Hopp til hovedinnhold
Hjem Hjem

Søkeskjema

  • Om utviklingshemming
  • Kunnskapsbanken
  • Om NAKU
  • Aktuelt
  • Kontakt
  • Logg inn
  • Hjem
  • >
  • Kunnskapsbanken
  • >
  • Foreldre: Kort historikk

Kunnskapsbanken

Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.

  • Tips! Start med å lese artikkelen Om utviklingshemming
Se sektorer

Søkeskjema

  • Arbeid og aktivitet
    • Ordinært arbeid
    • Dagsenter
    • Arbeidsrettede tiltak
    • > Se alle artikler
  • Pårørende og familie
    • Foreldre
    • Søsken
    • Foreldre med kognitive vansker
    • > Se alle artikler
  • Helse og omsorg
    • Rus
    • Habilitering
    • BPA
    • Psykisk helse
    • Helse
    • Ernæring
    • Seksualitet
    • Legemidler
    • Aldring
    • > Se alle artikler
  • Hjem og miljø
    • Boformer
    • Universell utforming
    • Velferdsteknologi
    • > Se alle artikler
  • Kultur og fritid
    • Aktivitetsområder
    • Støttekontakt
    • > Se alle artikler
  • Oppvekst og utdanning
    • Barnehage
    • Grunnskole
    • SFO
    • Videregående opplæring
    • Voksenopplæring
    • > Se alle artikler
  • Tema og fagområde
    • CRPD
    • Diagnose
    • Kriminalitet
    • Kommunikasjon
    • Minoritetsbakgrunn
    • Selvbestemmelse
    • Tvang og makt
    • Livssyn
    • Identitet
    • Ledelse og organisering
    • > Se alle artikler
8. januar 2018 - Pårørende og familie > Foreldre

Foreldre: Kort historikk

Frem til 1987 hadde foreldre med utviklingshemmede barn valget mellom å sende barna sine til store sentral institusjoner, eller å være nokså alene om ansvaret ved å ha dem hjemme.

Bilde av en skulptur: (c) Kim BergeVanlig skolegang gjaldt ikke disse barna, og det kommunale tilbudet var ennå ikke utbygget.
Noen valgte institusjon fordi de tenkte det ville være det beste. Andre opplevde det for vanskelig å sende små barn så langt bort, eller de var i tvil om storinstitusjonens kapasitet til å ta vare på barnet slik de ønsket det. På bakgrunn av økt oppmerksomhet omkring levekår for mennesker med utviklingshemming ble det i 1987 vedtatt at de store sentralinstitusjonene skulle bygges ned, og beboerne skulle flytte til hjemkommunen. Kommunene skulle tilføres ressurser, så tilbudet til mennesker med utviklingshemming kunne utbygges i brukernes hjemmemiljø, i nærheten av familien. Den enkeltes behov skulle kartlegges og tilrettelegges for.

Da denne reformen (kalt HVPU-reformen) ble gjennomført i perioden 1991 – 1995, viste det seg at hovedvekten av tilretteleggingenvar rettet mot den tredjedelen avde utviklingshemmede som bodde på institusjon. Disse ble prioritert, fordi det var en tidsfrist på gjennomføringen av reformen og nedbyggingen av institusjonene.De to tredjedelene, ca 12000, som var hjemmeboende, derav ca halvparten barn, ble ikke så automatisk omfattet av reformen. Det ble derfor et skille i levekår for de tilbakeførte og de hjemme boende. I flere kommuner strever en fortsatt med etterslep av denne forsinkelsen i tilrettelegging.
I dag bor de fleste barn med utviklingshemming hjemme hos familien like lenge som andre barn. For å gjøre dette mulig, skal kommunene bistå med forskjellige ordninger, og det kan søkes folketrygden om diverse ytelse. Utviklingen har gått fra usynliggjøring av mennesker med utviklingshemming, til synliggjøring og integrering. Les mer om integrering og inkludering her
Mens en tidligere ”gjemte bort” barn og voksne med utviklingshemming enten i hjemmene eller på store institusjoner, er intensjonen at de nå skal ha sin selvfølgelige plass i barnehage, på skole og i ulike andre samfunnssammenhenger.
At virkeligheten noen ganger avviker fra intensjonen, er en grunn til å fortsette arbeidet med dette.

Det pågår en debatt innad i foreldreorganisasjonene om integreringen har gått så langt at det gjør barn med utviklingshemming ensomme sammen med andre. Dette er det ulike syn på, og denne viktige samtalen vil nok fortsette.


 

Referanser: 

Tøssebro, J. & Lundeby, H. (2002). Å vokse opp med funksjonshemming. Oslo: Gyldendal akademisk.

Del artikkelen:

Relaterte artikler

  • Ser helhetlig på oppfølging av foreldre med kognitive utfordringer 
  • Gjør foreldre med kognitive vansker bedre i omsorgen av barna sine
  • Foreldre med kognitive vansker
  • Bilstønad
  • Pårørendestøtte: Eksempel
  • Skjema bedrer overganger

Opprett egen bruker

Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».


Opprett brukerLes mer om Min side

Nylig lagt til

13
sep

Ser helhetlig på oppfølging av foreldre med kognitive utfordringer 

Senter for foreldre og barn i Trondheim er et statlig tiltak for ufødte og små barn med foreldre som befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Senteret tilbyr hjelp til foreldre slik at de bedre kan [...]

Les mer
26
aug

Gjør foreldre med kognitive vansker bedre i omsorgen av barna sine

Barne- og familietjenesten Midtbyen ligger midt i Trondheim. Som en del av kommunes barneverntjeneste henvender den seg blant annet til familier der foreldre har kognitive utfordringer.

Les mer
23
aug

Foreldre med utviklingshemming - Gjenkjennelseskompetanse

For å gi god hjelp til barn, må man vite noe om helsa til foreldrene, og dette innebærer også om de har utfordringer knyttet til kognitive forhold. Hvordan kan man gjenkjenne og bistå foreldre med [...]

Les mer

NAKU

Nasjonalt kompetansemiljø om

utviklingshemming

Olav Kyrres gate 9,

7491 Trondheim Se kart

Telefon: 73 55 93 10

kontakt@naku.no

Følg oss på Facebook

English info

Personvern

Cookies

Tilgjengelighetserklæring for naku.no

 

Ansvarlig redaktør:

Aud Elisabeth Witsø

Redaktør: 

Kim Berge

 

 

NAKU ligger under Fakultet for medisin og helsevitenskap ved Institutt for psykisk helse ved NTNU og er finansiert via Helsedirektoratet.

© 2023 NAKU