Hopp til hovedinnhold
Hjem Hjem

Søkeskjema

  • Om utviklingshemming
  • Kunnskapsbanken
  • Om NAKU
  • Aktuelt
  • Kontakt
  • Logg inn
  • Hjem
  • >
  • Kunnskapsbanken
  • >
  • Hjemmetjenestens målgrupper og organisering

Kunnskapsbanken

Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.

  • Tips! Start med å lese artikkelen Om utviklingshemming
Se sektorer

Søkeskjema

  • Arbeid og aktivitet
    • Ordinært arbeid
    • Dagsenter
    • Arbeidsrettede tiltak
    • > Se alle artikler
  • Pårørende og familie
    • Foreldre
    • Søsken
    • Foreldre med kognitive vansker
    • > Se alle artikler
  • Helse og omsorg
    • Rus
    • Habilitering
    • BPA
    • Psykisk helse
    • Helse
    • Ernæring
    • Seksualitet
    • Legemidler
    • Aldring
    • > Se alle artikler
  • Hjem og miljø
    • Boformer
    • Universell utforming
    • Velferdsteknologi
    • > Se alle artikler
  • Kultur og fritid
    • Aktivitetsområder
    • Støttekontakt
    • > Se alle artikler
  • Oppvekst og utdanning
    • Barnehage
    • Grunnskole
    • SFO
    • Videregående opplæring
    • Voksenopplæring
    • > Se alle artikler
  • Tema og fagområde
    • CRPD
    • Diagnose
    • Kriminalitet
    • Kommunikasjon
    • Minoritetsbakgrunn
    • Selvbestemmelse
    • Tvang og makt
    • Livssyn
    • Identitet
    • Ledelse og organisering
    • > Se alle artikler
1. februar 2022 - Hjem og miljø > Boformer

Hjemmetjenestens målgrupper og organisering

Statistisk sentralbyrå (SSB) ga ut i 2016 rapporten, «Hjemmetjenestens målgrupper og organisering» der de gjennomgikk ca. 3000 kommunale virksomheter innen hjemmetjenester i den hensikt å få mer kunnskap om hjemmetjenestens målgrupper, organisering og utgiftsføring for ulike målgrupper.

Formålet med kartleggingen av hjemmetjenesten er femdelt:

  • belyse hvilke målgrupper virksomhetene i hjemmetjenesten er rettet mot.
  • undersøke hvordan hjemmetjenesten er organisert.
  • vurdere i hvilken grad hjemmetjenesten er integrert med andre typer tjenester som institusjon eller dagaktivitetstilbud
  • undersøke hvordan kommunene regnskapsfører utgiftene i hjemmetjenesten.
  • vurdere estimering av utgifter med utgangspunkt i årsverk fordelt etter målgrupper

Den målgruppen som flest virksomheter retter sine tjenester mot, er personer med  utviklingshemming. Samlet sett var 45 prosent av virksomhetene i hjemmetjenesten rettet mot denne målgruppen, eventuelt i kombinasjon med andre målgrupper. En tredjedel av alle hjemmetjenestevirksomhetene har kun utviklingshemming som målgruppe.  En annen målgruppe som er tilknyttet mange virksomheter, er personer med psykiske lidelser. Denne målgruppen er ofte kombinert med målgruppene utviklingshemming eller rusproblemer. Selv om eldre hjemmetjenestebrukere er mange, har virksomhetene i mindre grad disse som eneste målgruppe.

Organisasjonsmessig viser kartleggingen at :

  • 52 prosent er rene boligbaser
  • 15 prosent er ren ambulerende hjemmetjeneste
  • 14 prosent er en kombinasjon av boligbaser og ambulerende hjemmetjeneste
  • 16 prosent hjemmetjenester er kombinert med annen type virksomhet, som sykehjem eller dagsenter.

I analysen av målgrupper i hjemmetjenesten viser SSB til følgende: 

  • ulike virksomhetstyper i stor grad betjener ulike målgrupper, og har ulik grad av spesialisering mot enkeltmålgrupper.
  • boligbasene i stor grad betjener målgruppen utviklingshemming, men også eldre med fysiske begrensinger og personer med psykiske lidelser får til en viss grad tjenester fra egne boligbaser. 
  • det for ambulerende hjemmetjeneste er vanlig at virksomhetene ikke betjener bare én, men flere målgrupper. 

Siden hjemmetjenesten er et så stort område, melder mange kommuner om behov for å kunne splitte regnskapsfunksjonen på målgrupper. Spesielt for større kommuner er det viktig med mer treffsikker kunnskap om ressursbruk på ulike målgrupper, slik at en ved sammenligning mellom kommunene kan finne beste praksis i forhold til ulike målgrupper, både når det gjelder kvalitet og effektiv bruk av tilgjengelige ressurser. Når det gjelder regnskapsføring, viser rapporten at mange kommuner regnskapsfører mer detaljert enn det som pålegges.  Flertallet av kommunene (utenom de store) ser imidlertid ikke behovet for en mer detaljert regnskapsføring enn dagens standard. SSB viser til at beregning av ressursbruk gjennom årsverk og utdanning kan være et enklere alternativ å utforske før en eventuelt innfører et mer detaljert regnskap.

Referanser: 

Abrahamsen, D., Allertsen, L. og Skjøstad, O.:  "Hjemmetjenestens målgrupper og organisering",  Rapport  2016/13. SSB

Del artikkelen:

Relaterte artikler

  • E-læring: Mangfold og muligheter
  • E-læring: Inkludering og deltakelse
  • E-læring: Domoteus. Selvstendig liv i eget hjem
  • Nettsteder om universell utforming
  • Hjem og miljø: Introduksjon
  • Boformer: Forskning

Opprett egen bruker

Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».


Opprett brukerLes mer om Min side

Nylig lagt til

22
mar

E-læring: Mangfold og muligheter

Mangfold og muligheter består av flere kurs. Kursene har tema som å arbeide i andres hjem, fritid, kultur og venner, utfordrende atferd, psykiske lidelser, inkludering og [...]

Les mer
22
mar

E-læring: Inkludering og deltakelse

Hensikten med e-læringskurset, Inkludering og deltakelse er å gi fagpersoner som jobber med personer med utviklingshemming kunnskap om betydningen av inkludering og deltakelse. Deltakerne skal [...]

Les mer
5
okt

E-læring: Domoteus. Selvstendig liv i eget hjem

Karde har utviklet e-læring om selvstendig liv i eget hjem for personer med utviklingshemming 

Les mer

NAKU

Nasjonalt kompetansemiljø om

utviklingshemming

Olav Kyrres gate 9,

7491 Trondheim Se kart

Telefon: 73 55 93 10

kontakt@naku.no

Følg oss på Facebook

English info

Personvern

Cookies

Tilgjengelighetserklæring for naku.no

 

Ansvarlig redaktør:

Aud Elisabeth Witsø

Redaktør: 

Kim Berge

 

 

NAKU ligger under Fakultet for medisin og helsevitenskap ved Institutt for psykisk helse ved NTNU og er finansiert via Helsedirektoratet.

© 2023 NAKU