Dette er en av tre artikler i kunnskapsbanken om beslutningsstøtte. Artiklene er skrevet av Sølvi Linde, Sadeta Demic og Anita Gjermestad. 

De to andre artiklene er tekst om beslutningsstøtte og om beslutningsstøtte som rettighet​​​​​​. 

Et rammeverk for beslutningsstøtte av Bigby og Douglas
Hele modellen bygger på tre gjennomgående prinsipper for tjenesteyteres og støttepersoners arbeid.

1) Forpliktelse til å opprettholde personens rettigheter og se på personen som likeverdig,

2) Koordineringsrolle der støttespilleren trekker inn nødvendig kompetanse og støtte for å realisere beslutningsstøtte. Dette knyttes mer til krevende beslutningssprosser, og mindre til hverdagslige valg, og til slutt

3) Kontinuerlig refleksjon over egne verdier, egen innsats og eventuell påvirkning av den som støttes.

Basert pÃ¥ forskning pÃ¥ feltet utviklet Bigby og Douglas (2020) en modell for beslutningsstøtte. Modellen er oversatt til norsk av Linde (2022) og kan brukes som veileder for tjenesteytere, eller andre, som skal støtte personer med utviklingshemming i beslutningsprosesser. I enkle hverdagsvalg vil en bare bruke noen fÃ¥ av trinnene.  NÃ¥r det gjelder mer komplekse valg, og valg som er av stor betydning for den enkelte, anbefaler Bigby & Douglas (2020) Ã¥ bruke alle syv trinnene. Modellens presenteres i bildet under:

Trinn 1 - kjenne personen; Det handler om kjennskap til den enkeltes egenskaper, ferdigheter, livshistorie, preferanser, hva personen liker og misliker. Videre innebærer det å inneha kunnskap om den enkeltes kognitive muligheter og utfordringer og på hvilken måte og i hvilken grad det har innvirkning på evnen til å delta i beslutningsprosesser.

Trinn 2 - Identifisere og beskrive avgjørelsen eller beslutningen gir oss innsikt i hva som trenges for å foreta en beslutning herunder, hvor mye tid det kreves, hvilken kompetanse trenges det, hvilke kommunikasjonsverktøy kan hjelpe med å redusere risiko og utfordringer som kan oppstå.

Trinn 3 – Forstå en persons vilje og preferanser om beslutningen: På dette trinnet er det viktig å snakke om de ulike beslutningsalternativer og eventuelle konsekvenser av dem. Støttespilleren må sørge for at personens egne preferanser synliggjøres.

Trinn 4 - Foredle avgjørelsen og ta hensyn til begrensninger; Det handler om å foreta en beslutning med utgangspunkt i den enkeltes preferanser og vilje, samtidig som en tar hensyn til tilgjengelige ressurser, slik som tid, økonomi, personal, eventuelle risikoer elle innvirkning på andre personer ol.

Trinn 5 - Vurdere om personen selv kan ta avgjørelsen, om det må skje sammen med noen, eller om andre må ta avgjørelsen på vegne av personen; Enkelte personer med utviklingshemming vil bare trenge litt støtte i en beslutningsprosess, andre vil trenge mye støtte, og noen vil ha behov for at andre personer kan ta avgjørelsen for dem. Uansett om det er personen selv som tar avgjørelsen, om den tas i samråd med andre eller av andre, skal avgjørelsen alltid gjenspeile personens egen vilje og preferanser.

Trinn 6 - Ta beslutningen og tilhørende beslutninger; Beslutningen skal gjenspeile personens vilje og prioriterte preferanser så godt som mulig. I prosessen med å ta store beslutninger kan det bli tydelig at relaterte beslutninger også må tas. I så fall må hele prosessen gjentas.

