Vurdere utførelse av arbeidslederrollen
Arbeidslederrollen i BPA – ordningen er sentral for å oppnå brukerstyring. Arbeidsleder har ansvaret for den daglige driften med arbeidsoppgaver som blant annet å definere egne behov, medvirke og delta i ansettelsesprosessen, opplæring og veiledning til ansatte, utarbeide arbeidsplaner og turnus, sørge for vikarer med mere. I kunnskapsbanken kan du lese mer om arbeidslederrollen. 

Å ha diagnosen utviklingshemming innebærer nedsatt kognitive ferdigheter, men også ulik grad av utfordringer når det gjelder motorikk, språk, sosial kompetanse og evne til å klare hverdagslivets aktiviteter. Personer med utviklingshemming har ulike individuelle utfordringer og behovet for hjelp og støtte fra omgivelsene rundt vil dermed variere. Utøvelse av arbeidslederoppgaver vil til de fleste med utviklingshemming være vanskelig å utføre helt på egen hånd. Rett til BPA gjelder også for de som har behov for bistand i arbeidslederrollen og brukerstyringen, du kan lese mer om dette i artikkelen med tittel BPA: Lovverk og statlige føringer. 

Ytterligere informasjon om utviklingshemming i NAKU sin film og i underområde Diagnose i kunnskapsbanken.

I saksbehandlingsprosessen foretas det en vurdering og beslutning over brukers mulighet til å ivareta arbeidslederrollen. Beslutningen kan fylkesmannen overprøve ved en klage. Bevisbyrden, hvis det ikke foreligger tilstrekkelig brukerstyring, og at opplæring og veiledning ikke vil kunne endre dette, eller at arbeidsledelsen ikke er forsvarlig, ligger til kommunen.

Hvilke opplysninger som er relevante og nødvendige for å foreta en vurdering av brukers evne til å ivareta arbeidslederrollen følger forvaltningsreglene. Sjekklister eller huskelister som sikrer innhenting av informasjon i prosessen kan være nyttige verktøy.

En må vurdere og avklare i dialog med bruker og dens representant hvilke oppgaver vedkommende kan utføre alene og hvilke oppgaver som skal gjøres med bistand fra en medarbeidsleder. I dette arbeidet kan Opplæringshåndbok brukerstyrt personlig assistanse fra Helsedirektoratet og Rundskriv I-9/2015 være et verktøy ved å gå systematisk gjennom arbeidsoppgavene som skisseres der. I noen tilfeller vil det være aktuelt at bruker selv kan ivareta praktiske arbeidsoppgaver i rollen, men får bistand av en medarbeidsleder til de vanskeligste oppgavene. Dette vil være individuelt og må vurderes i hvert enkelt tilfelle i tråd med brukers forutsetning og behov. Skriftliggjøring av avtalene mellom bruker, medarbeidsleder og arbeidsgiver kan sikre at ansvarsområdene og arbeidsoppgavene er kjent og gjør det mer oversiktlig for alle.  

Gjennom opplæring og støtte kan brukere som har medarbeidsleder settes i stand til å utøve flere av arbeidsoppgavene selv og dermed oppnå mer brukerstyring på egen hånd. Dette gjelder også for ungdommer som har BPA, med sikte på å gjøre dem mer uavhengig av foreldrene. I den forbindelse vil det være viktig at det foretas evaluering av brukers evne til å utøve arbeidslederrollen.

Ivaretakelse av selvbestemmelse og brukerstyring når bruker ikke er arbeidsleder selv
Intuitivt kan tanken være at personer med utviklingshemming ikke vet sitt eget beste, og i frykt for at de skal ta «dumme» valg eller skade seg selv så hjelper vi til med å bestemme. Det er flest hverdager, og det er flest enkle, viktige og verdifulle hverdagsvalg. Å bestemme selv dreier seg ikke bare, og heller ikke først og fremst, om de vanskelige og krevende valgene. Å bestemme selv er å bestemme seg for om og når man vil stå opp om morgenen. Å bestemme selv er å velge hva man vil ha på seg, hvordan man vil ordne håret eller om man ikke vil gre det i det hele tatt, om man vil spise frokost eller ikke. I hverdagen er det de litt mer trivielle valgene som råder og som preger livene våre. Selvbestemmelse er noe som læres gjennom praktisering og øving fra vi er barn. Du kan lese mer om selvbestemmelse i kunnskapsbanken, og vi har også underområde om CRPD som du kan finne artikler om temaet. 

Å sikre selvbestemmelse og brukerstyring er spesielt viktig for at BPA skal fungere som et verktøy til likestilling, likeverd og deltakelse (jf. formål). Vedkommende som skal bistå med arbeidslederoppgaver må kjenne brukeren godt for å sikre reel brukerstyring. Avtaler over ansvarsområder og oppgaver mellom partene som beskrevet ovenfor er også bidrag for å oppnå brukerstyring. Kommunikasjonslinjer og dialog mellom bruker, arbeidsleder og ansatte vil være viktig for å formidle brukerens ønsker og behov. Som for andre kommunale tjenestetilbud må tjenesten utformes i tråd med brukers forutsetninger og behov (Rundskriv I-9/2015).  

