Hvorfor er årlig helsekontroll viktig? 
Studier viser at personer med utviklingshemming har høyere forekomst av både somatiske og psykiske helseutfordringer enn befolkningen ellers. Dette inkluderer hjerte- og karsykdommer, syns- og hørselsnedsettelser, psykiske lidelser og demens (demens særlig ved Downs syndrom).  

Mange av disse tilstandene forblir uoppdaget over tid, blant annet fordi personen selv har begrenset evne til å uttrykke symptomer, og fordi tjenesteytere ikke alltid har tilstrekkelig kompetanse til å tolke signalene. En årlig helsekontroll gir mulighet til å fange opp endringer tidlig, og til å følge opp behandling og tiltak på en systematisk måte. 

Les mer i artiklene:  
- Helse: Forskning 
- Psykisk helse: Forskning  
- Aldring og helsetilstand blant personer med utviklingshemming  

Nasjonale føringer om årlig helsekontroll  
I den nasjonale veilederen Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, anbefaler Helsedirektoratet i kapitlet om «Kommunen og fastlegen skal sammen legge til rette for årlig helsekontroll for personer med utviklingshemming» at personer med utviklingshemming går til fastlegen minst en gang årlig.  

De viser til at kommunen:  

• skal sørge for at personer med utviklingshemming får nødvendige fastlegetjenester. 
• må sørge for at tjenestemottaker får bistand med bestilling av årlige helsekontroller og i tillegg nødvendige legekonsultasjoner.  
• må sørge for at tjenestemottakere som har behov for det har ledsager til legekonsultasjon og nødvendig oppfølging etter timen.  
• bør sørge for lokale rutiner som legger til rette for samarbeid med fastlegen i utredning og behandling. 

Veilederen skriver også om at tjenesteyter som følger personen bør ha helsefaglig kompetanse, men ved komplekse helseutfordringer må følget ha helsefaglig kompetanse. I tillegg til at tjenesteyter som følger med tjenestemottaker til helsekontrollen, bør ha kjent tjenestemottaker over tid og må ha god kjennskap til vedkommende helsesituasjon.  

Skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør betyr at anbefalingen er en sterk anbefaling fra Helsedirektoratet.  

Temasider om Helsedirektoratets veileder 
NAKU har utviklet en nettressurs basert på Helsedirektoratets veileder. En av sidene i nettressursen er knytte til føringen om Årlig helsekontroll.   

Her finner du fagtekster som er basert på forskning, verktøy, gode eksempler fra praksis og andre ressurser som kan være til støtte i arbeidet med å innfri krav og anbefalinger i Helsedirektoratets veileder, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. 

Erfaringer fra Kristiansand kommune 
Kristiansand kommune har utviklet en forbedret modell for årlig helsekontroll gjennom prosjektet Bedre helseoppfølging av personer med utviklingshemming. Prosjektet har involvert primærhelseteam, fastleger og ansatte i kommunale tjenester, og har hatt som mål å skape bedre samhandling og økt kompetanse. 

Et sentralt grep har vært utviklingen av en sjekkliste for årlig helsekontroll (PDF), som fylles ut av tjenesteytere i samarbeid med personen og eventuelt pårørende. Dette gir fastlegen et bedre beslutningsgrunnlag og har ført til mer målrettede konsultasjoner. 

ISBAR og NEWS2 er strukturerte verktøy for klinisk observasjon av endringer i symptomer på somatisk sykdom. Disse metodene er også beskrevet i opplæringsressurser i observasjonskompetanse utviklet av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Agder (øst og vest).   

Det er også utviklet et e-læringskurs om NEWS2-praktisk gjennomgang på KS læring.   

Helsekontrollens innhold og struktur 
Ifølge Aldring og helse bør en årlig helsekontroll inneholde: 

• Samtale om livskvalitet og helsetilstand 
• Legemiddelgjennomgang 
• Vurdering av syn, hørsel, demens og kroniske lidelser 
• Oppdatering av behandlingsplaner 
• Screeningundersøkelser 
• Samtale om pasientopplæring og ledsagerbehov 

Ved komplekse helseutfordringer anbefales det at ledsager har helsefaglig kompetanse og god kjennskap til personen. 

På nettsiden til Aldring og helse finner du lenker til relevante verktøy og ressurser for hvert punkt i anbefalingene om innholdet i en årlig helsekontroll for personer med utviklingshemming.  De har også utviklet film om hvordan det kan være å gå til en årlig helsekontroll for personer med utviklingshemming. 

