NAKU har besøkt Bærum kommune og prosjektleder Sarhad Solaimani som forteller oss om bakgrunnen for leiligheten, hvordan de tenker leiligheten brukt og ikke minst viser oss leiligheten og noen av de teknologiske løsningene de har der. 

Grunnlaget for arbeidet med leiligheten finner en i mestrings- og omsorgsmeldingen til Bærum kommune. Dette er et styringsverktøy for utvikling av kommunens tjenester. Velferdsteknologi er her et av tiltakene som er fremhevet. Prosjektet er drevet frem internt uten eksterne midler. Det har vært viktig for dem at utviklingen har vært gjort av fagfolk som kjenner den aktuelle målgruppen, og at det har vært gjennomført av en arbeidsgruppe som har bestått av ansatte i tjenestene.

For uten arbeidsgruppen har prosjektet vært forankret både i ledelse og gjennom bruk av referansegruppe. I referansegruppen har viktige fagmiljø vært deltakende. Ikke minst har flere av brukerrådene i Bærum vært orientert underveis, samt at brukerrådet på området har aktivt vært med i det konkrete utviklingsarbeidet. De har gitt innspill til hvordan leiligheten skal se ut og ved utvelgelse av produkter. I tillegg har arbeidstakere med tilrettelegging bidratt med den praktiske gjennomføringen av innredningen av leiligheten. 

Emma MeDLiv består av en leilighet i en boligblokk på det gamle institusjonsområdet Emma Hjorth i nærheten av Sandvika i Bærum. Leiligheten består av en liten gang, stue, kjøkken, bad og et soverom. Allerede fra en går inn døren merker en at dette er en leilighet der en har prøvd å få frem velferdsteknologi i en naturlig setting. I stor grad er produkter plassert der det er naturlig å anvende dem. I gangen finner en klesstativ som med enkle grep kan reguleres i høyde. I stua er det alt fra enkel fjernkontroll til tv til kommunikasjonshjelpemiddel. På badet finner vi elektronisk spyl-tørk toalett og elektroniske innretninger som sier i fra når du er ferdig med tannpuss. På soverommet er det blant annet ulike varslingssystemer for epilepsi. Mangfoldet av teknologiske innretninger er stor, og alt er mulig å teste slik at en får en viss erfaring om dette er noe som kan passe for den aktuelle person eller virksomhet. I leiligheten er det utviklet egne skjermer som gir oversikt over alle produkter i leiligheten, kategorisert ut i fra de ulike rommene. På skjermen kan en se informasjon om produktet, hvor en kan anskaffe det og eventuelt hvor mye det koster for brukerne å kjøpe det selv. 

Kommunen har ikke gjort økonomiske avtaler med leverandører, men leverandører bruker leiligheten til å vise frem produkter. Kommunen har også gjort avtale med NAV slik at leiligheten fungerer som et demolager. De færreste produktene har det vært nødvendig for kommunen å kjøpe inn selv. 

Når de har jobbet med prosjektet har det vært viktig å ha fokus på brukeres og tjenesters behov. Dermed har de heller ikke vært bundet av kommunens nåværende rammeavtaler. De har også valgt å vise noen produkter der en må ta særlige hensyn til lovverket før en eventuelt skal ta dette i bruk. Dette gjelder eksempelvis teknologi som kan innebære ulike former for overvåking. Her har de laget informasjon om dette slik at de som tester produktene også får påminnelse og informasjon om at de før bruk av de aktuelle produktene må vurdere lovgrunnlaget i det konkrete tilfellet. Det er altså laget informasjon om blant annet kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven.

Emma MeDLiv er en testarena der de som besøker leiligheten skal kunne teste produktene som er vist frem. Det er viktig at alle produktene som blir vist frem skal være mulig å anskaffe. Derfor har innspill fra blant andre NAV vært viktig. Det finnes produkter som de har valgt å ikke vise frem på grunn av produktets kostnad for den enkelte. Samtidig er tanken at de også skal være et ressurssenter for velferdsteknologi for personer med utviklingshemming. Mange med utviklingshemming kan ha vansker med å anskaffe aktuell teknologi, og trenger dermed bistand til dette. Derfor er målgruppen for leiligheten ikke bare utviklingshemmede selv, men også pårørende, ansatte og studenter. Det er ønskelig at også andre kommuner skal kunne anvende ressurssenteret, og de har allerede gjort avtaler med miljøer utenfor kommunen som vil komme på besøk. 

