Hva er universell utforming?
Målet med universell utforming er å gjøre samfunnet enklere å orientere og bevege seg i for så mange som mulig. Å klare seg selv og ta aktiv del i samfunnet blir for de aller fleste sett på som et viktig gode.
Det er en menneskerett å få delta i samfunnet. Universell utforming er en måte å oppnå dette på. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne definerer universell utforming slik:
"Med universell utforming menes: utforming av produkter, omgivelser, 
programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det".
Politikken om universell utforming.
Det er et politisk mål at Norge skal bli universelt utformet. I dette arbeidet har det vært utarbeidet flere handlingsplaner for å nå målet. Den første handlingsplanen for universell utforming kom i 2004: Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder 2004-2008. I januar 2016 lanserte Regjeringen handlingsplanen som gjelder for perioden 2015-2019.
Universell utforming av velferdsteknologi og IKT er i denne planen sentrale satsingsområder. Planen inneholder også en rekke tiltak på områdene universell utforming av bygg og anlegg, planlegging og uteområder samt persontransport.
Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) koordinerer politikken på området. Du kan lese mer om politikken og status på området, om lovverk og klagemuligheter på nettsidene til Bufdir.
Hvem har plikt til universell utforming?
Alle private og offentlige virksomheter som retter seg mot allmennheten – publikumsbygg, nettsider, flyplasser, butikker, legekontor, kollektivtransport m.v. skal være universelt utformet. Det er hovedløsningen som skal være universelt utformet, ikke nødvendigvis alle sider av virksomheten.
Et eksempel: En butikk selger varer. Hvis butikken også driver netthandel, har butikken to hovedløsninger for salg av varer. Dette betyr at både lokalene og nettbutikken skal være universelt utformet. Pauserommet og toaletter for de ansatte er ikke rettet mot allmenheten og har ikke samme krav. Arbeidsgiver har etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 26 likevel et ansvar for å sørge for rimelig individuell tilrettelegging slik at også personer med nedsatt funksjonsevne kan arbeide.
Byggteknisk forskrift (TEK 17) setter krav til universell utforming av nye byggverk for publikum og arbeidsbygninger, og krav om tilgjengelig boenhet i nye private boliger. Disse kravene skal ivaretas av utbygger. I eksisterende byggverk og uteanlegg ligger ansvaret for at tjenesten som tilbys er tilgjengelig for alle, hos virksomheten som tilbyr tjenesten.