SPOR
Omtrent 100 ungdommer mellom 16-21 år   
Et symfoniorkester med 73 musikere
19 forskjellige nasjonaliteter       
fra Norge, Vietnam, USA, Russland, Etiopia, England, Somalia
Noen er vegetarianere         
Noen må ha kjøttet Halalslaktet
29 tenåringer med en funksjonsnedsettelse                                                    
Down syndrom, Autisme, Retts syndrom, Velo cardio facialt syndrom
Ungdommer med epilepsi og Cerebral parese                                                                         
Noen med svært nedsatt syn og hørsel
Gutten med autisme som får lov til å trekke seg tilbake fra gruppen         
for å kunne være en del av gruppen
Jenta med spiseforstyrrelse
og gutten med omfattende angst
Flere kristne
og flere muslimer
Men også agnostikeren
og buddhistene og elever med hinduismen som sin religion
Jenta som er på landslaget i turn     
og gutten som liker å se på fugler
Tre som vil komme inn på medisinstudiet                                       
og flere med middels karakterer
Gutten som får velge sin favoritt blant personalet                          
fordi det gjør ham trygg
De som er så forelska                                                                                           
men også et par med hjertesorg
Det er profesjonelle
og det er amatører
Og alle bak scenen, som gjør det lille                                                                
men som gjør den store forskjellen
fordi de kan kunsten å tilpasse                                                                           
med masse forskjellsbehandling
For likeverd   
handler ikke om å bli behandlet likt
Det er SPOR
det enorme mangfoldet

Klipp fra SPOR 2019

Mål
Målet er å legge til rette for skapende samarbeid mellom profesjonelle kunstnere og ungdommer, og ungdommene imellom. Elevene skal oppleve mestring, vekst og økt livskvalitet, og prosjektet skal gi sosial deltakelse, toleranse og inkludering mellom ungdom med ulikt funksjonsnivå. Det som til slutt vises på scenen skal være berørende kunst av høy kvalitet.

Visjon
SPOR er en nyskapende idé og viser hva kunst og kultur kan bety i menneskers liv. De som en gang har fått lov til å være med på en kunstnerisk prosess, som har endt med en scenisk fremførelse, har kjent hvilken kraft det genererer. Hvor grensesprengende det er og hvor mye glede og personlig vekst som skapes.

Vårt postulat er at når mennesker får være medskapende, så har kunsten kraft til å bevege, inspirere og skape vekst hos mennesker. Til å berøre på dypet. Alle mennesker. Enkeltmennesket og relasjonen mellom menneskene. De på scenen og de i salen. De profesjonelle og amatørene. De med og de uten funksjonsnedsettelse. Medskapende kunst utvider evnen til å se mennesker rundt seg. Man får oppleve magien i samhandling og være en del av noe større. Deltakerne blir modigere og tydeligere, og de får en stemme. Noen ganger, i noen gylne øyeblikk, oppheves skillet mellom ”oss” og ”de andre”, og i de øyeblikkene blir medskapende kunst en medisin som virker mot utenforskap og for inkludering.

Om Spor
Forestillingen lages ved å ta utgangspunkt i ungdommene som skal stå på scenen. Manus, dans, musikk m.m. reflekterer ungdommenes historier og spisskompetanse. Vi leter etter det den enkelte er god på. Der den enkelte kan skinne. Fokus er alltid på verdighet og kvalitet. I forestillingene står det ca. 100 ungdommer på scenen, fra KKG og Kvadraturen Skolesenter, hvorav 25-30 har ulike former for funksjonsnedsettelser.

Det har vært laget SPOR forestillinger i 2015, 2017 og i 2019 og alle er helt forskjellige. Felles for alle er at symfonisk musikk av Stig Nordhagen er en av bærebjelkene i forestillingen. I tillegg er det tekst, dans, rytmiske sanger (vise/pop/rock/musikal) og en rekke andre uttrykk. Neste forestilling planlegges i 2022.

Intensjonen med SPOR er at forestillingen skal romme alle. Vi har ungdom med Downs syndrom, Autisme, hjerneskade og andre diagnoser, og vi har ungdom uten diagnoser. Ungdommene bringer med seg hele spekteret av erfaringer fra et ungdomsliv, på godt og vondt.