Sarhad Solaimani forteller at det har vært en utfordring å rette fokuset på personer med utviklingshemming og velferdsteknologi da leverandører og andre instanser for det meste har hatt fokus på eldre som den viktigste målgruppen. Derfor har de vært nødt til å starte arbeidet med å finne ut av brukernes behov. «Hva er det vi gjør for brukerne i dag som vi tenker brukerne kan gjøre selv ved hjelp av velferdsteknologiske hjelpemidler». 

De sendte ut kartleggingsark til alle tjenestesteder i kommunen som gir tjenester til utviklingshemmede, og fikk tilsammen 65 ferdige produktark som beskriver faktiske muligheter for bruk av teknologi. På bakgrunn av disse beskrevne behovene har de funnet produkter og løsninger som kan være aktuelle. Dermed er produktene som blir vist frem i leiligheten konkrete svar på reelle behov. 

En av samarbeidspartnerne til Bærum kommune i utviklingsarbeidet frem mot det ferdige resultatet har vært Høyskolen Kristiania. Det var avgjørende at et hjem skal være et hjem, og at også denne leiligheten skulle bære preg av det. Gjennom flere møter med høyskolen ble det laget en eksamensoppgave til fremtidige interiørdesignere om hvordan interiøret i leiligheten kan kommunisere med personer med utviklingshemming. Det medførte også at studentene hadde pensum om utviklingshemming og at de hadde en undervisningsdag hos fagfolk i tjenestene til utviklingshemmedei Bærum. 

Resultatet av samarbeidet var 16 eksamensbesvarelser som viste hvordan en slik leilighet kunne innredes. Disse ble overlevert til Bærum arbeidssenter (tilrettelagte arbeidsplasser) som handlet inn og bygget leiligheten basert på noen av disse besvarelsene. På denne måten har prosessen inkludert både andre studenter enn det som er vanlig innen denne type tjenester, samt at arbeidstaker med tilrettelegger ved arbeidssenteret har bidratt til innkjøp til og innredning av leiligheten. 

Sarhad Solaimani går nå over i en full stilling for å følge opp og utvikle leiligheten og ressurssenteret. De har hatt ordfører og ledere i kommunen på besøk. I mai holdt de også foredrag om Emma MeDLiv på den nasjonale Helsekonferansen som helsemyndighetene arrangerer hvert år. 

Solaimani er tydelig på at de ikke bygger en fremtidsvisjon med leiligheten. «Når du tråkker inn terskelen på «Emma MeDLiv» så kommer du ikke inn i fremtiden, men du kommer inn et sted der du finner enkle tekniske hjelpemidler og du kan få litt inspirasjon om hvordan du kan gjøre en faglig god jobb.»

Samtidig som de har hatt ønske om å kunne utvikle en testarena for velferdsteknologi har kommunen vært opptatt av å tenke helhet. Dette har de blant annet gjort ved å knytte velferdsteknologi til målrettet miljøarbeid. Leiligheten er utstyrt med QR-koder som kan scannes. Når en gjør det får en se små filmsnutter om hvordan en kan gå frem når en skal gi bistand, også på områder der en enda ikke har funnet tilfredsstillende teknologiske produkter. Eksempelvis kan en scanne en QR-kode som er plassert på skapet på soverommet og få en liten videosnutt som viser hvordan en kan gi bistand ved påkledning. En slik kombinasjon av teknologi og miljøarbeid kan bidra til bedre opplæring av personell og kvalitetssikring i tjenesteyting. 

Synes du dette høres spennende ut er det mulig å ta kontakt med Bærum kommune for mer informasjon og også for å avtale et besøk til Emma MeDLiv. Deres e-postadresse er emmamedliv@baerum.kommune.no De har også opprettet en egen nettside og er også på Facebook.

Emma MeDLiv from Bærum kommune on Vimeo.