Mestring
Vi bestemte oss tidlig for at Ina skulle ha en hverdag og oppvekst der mestring stod i fokus og at læring og utvikling skulle legges på et nivå som var tilpasset henne. Vi ønsket å legge til rette for en barndom med fokus på gode opplevelser og med trygg forankring i familie og lokalsamfunn. Vi visste ikke hva Ina hadde muligheter til å tilegne seg av kunnskap eller hvilke metoder som kunne anvendes, men var trygge på at fokus på mestring var et godt utgangspunkt for læring på alle livsområder. Målet var at Ina skulle få utvikle sine evner, bli mest mulig selvstendig og ha et liv som hun opplevde som innholdsrikt og godt.

Tilrettelegging av skoletilbud og overgangen til arbeid                                                                                                                                                I løpet av barnehagetiden ble Inas behov og utfordringer godt kartlagt og overgang til skolen ble planlagt. Hovedfokus i barnehagen og de første årene på skolen var å utvikle et best mulig språk. Det viste seg tidlig at Ina hadde en spesiell interesse for eventyr og fortellinger. Hun likte godt å se film, der ble ord og begreper satt inn i en forståelig sammenheng. Dette ble et viktig hjelpemiddel i språkutviklingen og vi opplevde ofte at Ina forklarte ord og begreper med enkeltepisoder hun hadde sett på film. Interessen for historier, eventyr og film har fulgt Ina gjennom hele livet. Kombinasjon av ord og bilde var metoden som hjalp Ina å knekke lesekoden. Interessen for fortellinger og eventyr var også tydelig da hun skrev og ga ut bok i løpet av videregående skole. Det var en stolt forfatter som iført ny sommerkjole og flott tiara hadde boklansering på den lokale COOP butikken. Både ordfører og bygdas befolkning gjorde dagen uforglemmelig. Det ble i løpet av barneskolen tydelig at Ina ikke klarte å tilegne seg kunnskap i vanlig klassesituasjon selv med assistent til stede. Pensumbøkene måtte legges bort og vi lette etter tilpassede alternativer. Ina fikk en egne base og mistet dermed noe av tilhørigheten til klassen. Vi var skeptiske til hva dette ville bety sosialt, men skolen var tydelig på at det fungerte bra. Ina var svært bevisst på hvem som var hennes klassekamerater, men om de opplevde henne som en del av klassen er vi mer usikker på. Ina skulle ha hele dager med hver lærer og assistenten skulle ha ansvaret 2 hele dager. Undervisningen skulle legges til den tiden på dagen da hun var mest opplagt, og det skulle settes av tid til lek og samvær med andre. Fordi konsentrasjon over lengre tid var en utfordring, måtte det legges inn gode pauser i løpet av dagen. Dette var vellykket, Ina fikk en skolehverdag tilpasset sine behov og skolen opprettholdt denne organiseringen til hun var ferdig på videregående.

En annens suksessfaktor var kontinuitet- det var alltid minst en lærer som fulgte Ina fra år til år. Her vi bor må ungdom flytte for å gå på videregående skole. Vi ønsket at det skulle legges til rette for at Ina kunne ha et 3-årig løp på videregående skole på den skolen hun kjente. I møte med videregående skole og fylkeskommunen møtte vi en del utfordringer. Etter videregående skole hadde Ina et år på folkehøgskole med et tilrettelagt tilbud. Vi hadde snakket med Ina om dette i mange år. Hun trengte lang tid for å bli klar, men siste året på videregående var det hun selv som drev prosessen med valg av skole. Året på folkehøyskolen ble en suksess til tross for hjemlengsel og mange utfordringer. Ina hadde en utrolig utvikling, hun vokste sosialt og gikk fra barn til ungdom på dette året. Det var også en god forberedelse til å flytte i egen bolig.

Ina er nå lærekandidat i barne- og ungdomsfaget. Det er et 3-årig løp der det i tillegg til yrkesfagene er lagt inn timer til undervisning for å vedlikeholde og videreutvikle kunnskaper i basisfagene. Hun har læretiden sin på SFO. Målet er at hun etter 3 år som lærekandidat skal få et kompetansebevis og kunne dokumentere sin kunnskap. Ina er gjennom lærekandidattiden tilknyttet en attføringsbedrift, dette for å sikre overgangen fra læretid til tilrettelagt arbeid.

Fritid, vennskap og tilhørighet
Ina er oppvokst på et lite sted der alle kjenner alle, og alle kjenner Ina. Det er få psykisk utviklingshemmede på stedet og ingen andre jenter enn Ina. Det har vært en utfordring å legge til rette for gode sosiale relasjoner med jevnaldrende. Ina har på sett og vis vokst opp på siden av sine jevnaldrende, ikke utstøtt, men heller ikke integrert. På fritiden har hun deltatt i idrettsaktiviteter sammen med jevnaldrende, barneidrett, ski cup og spilt aldersbestemt fotball. Etterhvert ble dette for vanskelig for henne. Punktum for fotballkarrieren ble satt da hun var med laget sitt til Norway Cup og fikk ta avspark i en kamp. Hun var kjempestolt. Det har krevd til dels stor innsats fra oss som foreldre å være med å tilrettelegge for idrettsaktiviteter for Ina. Vi har i perioder følt at vi deltar litt «på nåde», men har forsøkt å kompensere for det med stor foreldreinnsats. De aktivitetene som har fungert best for Ina har vært kulturskolens tilbud innen kor og barneteater. Dette har vært arenaer der Ina virkelig har fått utfolde seg. Dyktige instruktører har sørget for at Ina fikk oppgaver og roller som ga henne en opplevelse av å være en av gruppa. Hun har deltatt i ungdommens kulturmønstring både med sang og utstilling av boka si, der hun ble stemt videre til fylkesfinalen. Her har hun opplevd mestring og formidlingsglede.Det har vært en utfordring for Ina å etablere vennskap som varer over tid. Hun har mange erfaringer med at venner vokser fra henne, og sorgen over brutte vennskap og det å komme til kort i sosiale relasjoner har ofte vært stor. Vi så at Ina lett kunne bli en ensom ungdom, og vi har hatt et sterkt ønske om at Ina skulle få oppleve å være sammen med andre ungdommer som også hadde utfordringer, og som fungerte på samme nivå som henne. Det var umulig å få til i hjemkommunen og Ina måtte oppsøke helt andre arenaer.

Første skritt ble noen helger i avlastningsbolig i Alta, og året på folkehøgskole sammen med andre som hadde behov for tilrettelegging ble en utrolig flott erfaring. Her fikk hun være ungdom på sine premisser, knytte vennskap og oppleve å prestere på samme nivå som de andre. Ina har deltatt på nordnorsk ungdomskulturfestival i forbindelse med festspillene i Harstad. Dette er en ukes ungdomsfestival der et tilpasset opplegg for psykisk utviklingshemmede er en del av festivalen. Hun har også deltatt på vintersportsuke for funksjonshemmede i Porsanger. Vi er en aktiv familie med stort nettverk og Ina deltar naturlig i både i kjernefamiliens og storfamiliens aktiviteter og reiser. Ina har alltid likt å reise og oppleve nye steder og møte nye mennesker. Skolen brukte også våre reisemål som innfallsport til undervisning i geografi, samfunnsfag, historie og språk. Ina var derfor godt forberedt og fikk på denne måten stort utbytte av reisene.

Dette er et utdrag av artikkelen som tidligere har vært publisert i tidsskriftet SOR Rapport nr. 3, 2013.
Artikkelen kan du lese i sin helhet her.