FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er klar og tydelig på at mennesker med funksjonsnedsettelse har de samme rettighetene som alle andre på alle livsområder. Ferie er ikke nedfelt som en egen rettighet, men blant annet artikkel 30 tar for seg deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelser og idrett. Meld St. 8 (2022-2023) viser til denne artikkelen i CRPD og påpeker at «Ferie, for eksempel muligheten til å reise og oppleve noe nytt utenfor nærområdet, er en sentral del av fritiden»

I Helsedirektoratets veileder, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, er ferie omtalt i kapittel 3, i føring som handler om at “kommunen skal legge til rette for at personer med utviklingshemming kan ha en aktiv og meningsfylt tilværelse.” Veilederen beskriver at personer med utviklingshemming som ønsker å dra på ferieturer bør gis mulighet til det, og veilederen viser også til at kommunen bør ta hensyn til individuelle behov, og at partene bør sammen finne gode løsninger. Veilederen gir også eksempler på hva som kan være gode løsninger for å realisere feriereiser, som bl.a. begrenset turnusperiode med lange vakter og inkluderte fridager (Helsedirektoratet 2021a).

Status om tilgangen til å reise på ferie
I rapporten, Innfridde mål eller brutte visjoner, av Söderström og Tøssebro (2011) viser til at i tidsrommet 1994 - 2010 er det omtrent 60 prosent av personer med utviklingshemming som reiser på ferie minst en uke i året. For befolkningen for øvrig reiser 80 prosent på lengre ferieturer årlig. NOU 2016:17 peker på at personer med utviklingshemming reiser sjeldnere på ferie enn andre.

En kvalitativ studie fra Magnus og Olsø (2019) peker på at beboere med omfattende tjenester har svært begrenset mulighet til å reise på ferieturer hvis de ikke reiser sammen med familien sin. Det å ha med seg ansatte på tur medfører ekstra kostnader for personer med omfattende tjenester. Konsekvensene av å ikke reise på ferie blir færre opplevelser sammen med andre utenfor bofellesskapet og mindre mulighet for deltagelse i samfunnet.

Anders Midtsundstad og Karoline Midtsundstad Storbukås har skrevet en artikkel i SOR-rapport om personer med utviklingshemming sin mulighet for å reise på ferie. I artikkelen viser Midtsundstad og Storbukås til pågående forskningsprosjekt med tittel, Ferie for alle. I prosjektet skal de blant annet undersøke personer med utviklingshemming sitt eget perspektiv på ferie. I artikkelen vises det til at det har vært første runde med intervju og det presenteres noen funn fra intervjuene. Utfordringer som personer med utviklingshemming selv viser til, er høye kostnader til å reise på ferie, og at det er forskjeller i praksisen fra kommunene hva de dekker, og hvordan de organiserer behovet for ledsager. Deltagerne ønsker å reise mer på ferie, noen viser til at de trenger hjelp til å planlegge ferietur. De skriver at “personer med utviklingshemning uten oppsparte midler ikke har lik mulighet til å kunne reise på turer som jevnaldrende.” I intervju med ansatte og pårørende støttes uttalelsene fra personer med utviklingshemming (Midtsundstad og Storbukås 2020).

Hva sier personene selv om å reise på ferie?
Vi har foretatt søk etter internasjonale artikler om temaet. Det er lite internasjonal forskning om ferie, reisevirksomhet og utviklingshemming, men vi referer her til to artikler fra New Zealand.

Det at det er utfordrende for personer med utviklingshemming å reise på ferie, men også det å delta på fritidsaktiviteter, på grunn av begrenset økonomi støttes i internasjonal forskning av Conder & Mirfin-Veitch (2020). Forskerne peker også på at dette begrenser livskvaliteten for personene.

I en studie av Gillovic et.al.(2021) ble 9 personer med mild eller moderat utviklingshemming intervjuet om deres egne erfaringer med reiser og det å være turister. Forskerne peker på at personene opplevde det å reise som meningsfullt. Reise var en anledning til å slappe av og til å få nye opplevelser. Et resultat i studien var at turisme gir en følelse av “normalitet” og at dette var kjærkommet i en hverdag som ellers var noe begrenset. Forskerne peker også på at det å være turist førte til økt selvtillit, og at deltagerne i studien beskrev at de hadde mer tillit til seg selv som følge av å ha vært på reise og håndtert ulike situasjoner som reise medfører. Det siste resultatet forskerne viser til handler om at turisme styrker relasjonell kontakt. Erfaringene og opplevelsen deltagerne fikk gjennom å være turister medførte at det var lettere å ha dialog med personer i nettverket hjemme, og dette ga også en følelse av inkludering og tilhørighet (op.cit).

I rapporten, Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg, har personer med utviklingshemming gitt innspill i arbeidet med Helsedirektoratet veileder, Gode helse- og omsorgstjenester. I kapittel 3,10 i rapporten benevnes ferie som tema. Fokusgruppen ønsker at ansatte blir flinkere til å tilrettelegge for ferie, og noen sier det er trygt når ansatte er til stede i sosiale sammenkomster (Helsedirektoratet 2021b).

Les også: Eksempel fra Hammerfest kommune, Ferieturer for personer med utviklingshemming.