Vi jobber med alle elevene, med og uten funksjonsnedsettelse, på jakt etter deres historier. Vi har workshops, på-gulvet-øvelser, improvisasjon, skriveøvelser, kreative øvelser, gruppeøvelser, sang, dans, og dramaøvelser, og så stiller vi dem spørsmål: Hva gjør deg glad? Hva gjør deg sint? Hva tenker du om å bli voksen? Hvordan er det å ha din diagnose? Hva er du redd for? Hva drømmer du om? Hva er du god på? Alle workshops og samtaler blir tatt opp, transkribert, også laget om til et manus.

Metoden det bygger på kalles Borgerscenemetodikk og ble utviklet i Tyskland. Felles for denne typen forestillinger er at det er vanlige mennesker på scenen, som er seg selv. De spiller ikke en rolle, de forteller sine historier, og det er det som beveger publikum. Det er kraften i det autentiske. Disse historiene er om dem, men også om oss. Fordi de er ekte, og fordi vi tror på dem.

Vi leter hele tiden etter uttrykk som fungerer for begge elevgrupper. Å spille på glass er mulig å gjøre vakkert, både for elver med og uten funksjonsnedsettelse. Så da skrev komponisten et stykke for glass og orkester.

Det å finne den enkeltes spisskompetanse, gjelder ikke bare de som har soloer. Ikke alle 100 har soloer. For noen er spisskompetansen gyngebevegelsen som er typisk for mange med autisme. Den bevegelsen er perfekt for å få sommerfugler på lange stenger til å sveve, for eksempel.

Sirkusnummeret fra 2017 passet både til å vise fram gutten på idrettslinja som kan stå på en ball og sjonglere og jenta med autisme som for første gang klarte å være inne på scenen under deler av forestillingen og som da kunne gynge med magen mot en stor ball, og det passet til sjonglering med fargerike silkeskjerf.

Samspillet mellom elevene står sentralt i Spor. Det handler om å se og blir sett. Om å inspirere og vokse sammen. Om å hjelpe og bli hjulpet, men alltid som likeverdige. Alltid med respekt og som like viktige deltakere i fellesskapet, og som likeverdige aktører på scenen. Vi ser at elevene lærer mye av dette samarbeidet. De blir inspirert av hverandre og de gjør hverandre gode. Mange utvider radiusen for hva de ser. De oppdager mer av hva som trengs rundt dem, jo lenger prosessen varer. Kanskje er det en hånd, en klapp på skulderen eller et smil som skal til for at helheten skal fungere. De får også andre perspektiver på vesentlige aspekter ved livet, gjennom disse månedene sammen, og alle elevene skjønner at det er nettopp fordi de er så forskjellige, at forestillingen har berøringskraft. Alle er like viktige. Det er nettopp mangfoldet som er SPOR og som berører publikum.

Et år hadde vi med en jente med cerebral parese. Hun hadde ikke noe verbalt språk, men kunne uttrykke seg via bilder og symboler. Det resulterte i en monolog, som vi spilte inn med en skuespiller og som publikum kunne høre, mens de så Christina på scenen. Her er et utdrag:

Jeg heter Christina
Jeg er 19 år
Jeg har CP
Det er en skade i hjernen
Jeg er født med den
Jeg sitter i rullestol
Muskulaturen min er spastisk
Jeg har vansker med å styre bevegelsene
Jeg snakker med symboler, mimikk og blikk
Jeg forstår alt
Jeg kan tenke som andre
Jeg føler som andre
Jeg er god til å huske
Jeg er flink til å ha system på saker og ting
Jeg blir glad når jeg blir tatt seriøst
Og når jeg er sammen med pappa
Jeg har det ganske bra, egentlig
Jeg vet ikke om noe annet
Jeg drømmer om:
Å bo for meg selv
Å kunne gå
Å snakke med vanlig stemme
Jeg drømmer om å danse

På dette tidspunktet gikk nummeret over til å bli en ballett, hvor symfoniorkestret spilte, og hvor Christina fikk danse. Vi legger ved denne teksten fordi den illustrerer noe om hvorfor denne typen forestillinger er viktige, og hvorfor de berører oss. Å få høre litt om hvordan det er å være Christina, er en gave for oss som publikummere. Vi blir litt klokere som mennesker.

