Støttekontakt er særlig en tjeneste som skal hjelpe den enkelte til en mer aktiv og meningsfull fritid. Kommunen har det overordnede ansvaret for helse- og omsorgstjenester (§ 3-1, 2011), og for å oppfylle dette ansvaret er støttekontakt et av tjenestene kommunene skal tilby (§ 3-2 nr. 6b). Kommunene har en plikt til å ha en støttekontaktordning, samt drifte og ansette den som skal være støttekontakten (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011). Søknad om støttekontakt vurderes individuelt og skjønnsmessig.

Les mer i artikkel, Støttekontakt: Lovverk og statlige føringer.

Organisering av støttekontakt
Støttekontakt er for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemning, alder eller sosiale problemer. Støttekontakt kan organiseres individuelt, i gruppe eller individuelt tilbud i samarbeid med frivillige organisasjoner. Dette er en tjeneste som er gratis å motta (Prop 91L. 2010-2011). Det er ofte privatpersoner uten spesiell fagbakgrunn som er støttekontakter (Soldal, 2003).

De som har vedtak om støttekontakt, må selv dekke egne utgifter på aktiviteter som utføres sammen med støttekontakten (Helsenorge, 2023). Hvis man har ledsagerbevis, kan støttekontakten gå gratis inn på enkelte steder og arrangement. Informasjon om ledsagerbevis finner du i kunnskapsbanken. 

Støttekontakt - en betydningsfull, men sårbar tjeneste
Mange personer med utviklingshemming har begrenset tilgang til fritidsaktiviteter. Dette skyldes blant annet manglende tilrettelegging, som for få støttekontakttimer, samt lite kunnskap i frivillige organisasjoner og idrettslag om hvilke muligheter og ressurser personer med utviklingshemming faktisk har (Meld St. 8 (2022-2023).

I en undersøkelse av, Witsø og Hauger (2018), forteller personene med lett utviklingshemming som deltok i studien at støttekontakt er viktig for å kunne delta på individuelle fritidsaktiviteter, som for eksempel kino, kafebesøk eller restauranter. Støttekontakt ble opplevd som en betydningsfull person og tjeneste for dem. Studien viser også at ordningen er sårbar, ettersom mange støttekontakter slutter og det er utfordrende å rekruttere nye. I tillegg var det mindre sannsynlig å få tildelt støttekontakt dersom man bodde i omsorgsbolig med personalbase (Witsø og Hauger 2018).

Les mer i artikkel Kultur og fritid: Forskning. 

Materiell og ressurser
I området støttekontakt i kunnskapsbanken kan du lese artikkelen, Tilpasset fysisk aktivitet. Den har et ekstra blikk på hvordan du kan være en ressursperson, eller bistå ressurspersoner, for mennesker med funksjonsnedsettelser.

På nettsiden til Valnesfjord Helsesportsenter finner du:

• ressurssiden, Fritid for alle. Den siden inneholder informasjon om tjenestetilbudet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse. Les mer i kunnskapsbanken.
• informasjonsside om Fritid med Bistand. Det er en metode for å støtte sosial inkludering i selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter. Les mer i kunnskapsbanken.

NAKU har laget en nettressurs basert på Helsedirektoratets veileder, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Kapittel 3,5 i nettressursen handler om hvordan bidra til en aktiv og meningsfylt tilværelse.