På åpningsdagen av utstillingen kom ca 40 personer, en god blanding av inviterte gjester, brukerorganisasjoner, familie, studenter og ansatte. Foto: Christine Vatnøy.

Utstillingen bestod av 20 fotografier med motiv fra sju amatørfotografers hverdagsliv. Motivkretsen spenner fra selvportrett, til portretter av venner og kollegaer og skildringer av nærmiljø og arbeidsmiljø. Fotografiene synliggjør fotografenes praktiske medborgerskap, samtidig som den inviterer til refleksjon over hvordan vi inkluderer og anerkjenner personer i sårbare livssituasjoner som medborgere. I denne teksten vil vi formidle hvorfor og hvordan vi arbeidet med å lage utstillingen. Vi håper det kan inspirere andre til å gå i gang med liknende fotosamarbeid.

Arbeidet med fotoutstillingen er en del av forskningsmiljøet ved VID CitPro. CitPro er en forkortelse for Everyday Citizenship for Persons in vulnerable situations. Fokus for CitPro er å synliggjøre, utforske og bidra med kunnskap om hverdagslivene til personer i særlig sårbare livssituasjoner som har behov for livslang støtte. Fotoutstillingen var en måte å utforske hverdagslivene til personer med utviklingshemming gjennom bilder og tekst. Utstillingens overordnede målsetting var å styrke medborgerskap for personer som lever i sårbare livssituasjoner. Det gjorde vi ved at utstillingen synliggjorde aktørskap og mangfold av hverdagsliv ved å gi stemme til borgere som lever i sårbare livssituasjoner. Vi ønsket også at utstillingen skulle skape dialog og debatt mellom borgerne om vilkår og rammer for medborgerskap i ulike hverdagsliv.

Forskere ved VID, fotograf, bachelorstudenter og personer som mottar helse- og velferdstjenester samarbeidet om å lage fotoutstillingen «Ulike hverdagsliv». Gjennom fotoutstillingen ble de ulike hverdagslivene formidlet slik den enkelte selv ønsket å framstille det.

Fotoutstillingens teoretiske ramme; Medborgerskap og hverdagsliv 
Fotoutstillingen rettet søkelys på hverdagsliv og medborgerskap. Alle mennesker er medborgere og alle mennesker har et hverdagsliv.

Men hva er medborgerskap? Medborgerskap belyser spørsmål knyttet til hva som kjennetegner forventninger og relasjoner mellom borgere i et samfunn. Forståelse av medborgerskap har endret seg historisk og kulturelt. Fra et avgrenset fokus på samfunnsplikter utenfor hjemmet til en avgrenset gruppe privilegerte borgere, er nå fokus på alle sider ved borgernes hverdagsliv. I NOU 2016:17, s.166 beskrives:

"Medborgerskap bygger på prinsippet om at alle borgere er fullverdige samfunns-medlemmer. Hver enkelt har et sett av sivile, politiske og sosiale rettigheter som sikrer dem en likeverdig status og like muligheter for å delta i alle sider av samfunnslivet."

Medborgerskap sikres gjennom menneskerettighetene beskrevet av FN og konkretisert i konvensjonen for personer med funksjonsnedsettelse, CRPD (Barne- og likestillingsdepartementet 2013). Medborgerskap omfatter også en kamp som omfatter arbeid med anerkjennelse og rettferdig fordeling av samfunnets ressurser (Fraser, 2008). Øyeblikk og situasjoner hvor borgerne markerer seg som borgere, viser til medborgerskap som praksis; Acts of citizenship (Isin, 2011). Medborgerskap som praksis er alltid relasjonelt og sosialt – vi opplever oss som borgere sammen med andre borgere. Det representerer vår styrke og vår sårbarhet som borgere. En slik medborgerskapspraksis forutsetter at borgere får bruke sin «stemme», enten gjennom språket, som fortellinger eller som bilder. Det var slike øyeblikk med praktisk medborgerskap vi ønsket å legge til rette for å utforske i fotoutstillingen Ulike hverdagsliv.

