Gyri Krogh (t.h), fagansvarlig i Tilrettelagte tjenester i kommunen, er den som står for den praktiske planleggingen og er som oftest med gruppene som reiser, da som reiseleder.

– Jeg kom til Hammerfest for 21 år siden. Noe av det første jeg fikk være med på, var en sånn her type sydentur. Det var egentlig litt lite organisert, den gang var reglene annerledes hva personalet fikk lov til. For 20 år siden var de ikke så opptatt av å følge alle reglene, slår hun fast.

Ikke desto mindre dro de på tur og har dradd hvert år siden Krogh begynte å jobbe i kommunen. Hun forklarer at alt er kommet mer på stell, og over disse årene har tjenesten tilpasset systemet i tråd med at reglene har endret seg. Turene evalueres og korrigeres kontinuerlig. Det er slik det fungerer i hele tjenesten som jobber for utviklingshemmede, også på de andre systemene.

– Underveis har vi lært en del ting. Vi setter aldri noen grense på funksjonsnivå til brukeren som er med. Det skal vi klare å tilpasse. Alle brukere som vil være med på tur får være med, sier Krogh.

Krevende
Planleggingen starter tidlig, og noe av det første som fastsettes, er når turen skal gå. Vanligvis reiser gjengen i juni eller september, blant annet fordi det er for varmt midt på sommeren.

Når tidspunktet er fastlagt, sendes det ut invitasjon til brukere, pårørende eller verger med cirkapris og andre detaljer som foreligger på det tidspunktet. Etter at brukerne er påmeldt, benytter tjenesten et lokalt reisebyrå. Krogh forteller at kontakten der vet hva reisegruppen trenger. Reisebyrået leter opp hoteller som er handikapptilpasset, finner frem ulike prisnivåer, ulike reisemål, og så tar de som skal reise en beslutning om dette i etterkant.

– Det å bo her i Hammerfest og reise til Syden sammen med 15 personer med utviklingshemming er ikke så enkelt. Det er ikke bare å sette seg på ett fly og så er du fremme. Vi må komme oss enten til Tromsø eller Oslo.

Krogh peker på at dette handler om økonomi og å finne billigste reisemåte. De reisende er ikke de rikeste folkene, de har sin trygd, og bare det å fly fra Hammerfest til Tromsø løper fort opp i mange tusen kroner. Noen ganger har reisegruppen kjørt med buss om natten til Tromsø. Andre ganger har gruppen sovet på flyplassen på Gardermoen.

– Det er en kabal. Det er mange slitne hoder, og mange forvirrete kropper som ikke er så vant til å være utenfor sine rammer. Det krever veldig mye av dem som reiser med ledsagere, forteller hun.

Må kunne jobbe med alle
Derfor er det satt opp klare kriterier for reiseledsagerne. De skal kunne jobbe sammen med alle, for, som Krogh påpeker, kan en ikke reise på en slik gruppereise og bare kunne jobbe med én. Reiseledsagerne er avhengig av hverandre. Når én tar pause, må noen andre være med reisefølget.

Et annet kriterium er at ledsagerne må kunne ha helse til å dra. Det ville være uholdbart om noen av tjenesteyterne er så slitne etter turen at de blir sykemeldt en måned. Krogh innrømmer at det er tungt å være reiseledsager. Det er snakk om mellom 10 og 14 dager og i prinsippet 24 timer på.

– Dette er egentlig en liten dugnad. Det er det nødt til å være, ellers får vi det ikke til å gå rundt. Vi er ærlige på å si det. Det er betalt, men det er og en dugnad. Du får en sydentur, du får fridager.

Krogh poengterer at arbeidsmiljøloven følges under disse reisene. Tjenesten går alltid i drøftinger med Fagforbundet i forkant av en reise. Det lages en turnus som går over fire uker der de reiser i to av disse ukene. Gjennomsnitts arbeidstid for disse fire ukene beregnes og komprimeres inn i de to ukene på reise. Det gir mye fri før og etter turen. Det blir litt som en slags langturnus.

– Vi passer på at alle får én fridag per uke når vi er på tur. Og da er det alltid to som har fri samtidig slik at de kan gjøre noe sammen.

Blir godt kjent
Denne løsningen fører til at det blir få ansatte med på tur, brukerne blir godt kjent med dem og det skaper trygghet. Under reisen sover personalet sammen med brukerne. Det er alltid mange ressurskrevende brukere med på en slik tur som ikke kan være alene eller i lag med andre brukere.

– Vi gjør det ordentlig. Det er fullt lovlig. Det er drøftet med tillitsvalgte, understreker Krogh.

En suksessfaktor for turene er at det alltid skal være minst to ledere med på turene. Som Krogh påpeker, oppstår det alltid personal ting, sykdom, utfordringer med hotell og reiseselskap. Det å ha ansvarspersoner som tar seg av alt slik som oppstår underveis, bidrar til smidighet og trygghet for alle.

– Hvis det skjer noe, for eksempel at noen blir syke, klarer disse ansvarspersonene å håndtere det, presiserer Krogh.

