E-læring om personlig hygiene
FoU-bedriften Karde har utviklet e-læringen “Personlig hygiene” for mennesker med utviklingshemming. E-læringen er utviklet for personer med utviklingshemming med støtte fra Stiftelsen Dam, og tar [...]
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
Formålet med Nasjonalt fagnettverk er å øke oppmerksomheten, satsingen og utvikling av helsetjenestetilbudet til personer med utviklingshemming og psykiske lidelser, gjennom å formidle forsknings- og fagkunnskap om psykisk helse hos personer med utviklingshemming. Målgruppen er primært de som til daglig yter tjenester til personer med utviklingshemming i norske kommuner.
Arbeidet i Nasjonalt fagnettverk
Arbeidet i fagnettverket blir ivaretatt gjennom av ei nettverksgruppe med personer fra ulike kompetansemiljø rundt om i landet, både fra kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, interesseorganisasjoner og fra forskermiljø. Fagnettverket har arrangert en nasjonal fagkonferanse i 2008, bidratt til fagartikler, temahefter, filmer, filmforedrag om temaet psykisk helse i NAKUs kunnskapsbank . Nettverkets medlemmer deltar også på ulike konferanser og fagseminar der utviklingshemming og psykisk helse er tema.
Bakgrunnen for opprettelsen av et fagnettverk
I tiden etter avviklingen av Helsevernet for utviklingshemmede i 1991, var det i en periode fylkeskommunene som hadde ansvaret for spesialisthelsetjenestene. Det utviklet seg ulike modeller for organisering og oppbygging av spesialisthelsetjenestetilbudet til psykisk utviklingshemmede, selv om habiliteringstjenesten for voksne hadde en sentral plass i alle fylkeskommunene. Ved opprettelsen av statlige regionale helseforetak, og med en overføring av spesialisthelsetjenestene fra fylke til stat, fulgte nye modeller for organisering og endringer av tilbud. Igjen finner man at mange beholder habiliteringstjenesten for voksne, og samtidig skjer det noe nytt gjennom at det enkelte steder gjøres visse omlegginger i retning av å styrke forbindelsene og ansvaret til andre deler av spesialisthelsetjenestene i helseforetakene. Det er gjennomgående at spisskompetente miljø som utreder og behandler personer med utviklingshemming og psykiske lidelser finnes noen få steder, og forskningen skjer tilsvarende i noen få utvalgte miljøer med sterke internasjonale forbindelser. I en begynnerfase er det naturlig at det er slik, men behovene for adekvat behandling og tjenestetilbud er så stort, at utviklingen må forseres langt utover det som vil kunne skje gjennom at noen enkeltpersoner - enkeltmiljøer alene engasjerer seg.
Dobbelkompetanse
Ser man på den separate kunnskapenen som finnes om utviklingshemming og psykisk helse i kommunene og i helseforetakene, ser man at det finnes kunnskap og kompetanse på begge områdene. Problemet er imidlertid at siden det her er snakk om en dobbeldiagnose (utviklingshemming og psykisk lidelse), så kreves det tilsvarende en dobbelkompetanse. Man kan komme et godt stykke på vei dersom man har fagpersoner med kompetanse om henholdsvis utviklingshemming og psykiske lidelser, men ofte kreves det en utvidet forståelse og kunnskap for å se hva som skyldes den psykiske lidelsen, hva som kommer av utviklingshemmingen og hvordan man best kan hjelpe en person med utviklingshemming, som har vært plaget med ubehandlede psykiske lidelser over lang tid.
I Norge er det for tiden noen spredte fagmiljø som besitter denne dobbeltkompetansen, som i tillegg har bygd opp en erfaring og med det en forståelse og tilnærming som gir dokumenterte resultater. Interessen er stor og stigende for å benytte denne kompetansen, samtidig som at man også ser at det finnes mye annen kunnskap og erfaring lokalt og regionalt som er av enn annen beskaffenhet men like viktig. Flere enkeltpersoner og mindre miljøer har så langt greid å finansiere sin egen fagutvikling og forskning gjennom søknader om midler, og noen gjennom å økonomisere driften. Disse miljøene har imidlertid ikke ressurser til selv å forestå spredningen og formidlingen av sin kompetanse, unntaksvis når det skjer i form av påkrevd rapportering eller av meritterende art. En tilnærming hvor det er de enkelte miljøene selv som må besørge finansieringen, gir heller ikke noen god styring i forhold til å sikre at fokusområdene dekker hele det feltet som man ønsker å belyse. Forskningsfokuset kan eksempelvis lett bli rettet mot enkeltdiagnoser mens oppmerksomheten mot organisatoriske forhold eller behandling av enklere tilstander ute i kommunene i mindre grad vies oppmerksomhet.
Våren 2007 tok Trine Lise Bakken og fagmiljøet ved Ullevål Universitetssykehuset HF, initiativ til et fagnettverksmøte i Trondheim. Sosial- og helsedirektoratet støttet initiativet både faglig og økonomisk. På møtet deltok hovedsakelig forskere og fagpersoner samt helseadministratorer. I hovedsak var det spesialisthelsetjenesten som var representert i tillegg til direktoratet. På møtet diskuterte man behovet for å opprette et fagnettverk. Formålet med Nasjonalt fagnettverk er å øke oppmerksomheten, satsingen og utvikling av helsetjenestetilbudet til personer med utviklingshemming og psykiske vansker/psykiske lidelser, gjennom å formidle forsknings- og fagkunnskap om psykisk helse og psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming. Målgruppen er primært de som til daglig yter tjenester til personer med utviklingshemming i norske kommuner.
Drifting og koordinering av fagnettverket er lagt til NAKU, og underordnes med dette den styringsform som enhver tid gjelder for kompetansemiljøet. I dag er det Helsedirektoratet som gir midler til driften av kompetansemiljøet og som i sin tildeling gir styringssignaler i tildelingsbrevet. Det er videre nedsatt en faggruppe som rådgir daglig leder av kompetansemiljøet rundt faglige spørsmål.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».