Trinn 7 - Realisere beslutningen; I tilfeller der beslutninger forutsetter kontakt og samarbeid med andre etater vil det kunne kreve mer ressurser for å realisere beslutningen. I slike tilfeller vil andre i personens nettverk (tjenesteytere, familie, verge) måtte påta seg en rolle i oppfølging av saken.

Se mer informasjon om modellen og praktiske eksempler knyttet til de ulike trinnene i modellen pÃ¥ denne nettsiden  og i følgende hefte.

Et rammeverk for beslutningsstøtte som er særlig rettet mot personer med alvorlig utviklingshemming 
Det faglige rammeverket for beslutningsstøtte – «Listen to those rarely heard» (Watson & Joseph, 2011) er delvis oversatt av Gjermestad og Skarsaune (2021). Rammeverket er først og fremst rettet mot beslutningsstøtte sammen med personer med alvorlig utviklingshemming, som ikke uttrykker seg med ord, og hvordan en kan sikre gode faglige strukturer rundt denne gruppen.

Figur: Arbeidsprosessene i beslutningsstøttemodellen (Watson & Joseph 2011, senere moderert av Watson et al 2017, s.1025. Oversatt av Anita Gjermestad & Synne N. Skarsaune, 2021 s. 56) 

Teoretisk bygger rammeverket pÃ¥ to sentrale faglige elementer. Det første er at alle mennesker kommuniserer og har sin unike kommunikasjonsform. Noe som innebærer at alle mennesker kan uttrykke vilje og preferanser som danner utgangspunkt for smÃ¥ og store beslutninger i hverdagslivet. Det andre elementet knytter an til betydningen av relasjonell nærhet. Med relasjonell nærhet menes grad av nærhet og kjennskap tjenesteytere har til de som skal støttes i beslutninger. Relasjonell nærhet handler om sensitivitet og lydhørhet hos støttepersonene. Dess bedre støttepersoner kjenner den enkeltes unike kommunikasjonsform og deres viktige livshendelser, dess bedre rustet er en til Ã¥ støtte og fremme personens beslutninger i hverdagslivet. 

Rammeverket som skal fremme gode beslutningsstøttepraksiser sammen med personer med alvorlig utviklingshemming har fire arbeidsprosesser som dels overlapper hverandre. Arbeidsprosessene foregår livet igjennom og fordrer tett samarbeid mellom familie og ansatte som kjenner den enkelte person med alvorlig utviklingshemming godt. Første arbeidsprosess handler om at man identifisere beslutninger sammen. Et arbeid som krever kartlegging og utforskning av små og store beslutninger i hverdagslivet til den enkelte. Andre arbeidsprosess retter seg mot å lytte og bygge kunnskap sammen for å komme frem til en felles forståelse av den enkeltes unike kommunikasjonsform og hvordan vilje og preferanser uttrykkes. Tredje arbeidsprosess rettes mot å utforske muligheter og mulige tolkninger av hvordan vilje, ønsker og preferanser uttrykkes i hverdagslivet. Fjerde arbeidsprosess handler om å ta beslutninger og sikre at alle handler ut fra disse sammen. Beslutningen skal i størst mulig grad avspeile vilje og preferanse til personen med alvorlig utviklingshemming, og ikke det ansatte eller familien mener.

Til slutt understrekes viktigheten av å dokumentere sammen i alle fasene, slik at kunnskapen blir tilgjengelig og kan formidles til andre profesjonelle som samhandler med personen det gjelder.

Du kan lese mer om modellen i kapittelet til Gjermestad & Skarsaune (2021), og hvordan arbeidet kan gjennomføres i tjenestetilbudet rundt Nora, en ung kvinne som bor i botilbud.

Mer om det faglige rammeverket: 

• Watson & Joseph (2011). Heftet med tilhørende video kan bestilles.
• Bokkapittelet til Gjermestad og Skarsaune (2021) i boken Multifunksjonshemming – Livsutfoldelse og Læring. Universitetsforlaget. 
• Film fra Scope om rammeverket.