En forskningsrapport fra Askheim (2001) om brukerstyrt personlig assistanse og utviklingshemmede, anses som relevant selv om rapporten er noen år. Når foreldre er arbeidsledere kan en stå i fare å innta en overbeskyttende holdning og å være redd for å miste «kontrollen», samtidig som at foreldrene er engasjerte og har pågangsmot på veien mot barnets uavhengighet og selvstendighet. Rapporten viser til at foreldrene uttrykker at BPA er et godt virkemiddel for mer selvstendig tilværelse for deres sønn eller datter, og tjenesten kan gi foreldrene mer fri og forutsigbar livssituasjon.

Vurdering av behov for kompetanse hos ansatte
Når man arbeider for personer med utviklingshemming kreves det grunnleggende kompetanse om blant annet utviklingshemming, miljøarbeid og om brukers funksjonsnivå, diagnose og utfordringer. Kartlegging av behovet for hvilken kompetanse som kreves, hvilken kunnskap og ferdigheter ansatte trenger for å gi gode tjenester til brukerne er viktig uavhengig av hvordan tjenestene er organisert.

I Rundskriv (I-9/2015) vises det til at tjenestene som ytes skal være forsvarlige og at dette også gjelder for tjenester innenfor BPA. Når det vurderes at det er behov for fagkompetanse (jf. Forsvarlighetskravet) så må det ansettes personer med nødvendig kompetanse, inkludert personell med høgskole- og/ eller universitetsutdanning der dette er nødvendig. Dette handler om å sikre forsvarlige tjenester for og ivaretakelse av brukere med kommunikasjons- og forståelsesvansker.

Som beskrevet i artikkel BPA: Lovverk og statlige føringer kan også personer med vedtak om tvang og makt etter helselovgivningen også ha rett på å få tjenestene sine organisert som BPA. Det som er viktig å bemerke seg er at krav til kompetanse for anvendelse av tvang og makt jf. Kapitel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven også gjelder når tjenesten er organisert som BPA.

BPA i samlokaliserte boenheter/ bofellesskap
Hvis noen i samlokaliserte boenheten/bofellesskap ønsker BPA og andre i samme felleskap ikke ønsker dette så dukker det ofte opp utfordringer og spørsmål som handler om den praktiske gjennomføringen. Dette kan handle om miljøet og relasjonene til andre brukere og ansatte, og utnyttelse av personalressurser. Her er det viktig med god dialog mellom brukere, pårørende og kommune. Retten til BPA er uavhengig av boform, og vil da også være en rettighet utviklingshemmede som bor i samlokaliserte boenheter/ bofelleskap skal om ønskelig ha anledning til å benytte seg av. Her blir samarbeid særskilt viktig.

I artikkelen om BPA i bofellesskap kan du lese om hvordan Tromsø kommune praktiserer dette 

Om enkle helsetjenester og dokumentering
BPA omfatter praktisk og personlig assistanse, bistand til helsetjenester er unntatt rettighetsbestemmelsen om BPA. Ansatte i BPA ordning har unntak fra journalføringsplikten for dokumentering av tjenester som ikke er å anse som helsehjelp, og som betyr at ansatte i BPA – ordning som yter praktisk bistand ikke har dokumenteringsplikt. Hva som er å anse som helsehjelp er definert i Helsepersonelloven, du kan lese mer om dette i BPA: Lovverk og statlige føringer

I forarbeid til loven vises det til at kommunene kan legge enkle helsetjenester inn i BPA så lenge brukeren ønsker dette. Enkle helsetjenester kan være oppgaver som folk til vanlig gjør selv. Slike oppgaver bør legges til ansatte i BPA -tjenesten så lenge det er innenfor forsvarlighetskravet. Vurdering over om bistand kan utføres av ufaglærte assistenter, kvalifisert helsepersonell, eller behov for andre tjenester i tillegg til BPA må vurderes individuelt, og i samarbeid mellom bruker, pårørende og kommune.

Hvis det vurderes at enkle helsetjenester skal utføres av ansatte i BPA -tjenesten innebærer det at BPA-ansatte ikke lengre er unntatt dokumenteringsplikt for disse oppgavene, i og med at dette er helsetjenester selv om det omtales som enkle, og at dette hjemles i Helse og omsorgstjenesteloven §3-2 nr. 6 bokstav a. Det å utarbeide rutiner for hvordan dette skal løses i praksis vil være nyttig i denne sammenhengen.

Øvrige problemstillinger
Vi ønsker at denne nettsiden skal være dynamisk og under utvikling for å kunne adressere ulike problemstillinger som er knyttet til utviklingshemmede og BPA. Dette kan blant annet omhandle avdekking av og oppfølging av helsefaglige behov og behov for målrettet miljøarbeid hos personer som har forståelses- og kommunikasjonsvansker. Slike spørsmål må selvsagt også sees i sammenheng med brukers øvrige tjenester fra kommunen, og veiledning og oppfølging av assistenter.