Vi ser at når mennesker opplever mestring, så skjer det kraftfulle ting. Forestillingen gir publikum tilgang til historier de ellers ikke får ta del i. Noe av nøkkelen til berøringskraften ligger nettopp i koblingen mellom elever med og uten funksjonsnedsettelser, og mellom ungdommene og de profesjonelle musikerne på scenen.

SPOR er en forestilling med kontraster: det stumme og det høylytte, det avanserte og det enkle, det rytmiske og det melodiske, de profesjonelle og amatørene, elever med og uten funksjonsnedsettelser, det sarte og det tøffe, det store og det lille. Alt i et samspill, alt for å sette spor.

Metode
Kunst og kreative verktøy - som f.eks. dramaøvelser, improvisasjon, musikalske leker, skriveøvelser, dans, sang, bevegelse, og kontaktimprovisasjon - er geniale for å gjøre folk trygge nok til å by på seg selv. Geniale for å skape grupper hvor selvtillit blir styrket og angsten for å dumme seg ut blir redusert. Geniale for å bygge gode relasjoner, øke evnen til å se hverandre og motet til å tørre å være synlig. Kunst er også en unik arena til å skape noe sammen, fra forskjellige ståsteder, men på lik linje. I forestillingen opplever alle ungdommene at de er en del av noe større, og at alles bidrag er av betydning for det de skaper sammen. Det fører til mestringsfølelse og til inkludering mellom aktørene.

Tilrettelegging og utfordringer 
Aktørene med funksjonsnedsettelser har en lang rekke ulike diagnoser og funksjonsvariasjoner, noe som krever individuell tilrettelegging. En av de største praktiske utfordringene ved prosjektet er å få det organisatoriske rundt elevene til å fungere. Det er mye som skal koordineres og mange elementer som må tilpasses den enkeltes behov.  Det forutsettes tett dialog med det offentlige hjelpeapparat og med hjemmet. Det er også mye som skal fungere mht. transport, ernæring, hygiene etc. Det er derfor nødvendig med differensiert tilrettelegging og høy voksentetthet.

Prosjektet krever også stor grad av fleksibilitet hos personalet. Selv om det foreligger avtaler om avspasering, så innebærer prosjektet mye kvelds- og helgejobbing.

Våre ungdommer med autisme har en ekstra sårbarhet for stress og endringer av de daglige rutiner. Slik overstimulering kan gi ulike utslag som oppleves som krevende for den enkelte, og som utfordrer konsentrasjonen og samspillet med de øvrige aktørene. Det er derfor avgjørende med forebyggende tiltak og med sensitive voksne som ser når man nærmer seg den individuelle tålegrensen. Det er viktig å lytte til den enkelte, og gjøre avtaler om hvordan de voksne kan være mest mulig ivaretakende. Vi har individuell og tilpasset oppfølging av alle elever med funksjonsnedsettelse og legger til rette for at den enkelte kan påvirke øve-situasjonen og egen deltakelse i prosjektet. Gjennom for eksempel å åpne for at noen av elevene med autisme kan komme og gå etter behov, opplever vi at tålegrenser for å være til stede øker.  

Når det gjelder det kunstneriske, så er en av utfordringene at man må begynne å øve på delene, før helheten er på plass. Det foreligger ikke noe endelig manus når man begynner øveprosessen, fordi manus blir til i dialog med elevene. Ideer til innhold skapes i samspillet med elevene. Det er også sånn at ulike elever er med på ulike nummer. Derfor kan det være vanskelig for elevene å skjønne hva man er en del av, før alt blir sydd sammen de siste ukene før premieren. Når man jobber med elever med ulike funksjonsevner, så kan det også være utfordrende for elevene at de lærer i ulikt tempo. For noen kan det bli mange repetisjoner.

