tjenesteytere fra timeavlastningen Seljas døgnavlastning. Tjenesteytere fra Vestlund var også på besøk hos timeavlastningen.

‒ Dermed slapp vi å gjenta samme informasjon flere ganger og tilbudet fra kommunen framsto som en helhetlig tjeneste. Det synes vi er veldig positivt.
Familien setter stor pris på timeavlastningen, ikke minst Selja selv.

‒ Vi ser at hun er blid og fornøyd når hun kommer hjem og at hun har hatt en fin, innholdsrik dag. Timeavlastningen er dessuten stabil. Vikarer kommer på jobb hvis noen er syke. Vi opplever derfor aldri at dagen blir avlyst, slik som det kan bli med en støttekontakt. Selja har ikke talespråk og derfor blir en fast, forutsigbar rytme viktig for henne. Forutsigbarheten er også svært viktig for oss som familie, sier Seljas far.
Han føler at familien er veldig heldig som har fått dette tilbudet:

‒ Det er utformet med utgangspunkt i barnas behov, og det er gode fagpersoner som organiserer tilbudet. Men ofte er det slik at de gode tjenestene, blir fjernet. Vi håper ikke det skjer med timeavlastningen.

Alette Hilton Knudsen, tror ikke timeavlastningen vil forsvinne med det første.
‒ Det finnes per i dag ingen vedtak i Bergen kommune om at det skal satses mer på de nye formene for avlastning. Men jeg opplever både administrativ og politisk vilje til å ha disse tilbudene. Kanskje blir de utvidet etter hvert – vi merker i alle fall økende interesse for slike alternative løsninger.