Og hva er hverdagsliv? Alle har et hverdagsliv. Alle menneskers hverdagsliv er unike og ulike. Hverdagsliv er en samlebetegnelse på alt det som inngår i vår hverdag og der livene våre leves. Hverdagsliv er så selvfølgelig for oss at vi ikke tenker over det. Det handler om rutiner, hendelser, sosiale relasjoner, ulike arena, situasjoner, aktiviteter, interesser og preferanser, og at dette utgjør ulike dimensjoner ved hverdagslivet. Den britiske forskeren Sarah Pink (2012, s. 143) beskriver hverdagslivet som essensen av hvem vi er og hvor vi befinner oss i verden.

Fotoutstillingens metodiske ramme; Forskning gjennom foto
Forskerne i CitPro initierte og koordinerte fotoutstilling som en del av aktivitetene i forskningsgruppen. Videre planlegging ble gjort i tett dialogisk samarbeid med deltakende amatør-fotografer, én profesjonell fotograf/kurator og vernepleierstudenter ved VID.  

Vår arbeidsprosess var inspirert av stadier i en foto-forskningsprosess slik den beskrives av Booth & Booth (2003), hvor målet er å fange menneskers liv og virkelighet, og gjøre den tilgjengelig for andre gjennom bilde. Foto-forskningsprosessen har følgende kjennetegn og framdrift:  

• Etablere en gruppe som ønsker å delta i arbeid med utstillingen og utforskningen gjennom bilder
• Gruppen - forskere og amatørfotografer - utformer tema for det som skal utforskes med bruk av foto
• Amatørfotografene tar bilder til utstillingen
• Gruppen ser på alle bildene sammen, forteller om hvert bilde og utformer en tittel til hvert bilde
• Gruppen reflekterer sammen over fortellingene og kontekst knyttet til hvert bilde
• Gruppen velger ut bildene som skal stilles ut 
• Gruppen identifiserer felles tema med bakgrunn i de ulike bildene og fortellingene 
• Gruppen finner målgruppe og publikum for formidling av fotoutstillingen

Foto-prosessen i arbeid med Ulike hverdagsliv
Etter at alle godkjenninger og samtykker var innhentet, fikk alle deltakerne utdelt et engangskamera. Oppdraget var å gå ut å ta bilder fra eget hverdagsliv.  Hver amatørfotograf bestemte selv hvordan og hva de ønsket å fotografere. Alle tok bilder 24 bilder hver – som ble levert til fremkalling.

Da bildene var fremkalt hadde vi et felles arbeidsmøte hvor vi sammen så på bildene, snakket om hvert enkelt bilde, og på bakgrunn av dette, valgte vi ut 3-4 bilder fra hver fotograf som fotografene fant titler til.

Vi utviklet følgende spørsmål til å fasilitere samtalen om hvert bilde. Vi erfarte at spørsmålene var betydningsfulle i arbeidet med å gi hvert bilde en tittel og velge ut bilder som var aktuelle til utstillingen.

• Hva er det dette bildet viser?
• Hva er det dette bildet forteller om?
• Hva synes du er fint med dette bildet?
• Hva vil du dette bildet skal fortelle de som ser på bildet?
• Kan de som ser på dette bildet få vite noe om ditt liv eller om deg? Hva håper du de forstår når de ser bildet?
• Kan de som ser på dette bildet lære noe om livet sitt? Hva tror du de kan lære?

Å velge hvilke bilder som skulle være med på utstillingen var lett for noen og vanskelige for andre. Foto: Eli Lea

I dette arbeidet jobbet hver enkelt fotograf først alene sammen med en støtteperson, og deretter var hele gruppen samlet. Når gruppen var samlet fortalte hver enkelt om sine utvalgte bilder, hva de handlet om og tittelen og hvorfor dette bildet var valgt.

Hva formidles gjennom bildene?
Fotografier er aldri nøytrale. De er et resultat av valg fotografen har tatt knyttet til motiv, perspektiv og utsnitt. Samlet viser de 20 bildene i utstillingen ulike motiv fra hverdagslivene til amatørfotografene. Eksempler på dette er selvportrett og portretter av venner og arbeidskollegaer. En fotograf har tatt et bilde av frisøren sin, en annen av en venn som lager mat. Noen av bildene er fra nærmiljø, arbeidsmiljø og fritidsliv. Det var også avbildet to dikt; «Ungdommer som har funksjonshemming» og «Omsorg». Nedenfor er et lite knippe av bildene.

Bildet er tatt av Bengt Over Rege og tittelen er «Stavanger, kinotur».

Bildet er tatt av Hermine Hansen. Tittelen på bildet er «Spa for stolen og hendene».

Bildet er tatt av Hilde Haaland. Tittelen på bildet er «Vannspeil i Ålgård sentrum».

I samtalene om bildene fortalte fotografene at fotografiene viser hva den enkelte opplevde som betydningsfullt og viktig i sin hverdag. Bildene gir oss innsikt i fotografene som deltakere i sosiale relasjoner og deres tilhørighet til nærmiljø, familie- og arbeidsliv. De viser fotografene som aktører som påvirker samfunnet de er en del av. Bildene legger altså til rette for synliggjøring av deltakernes praktiske medborgerskap og hverdagsliv. Gjennom synliggjøring av amatørfotografenes ytringer gjennom bilder og dikt, kan en slik utstilling invitere til refleksjon over hvordan vi som borgere i dagens samfunn inkluderer og anerkjenner personer i sårbare livssituasjoner som medborgere.

Vi fikk også hjelp fra vaktmesteren Arnt Mikal Bøe med å henge opp bildene slik at de hang sikkert og trygt i taket. Foto: Kirsten Jæger Fjetland.

Praktiske sider ved fotoutstillingen
Den profesjonelle fotografen i prosjektet, Eli Lea, har mye erfaring med å arbeide med sosiale fotoprosjekter, Det var viktig kompetanse å ha med i prosjektet for å kunne belyse muligheter og utfordringer med å sette sammen/kuratere en utstilling.

Fotografiet er et tvetydig medium. Vår tolkning av et fotografi er styrt av uskrevne regler, sammenhengen fotografiet opptrer i og vår egen livserfaring. Derfor tolker alle mennesker bilder forskjellig. Hvis man ønsker at betrakteren skal tolke bildene i en bestemt retning trenger betrakteren noen knagger som kan brukes til å forstå det de ser. I dette prosjektet ønsket vi å ha et tydelig budskap med en tydelig avsender, derfor var det viktig å presentere fotografiene til publikum i en bestemt innramming. Fotografene ønsket å formidle noe helt konkret med hvert fotografi. Derfor har hvert bilde en tittel som understreker fotografens budskap. Amatørfotografene er ikke bare amatørfotografer, de deltar også i et inkluderende forskningsprosjekt.  Derfor var det viktig at utstillingen var i foajeen på VID Sandnes, en utdannings- og forskningsinstitusjon.

Åpningsdagen var først og fremst fotografenes dagKirsten J. Fjetland holdt åpningstale sammen med Bengt Ove Rege. Foto: Christine Vatnøy.

For å sikre at alle fikk delta og formidle det de ønsket på åpningsdagen, planla vi åpningsdagen sammen og gjennomførte generalprøve på åpningstale, diktlesing og snor-klipping. For å sikre at utstillingen ble kjent, inviterte vi intern kommunikasjonsavdeling og presse (aviser og lokal-TV). Vi inviterte også VID-studenter, kolleger og personer fra sentrale fag- og politiske miljø som arbeider for å fremme saker som angår personer med utviklingshemming

Bengt Ove Rege ble intervjuet av TV Vest. Foto: Christine Vatnøy.

I denne lenken kan du se TV-reportasjen fra TV Vest som besøkte utstillingen.

Utstilling som berører
Vi erfarte at planlegging, åpning og gjennomføring av utstillingen bidro til stort engasjement både hos deltakere, forskere, studenter og besøkende. Både TV-vest, Media- og kommunikasjonsavdeling ved VID, og representanter fra NFU, Rogaland, bidro med presseomtale og artikler som berørte og engasjerte. På VID sitt nyhetsoppslag sto dette: «Bildene som er utstilt illustrerer ulike typer hverdagsliv. Noen viser glimt fra arbeidslivet, andre sine nærmeste venner. Det henger også noen flotte dikt og tekster ved siden av bildene som minner oss om hva som virkelig betyr noe i livet. Til sammen utgjør det en rørende, fin og ærlig utstilling.»

Da dette var et forskningsprosjekt måtte det søkes vurdering i NSD og informert samtykke til deltagelse ble innhentet.