Det er en forutsetning at regissør/ manusansvarlig er mye til stede ved skolene. Det er vesentlig at vedkommende er med i grunntreningen ukentlig, for å bli kjent med elevene, i tillegg til å fasilitere workshops og øvelser knyttet til forestillingen. Det er helt nødvendig for å kunne utvikle manus / konsept, og for å finne den enkeltes spisskompetanse.

Kilden Dialog
Kilden Dialog ved Kilden Teater og Konserthus i Kristiansand er et Kompetansesenter for Medskapende Kunst. Siden 2010 har teateret, orkesteret, operaen og kulturhusdriften i Kilden Teater- og Konserthus arbeidet sammen for å utvikle outreach-prosjektet Kilden Dialog.
‘Outreach’ kalles gjerne ‘samfunnsansvar’ på norsk, og i mange land er outreach en anerkjent og selvsagt del av kulturinstitusjonenes metoder for formidling og samfunnsengasjement.
Kilden Dialog går ut over formidling og publikumsutvikling. Det legges vekt på deltagerorientert dialog, der formålet er å berike deltagernes liv, og der deltagerne har innflytelse på praksis og kunstutøvelse. Tanken er at ved å fremme kreativitet, kulturell deltakelse, opplevelse og utvikling hos deltakerne, kan det bygges relasjoner som skaper kunnskap, forståelse og verdi mellom institusjon, profesjonelle kunstnere og samfunnet rundt.

Kilden Dialog lager forestillinger med profesjonelle kunstnere og andre grupper i samfunnet. Jo høyere kvaliteten er på resultatet, jo stoltere blir deltakerne. Det er jo nettopp noe av kjernen med Kilden Dialog prosjekter. At amatørene får skape sammen med profesjonelle. At de løfter seg til sitt ytterste i møte med musikere, skuespillere, dansere og sangere.  Som igjen lar seg inspirere av det de ulike amatørgruppene bringer inn i prosjektet av ekthet, engasjement og glede.

SPOR er et Kilden Dialog-prosjekt. Over 35 dialogproduksjoner er gjennomført siden 2010, med ulike samarbeidspartnere og i varierende størrelse og varighet, og med svært gode tilbakemeldinger. Våre medskapende kunstprosjekter (co-creative art) er bl.a. «Fotspor» -en teatergruppe for mennesker i rusrehabelitering. «Mozarts Requiem Anno 2017» med nye tekster laget av ungdom tilknyttet psykiatrien. «Anne Franks søsken» - teater med flyktninger og profesjonelle skuespillere hvor flyktningenes egne historier er en del av manuset. «Maskefall» med deltakere som har utfordringer knyttet til psykisk helse eller rus. «Fargespill Kristiansand» med 100 barn og ungdom fra 30 nasjoner. Og mange andre. Hver dag viser disse prosjektene hvilken forskjell kunst og kultur kan bety i menneskers liv, hvis mennesker får være medskapende. 

Om KKG
Kristiansand katedralskole Gimle (KKG) er en videregående skole i Kristiansand med vel 1400 elever. De fleste går på studieforberedende linjer (studiespesialiserende utdanningsprogram og idrettsfag). Skolen har også Helse-og oppvekstfag, utdanningsprogram for Service og samferdselsfag, IB-linje (international baccalaureate), hverdagslivstrening (HT) og arbeidslivstrening (AT). Elevene på KKG har tilbud om å være med i forestillingen SPOR og dette prosjektet er et av skolens inkluderingstiltak. Ungdommene på KKG representerer et stort mangfold, og vår visjon er at hver enkelt skal være en betydningsfull deltaker i fellesskapet, uavhengig av egne forutsetninger. KKG har en visjon om at skolen skal være et sted der du vokser som menneske. Det innebærer et ønske om å møte den enkelte ungdom der en er, ta utgangspunkt i hva den enkelte mestrer. SPOR er en forestilling som nettopp ønsker å romme alle forskjellighetene og de ulike utfordringene ungdommene våre har. 