Psykisk helse – en særlig utfordring 
Psykiske helseutfordringer hos personer med utviklingshemming er ofte underrapportert og underdiagnostisert. Symptomer kan komme til uttrykk som endret atferd, og det krever kompetanse og kjennskap for å tolke disse signalene riktig.  Les mer i artikkelen Psykisk helse: Forskning. 

NAKU har utviklet temasider om psykisk helse,  som gir fagpersoner verktøy til å observere og dokumentere psykiske symptomer. I tillegg har SOR utviklet en kartleggingsbank med relevante verktøy.  

Aldring og tidlige tegn 
Personer med utviklingshemming eldes ofte tidligere enn resten av befolkningen, og har økt risiko for aldersrelaterte helseutfordringer. Dette gjelder særlig personer med Downs syndrom, som har høyere forekomst av demens i yngre alder. 

Les mer i artikkelen Aldring og helsetilstand blant personer med utviklingshemming. 

Funksjonsfall, endret atferd, generell tretthet, interesseløshet og økt irritabilitet, sammen med nye kognitive vansker kan være tidlige tegn på demenssykdom. Tegnene kommer ofte gradvis og kan være vanskelig å fange opp (Haggag & Larsen 2020). Omsorgspersoner bør være spesielt oppmerksom på hvis personen blir: 

• tregere på mange områder 
• stopper oftere enn før opp i sine vanlige gjøremål 
• får mer behov for hjelp i dagliglivets ferdigheter (ADL) 
• får et dårligere språk, både forståelse og ordforråd 
• beskjeder misforstås, vanskeligere å føre en samtale 
• kan virke mer engstelig, irritabel og kontaktsøkende. 

Dersom en person har svikt på ett eller flere av disse områdene er det grunn til å være mer systematisk i observasjoner og dokumentasjon 

Les mer i artikkelen Når helsen svikter hos eldre personer med utviklingshemming. I artikkelen finner du også lenker til kartleggingsverktøy fra Aldring og helse som blant annet Tidlig tegn – funksjonsfall og sykdommer, Skrøpelighetsindeks, og adaptiv demensscreening.   

NAKU har også en egen temaside om aldring og utviklingshemming.   

Brukerperspektivet – å bli hørt 
Helsekontrollen gir personen en reell mulighet til å uttrykke egne behov og ønsker. Erfaringer fra bofellesskap i Kristiansand viser at beboere opplever helsekontrollen som positiv, og at de føler seg mer hørt. 

– Det var lettere å være hos legen etter kontrollen. Alt ble sjekket, og jeg fikk sagt det jeg ville, sier en av deltakerne. 

I Temasidene om Helsedirektoratets veileder finner du ressurser og fagstoff knyttet til føringen om at kommunen skal arbeide for å fremme helsekompetanse hos personer med utviklingshemming.   

Å være godt forberedt til kontrollen kan også gjøre det enklere å forstå hva man går til og vite hva man skal spørre om. Ansatte skal legge til rette for reell medvirkning, og lettlest materiale kan være til inspirasjon og nytte.  

Aldring og helse har utviklet en lettest utgave av «Forberedelser til en årlig helsekontroll hos fastlege»    

På nettsiden til Helsenorge ligger det lettlest informasjon om helse, som er basert på Helsedirektoratets veileder, Gode helse og omsorgstjenester.   

Overføringsverdi og nasjonal betydning 
Modellen fra Kristiansand er utviklet med tanke på overføringsverdi til andre kommuner. Sjekklisten og metodikken kan tilpasses lokale forhold, og erfaringene viser at det er mulig å få til bedre helseoppfølging med relativt enkle grep – så lenge det er systematikk og samarbeid. 

NAKU anbefaler at kommuner og fastleger setter årlig helsekontroll i system, og at det utvikles lokale rutiner som sikrer at personer med utviklingshemming får den helsehjelpen de har rett på. 

Avslutning 
Årlig helsekontroll er mer enn en rutinemessig konsultasjon – det er et verktøy for å sikre likeverdige helsetjenester, forebygge sykdom og styrke livskvaliteten for personer med utviklingshemming. Erfaringene fra Kristiansand viser at det nytter å sette ting i system, og at både tjenesteytere, fastleger og brukere har mye å vinne på en strukturert og inkluderende tilnærming.