Hun legger til at underveis er det en gruppedynamikk som fungerer veldig bra og gjør det mulig å gjennomføre en slik tur med mindre personale, sammenliknet med å være i Hammerfest.

Ikke en utgift for kommunen
Retningslinjene for en ferietur er ganske enkle. Alle brukere betaler for én reiseledsager, en finner billigste reisemål og drar alltid til et sted med all inclusive. På noen turer kan det være flere ledsagere enn deltakere. Kommunene dekker utgiftene for dem som brukerne ikke betaler for.

– Det er selvsagt blitt spørsmål om hvilket budsjett det skulle trekkes fra. Men jeg satte opp et regnestykke dersom vi skulle ha vært hjemme og brukt så og så mye timer og kroner. Ved å omdisponere personalet som blir igjen for å dekke ledige vakter, samt at det kun er en liten gruppe ansatte som reiser på tur, vil kommunen sitte igjen uten ekstra utgifter til overtid og ekstra innleie i samme periode, sier Krogh.

– Regnestykket for kommunen går alltid i pluss. Så hadde det vært opp til meg, hadde vi vært på reise mye oftere.

Hun trekker frem at disse turene er noe brukerne lever lenge på. De får så mange inntrykk og snakker om turene i årevis etterpå. Ikke minst får de en helt annen relasjon til personalet. Brukerne blir kjent med dem på en annen måte, de blir mye tryggere, alle har noe annet å snakke om enn hverdagens husvasking eller ukeplaner. Ferieturene har så mange positive sider ved seg konstaterer Krogh.

Godt med varme
For brukerne pleier en slik tur å lande på rundt 30.000 kroner i gjennomsnitt, inkludert utgiftene til en ledsager. Frem til koronaen satte en stopper for all reisevirksomhet, har Hammerfest dradd på tur med personer med funksjonshemming hvert år. Etter den siste turen før nedstengingen ble en imidlertid enig om å endre det til hvert andre år. Grunnen var at det ofte er de samme som vil reise på turene, og de har rett og slett ikke råd til å gjøre det hvert år.

Krogh har selv vært med på anslagsvis 15 av disse turene til Syden. Hun har ikke én negativ opplevelse fra noen av turene. Hun prøver å være med på alle turene, for, som hun sier, hun elsker disse turene.

Jannicke Nordheim, Macarena Marin, Gisle Strandheim og Solveig Heggelund var med på den siste sydenturen før koronaen satte en stopper for all reisevirksomhet. Den gikk til Tenerife. Flere av de fire har vært med på mange reiser før turen til Tenerife, og vil gjerne ut og oppleve verden igjen.

– Det hadde vært greit og fått seg en tur til Syden. Det er deilig varmt, forteller Gisle Strandheim og kan ikke vente til neste tur.

For Solveig Heggelund var turen til Tenerife en førstegangsopplevelse. Hun synes spesielt det var kjekt med det fine været der og det å kunne bade hver dag. Men hun innrømmer at det var ganske slitsomt.

– Det beste var å være med venner, sier hun og legger til at hun gjerne vil tilbake igjen når det blir en mulighet. Men jeg ble solbrent fra topp til tå. Jeg var helt kokt. 

I filmen nedenfor, som varer i underkant av 1 minutt, forteller Solveig Heggelund om sydentur. 

Klar for tur igjen
Jannicke Nordheim liker ikke vinteren sier hun. Men hun har all familie og venner i Hammerfest, så det er ikke aktuelt å flytte. Desto større pris setter hun på sydenturene. To turer har hun til nå vært med på. Hun forteller at hun plages med hudproblemer og det å få litt sol på kroppen er bra. Sydenturene er noe av det beste for Nordheim.

– Det er varmt! Jeg liker sol. Og så er det kjekt å oppleve nye steder og nye ting. Og være sosial med resten av gjengen og ikke bare på jobb. Det synes jeg er bra.

Nordheim forteller at hun har vært på alle Kanariøyene bortsett fra Gran Canaria. Nå holder hun på å spare opp penger til å dra til Maldivene.

Også Macarena Marin er klar på at sydenturer er bra. Det er imidlertid ett minus med Syden, og det er at hun er nødt til å fly.

– Jeg liker ikke å være oppi luften. Det tar evigheter å komme seg til Syden. Men jeg liker varmen og jeg liker å komme til nye plasser og å oppleve nye folk.

Marin er veldig glad i å opptre, synge og danse. Hun stiller alltid opp når gjengen drar på et show eller deltar i konkurranser. Til å begynne med kan hun være litt beskjeden, men når hun først kommer i gang, er hun ikke til å stoppe. Marin snakker spansk og reisegruppen bruker henne gjerne som tolk.

De fire reisevennene trekker frem det ene minnet etter de andre. Da de dro i dyreparken eller badeland med bølgebasseng og vannsklie. Samtalen bølger frem og tilbake mellom de fire. De kniser og ler når de trekker frem morsomme episoder fra reisen til Tenerife. Alle er veldig klar til å dra ut på tur igjen.

Les også: Utviklingshemming og ferie 

----
Foto: F.v: Macarena Marin, Jannicke Nordheim, Gisle Strandheim, Solveig Heggelund og Gyri Krogh.