Kompetanseformidling
SPOR er unikt i Norge og antakelig også internasjonalt og får stor oppmerksomhet både i norsk og nordisk sammenheng. Interessen kommer fra både kunst- og helsefaglig hold. Helsefaglig ansvarlig på KKG Mette Midling-Jenssen, og regissør og manusansvarlig for SPOR ved Kilden Teater og Konserthus Elisabeth Lindland, har drevet utstrakt foredragsvirksomhet og formidling om prosjektet. Vi mener metoden har stor overføringsverdi til andre prosjekter, også i mindre format, og at denne måten å jobbe på fremmer mestring, psykisk helse, inkludering og sosial deltakelse.

I 2017 arrangerte Kilden et heldagsseminar om SPOR, som hadde deltakere fra hele landet. Lindland og Midling-Jenssen har holdt foredrag om prosjektet ved Høstfestivalen i Bergen, for lederne av autismeforeningene i de Nordiske og Baltiske landene, på SOR konferansen, på Konferanse om kunstfag og spesialpedagogikk arrangert av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, samt på flere andre konferanser, arrangementer og utdanningsinstitusjoner. Prosjektet har fått oppmerksomhet i miljøer fra Norden og er også invitert til teaterfestival i Tyskland.

Presse
Forestillingene har fått gode anmeldelse.  SPOR ble omtalt i fagbladet Fontene, med følgende ingress: «Ungdommer fra videregående lager teater av sitt eget liv på Kilden i Kristiansand. Forestillingen SPOR gjør skolen tryggere og verden litt mer tolerant.»
Prosessen med å lage SPOR 2019 ble fulgt av et dokumentarteam fra NRK og vil resultere i en minidokumentar på flere episoder på NRK.

Støtte
Spor er et kostnads- og ressurskrevende prosjekt som er helt avhengig av økonomiske bidrag for å kunne la seg gjennomføre. De første to forestillingene ble støttet økonomiske av Stiftelsen Cultiva, samt av Kulturrådet (2015). Siste forestilling (2019) ble støttet av Extrastiftelsen og Kulturrådet.

Alle mennesker er mennesker
Teksten under er skrevet av Nicolai Myre, som har vært med i Spor- forestillingene i 2015 og 2017.  

Alle mennesker setter spor fordi alle mennesker er mennesker.
Ale mennesker lever i det samme landskap.
I landskapet finnes det annerledes mennesker overalt.
De annerledes menneskene gjemmer seg bak store steiner.
Steinene er så tunge at de trenger hjelp for å dytte dem vekk.
Jeg er et annerledes menneske fordi jeg har en hjerneskade.
Jeg gjemte meg bak en stor stein fra jeg var liten.
Derfor var jeg usynlig i landskapet.
Spor hjalp meg til å dytte vekk den store, tunge steinen jeg gjemte meg bak.
Spor gjorde meg synlig i landskapet,
ikke bare litt av meg, men hele meg.
Spor ga meg frihet.
En del av hodet mitt er friskt, og en del av hodet mitt vil alltid være sykt.
Da Spor dyttet vekk steinen jeg gjemte meg bak,
lærte jeg at jeg kan bruke hele hodet mitt,
selv om jeg alltid vil være annerledes.
Spor gav meg plass i landskapet sammen med alle.
Det som jeg trodde jeg aldri ville klare i livet mitt,  det har jeg klart likevel.
Da ble jeg glad og trygg i hjertet mitt.
Spor ga meg mot til å være den jeg er, og tørre å gå videre i livet mitt.
Det ble lettere å gjøre nye ting.
Spor hjalp meg.
Jeg ble en del av fellesskapet med de friske elevene.
Jeg fikk nye venner, det var trygt på scenen og på skolen.
Dagene mine ble gode og trygge.
Jeg ble en ungdom.
Spor har gitt meg mot til å gå videre i livet mitt.
Hvis jeg blir redd og lei meg, og gjemmer meg bak steinen i landskapet nå, så klarer jeg selv å velte steinen vekk.
For Spor lærte meg at jeg kan klare det selv, fordi alt er mulig hvis du har mot og
styrke til å finne din egen plass i landskapet. Da tør du alt.
Alle mennesker er mennesker. Alle mennesker setter spor.
Jeg lager mine egne spor
nå                                                                         -Nicolai Myhre

Fra SPOR 2017: