Formålet med kartleggingen av hjemmetjenesten er femdelt:

• belyse hvilke målgrupper virksomhetene i hjemmetjenesten er rettet mot.
• undersøke hvordan hjemmetjenesten er organisert.
• vurdere i hvilken grad hjemmetjenesten er integrert med andre typer tjenester som institusjon eller dagaktivitetstilbud
• undersøke hvordan kommunene regnskapsfører utgiftene i hjemmetjenesten.
• vurdere estimering av utgifter med utgangspunkt i årsverk fordelt etter målgrupper

Den målgruppen som flest virksomheter retter sine tjenester mot, er personer med  utviklingshemming. Samlet sett var 45 prosent av virksomhetene i hjemmetjenesten rettet mot denne målgruppen, eventuelt i kombinasjon med andre målgrupper. En tredjedel av alle hjemmetjenestevirksomhetene har kun utviklingshemming som målgruppe.  En annen målgruppe som er tilknyttet mange virksomheter, er personer med psykiske lidelser. Denne målgruppen er ofte kombinert med målgruppene utviklingshemming eller rusproblemer. Selv om eldre hjemmetjenestebrukere er mange, har virksomhetene i mindre grad disse som eneste målgruppe.

Organisasjonsmessig viser kartleggingen at :

• 52 prosent er rene boligbaser
• 15 prosent er ren ambulerende hjemmetjeneste
• 14 prosent er en kombinasjon av boligbaser og ambulerende hjemmetjeneste
• 16 prosent hjemmetjenester er kombinert med annen type virksomhet, som sykehjem eller dagsenter.

I analysen av målgrupper i hjemmetjenesten viser SSB til følgende: 

• ulike virksomhetstyper i stor grad betjener ulike målgrupper, og har ulik grad av spesialisering mot enkeltmålgrupper.
• boligbasene i stor grad betjener målgruppen utviklingshemming, men også eldre med fysiske begrensinger og personer med psykiske lidelser får til en viss grad tjenester fra egne boligbaser. 
• det for ambulerende hjemmetjeneste er vanlig at virksomhetene ikke betjener bare én, men flere målgrupper. 

Siden hjemmetjenesten er et så stort område, melder mange kommuner om behov for å kunne splitte regnskapsfunksjonen på målgrupper. Spesielt for større kommuner er det viktig med mer treffsikker kunnskap om ressursbruk på ulike målgrupper, slik at en ved sammenligning mellom kommunene kan finne beste praksis i forhold til ulike målgrupper, både når det gjelder kvalitet og effektiv bruk av tilgjengelige ressurser. Når det gjelder regnskapsføring, viser rapporten at mange kommuner regnskapsfører mer detaljert enn det som pålegges.  Flertallet av kommunene (utenom de store) ser imidlertid ikke behovet for en mer detaljert regnskapsføring enn dagens standard. SSB viser til at beregning av ressursbruk gjennom årsverk og utdanning kan være et enklere alternativ å utforske før en eventuelt innfører et mer detaljert regnskap.