I denne artikkelen har vi sett på problemstillingen "hvordan kan personer med utviklingshemming få flere venner?" Utviklingshemmede har færre venner enn andre i befolkningen (Sjørengen mfl. 2005).
Vi har skapt et verktøy for å gjøre noe med dette, slik at utviklingshemmede kan få venner utenom tjenesteytere. Dette verktøyet er utarbeidet til ansatte. Denne artikkelen tar stilling til hva vennskap er, hvorfor man trenger venner og relasjoner til tjenesteytere og øvrige. Vi har også kort forklart forskjellen på jenter og gutter når det kommer til vennskap. Kartlegging er en viktig del av forarbeidet for å kunne bruke sjekklista, og det vil være avgjørende for resultatet at det er gjort grundig forarbeid.

Hva er vennskap?
Venner er nære relasjoner som bygger på tillit og gjensidighet. En god venn kan man være seg selv med, og ikke være redd for å miste. Det er viktig med felles interesser og likesinnede personligheter (Sigstad, 2016). For noen er det lett å finne nye venner, mens for andre kan dette være en stor utfordring. Utviklingshemmede har behov for venner på lik linje med andre, men noen kan oppleve det mer vanskelig dersom de har en tøff bakgrunn, utfordrende atferd eller nedsatt funksjonsevne (naku.no).

Hvorfor skal man ha venner?
Torill Heia og Britt-Evy Westergård har skrevet boken “Venner”. Torill har Downs syndrom og beskriver hvordan hun med sin utviklingshemming opplever vennskap og nettverk. I et utdrag fra boken står det:
«En bestevenn er en god venn i livet. Det er en venn som er der i mange år, og som du blir veldig godt kjent med. En bestevenn kan du kose med, og gi gode klemmer.
Det som er fint med gode venner, er at vi kan krangle uten å være redde for å miste hverandre. Gode venner er trygge på hverandre» (Heia og Westergård, 2014).
Torill beskriver et godt vennskap med trygghet, stabilitet og nærhet. Hun trekker også frem trygghetsfølelsen som er der, uansett om man krangler eller er venner.
Det å ha venner er viktig for utvikling av sosiale ferdigheter og dette er helt avgjørende for vår tilpasningsevne i samfunnet. Når en opplever seg elsket og likt av andre fører det til en positiv bekreftelse på ens betydning og mestring. Sosiale relasjoner er med på å legge grunnlag for trygghet og tilhørighet (Drabløs, 2003). Det gjør det samtidig mulig for oss å utvikle et uavhengig og selvstendig forhold til oss selv og andre. Venner bidrar til økt livskvalitet (forskning.no).
Det å ikke ha venner kan være en destruktiv og determinerende faktor. Fravær av nære venner eller vennskap utenom familie kan bidra til at man får det vanskelig med å utvikle grunnleggende trygghet, selvstendighet og tillit til seg selv og andre (Ellingsen, 2014).
Personer med utviklingshemming har en kognitiv funksjonsnedsettelse. De kan derfor ha behov for støtte, hjelp og råd i samhandling med andre mennesker, og spesielt i nye relasjoner. Om man har venner som man kan snakke med om ting man opplever i livet, kan man utveksle erfaringer og dra nytte av å høre om måten andre har taklet vanskelige perioder. Dette vil bidra til at de klarer å forholde seg til vanskelige faser i livet (Bakken 2016).

Tjenesteytere, relasjoner og kjønn
I ulike studier kommer det frem at utviklingshemmede ofte knytter bånd til tjenesteyterne, og at de føler de får “mer igjen” fra for eksempel assistenter enn de gjør av andre venner og øvrig nettverk (Bakken, 2016). Dette kommer av at tjenesteytere ofte er mer lyttende, gode til å føre dialog og å gi tilbakemeldinger. Dette blir oppfattet som en viktig faktor for personer med utviklingshemming, som igjen betyr mye i hverdagen. Utviklingshemmede kan ha vanskeligheter med å skille mellom vennskap til venner og vennskap til tjenesteytere (helsekompetanse.no).
Dersom man tilbringer tid med andre mennesker, som ikke er tjenesteytere, men som man har noe til felles med og som en kan le og ha det gøy sammen med, vil dette kunne bidra til mange positive opplevelser i personens liv. Gode relasjoner er tett knyttet opp mot god psykisk helse (Bakken, 2016). På grunnlag av dette er det ikke en direkte utfordring ved at utviklingshemmede ser på tjenesteytere som venner, men det vil være positivt og meningsfylt for tjenestemottakeren dersom det etableres vennskap utenom tjenesteytere.

Akkurat som at alle mennesker er forskjellige kommer dette også frem i relasjoner med venner. Traustadóttir (1993) beskriver konkrete forskjeller mellom kjønnene. Dette er uavhengig av om personene har utviklingshemming eller ikke. Jenter og gutter har ulike krav og intensjoner med etablering av vennskap. Jentene skaper ofte vennskap på grunnlag av akseptering, intimitet og støtte. Gutter baserer det mest på felles interesser.

Sjekklisten; formål og retningslinjer
Ut i fra litteraturen som foreligger, har vi valgt det vi ser som de viktigste kriteriene og formålene for at mennesker med utviklingshemming skal kunne få flere venner. Dette er en sjekkliste som er utviklet som et verktøy for ansatte. Den ansatte har ansvaret for å individualisere sjekklisten opp mot den enkelte med utviklingshemming, og hvordan listen skal anvendes.

Før verktøyet skal anvendes må det stilles spørsmål til tjenestemottaker hva han/hun forbinder med vennskap. Dersom tjenestemottaker ikke har språk, skal man på best mulig måte ta i bruk de ressurser tjenestemottakeren har. Dette kan være tegn til tale, bilder, uttrykk eller dialog med de nærmeste pårørende. Dette  for å kartlegge tjenestemottakerens syn på vennskap. Her må den ansatte samarbeide med de/den som står tjenestemottakeren nærmest som kan være med på å fremme tjenestemottakerens forutsetninger og forventninger om vennskap. Det vil også være en forutsetning at den ansatte er kjent med tidligere vennskap og relasjoner. Dette vil forebygge at andre, allerede etablerte vennskap vil visne (helsekompetanse.no). Det er noe som igjen gir tjenestemottakeren gode forutsetninger for fremtidige vennskap. Formålet vil være å oppnå best mulig livskvalitet. Den ansatte må kjenne tjenestemottakeren godt nok til å vite om tjenestemottakerens ressurser, utfordringer og mobilitet.

Sjekkliste
1: Spørre tjenestemottaker om hva han/hun forbinder med vennskap
2: Kartlegge, gjøre seg kjent med interessene, evt andre personer i nettverket
3: Relasjonen må ta utgangspunkt i tjenestemottakerens sosiale og praktiske ferdigheter.
4: Tjenesteyter skal bistå med den hjelp som trengs for å skape nye relasjoner
5: Tjenesteyter må bistå med planlegging og iverksetting av aktiviteter
6: Hjelp til å opprettholde vennskap

Denne artikkelen er skrevet av tredjeårsstudenter ved Vernepleierutdanningen ved NTNU.
Emil Sjølstad Jonassen, Kristin Rylund, Liv Randi Fagerli, Maria Ulla, Martin Isdal Røttereng, Prince Kala.