FNs generalforsamling vedtok konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne 13. desember 2006. Norge undertegnet konvensjonen i mars 2007, og ratifiserte den sommeren 2013. Konvensjonens formål er ”å fremme, verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og å fremme respekten for deres iboende verdighet.”
Denne artikkelen er gammel. NAKU har valgt å beholde den i vår kunnskapsbank pga perspektiv og lenker som både er historisk interessante og noen av dem også aktuelle i dag. For oppdatert stoff om funksjonsevnekonvensjonen, se eget område i kunnskapsbanken.
Konvensjonen har to grunnpilarer: retten til å bli behandlet likeverdig og slippe å bli diskriminert og ekskludert. Den andre er retten til autonomi og selvbestemmelse. Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik sier i magasinet Utvikling at "FN-konvensjonen sier helt tydelig at uviklingshemmede og andre med nedsatt funksjonsevne har samme rett som alle andre til å velge bolig og leve et selvstendig liv og være en del av samfunnet." Videre sier hun at "selv om det er staten som forplikter seg til å følge konvensjonen er det åpenbart at det ikke er på statsministerens kontor folk får sine rettigheter i praksis. Det skjer i den enkelte kommune og i den enkelte bolig. I sofakroken, ved skolepulten og i svømmehallen." Mer om hva likestillings- og diskrimineringsombudet sier om konvensjonen kan du lese i Utvikling nr. 3, 2013.
Mai 2012 var det 153 stater som har undertegnet konvensjonen, og den er ratifisert av 112 stater. De som ratifiserer konvensjonen, påtar seg å treffe alle lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak som er nødvendige for å virkeliggjøre de rettigheter som er nedfelt i denne konvensjon.
Selv om konvensjonen ikke gir nye rettigheter, gir den et tydelig signal om at mennesker med nedsatt funksjonsevne har de samme rettighetene som alle andre, og at dette er noe statene har en plikt til å sikre. Derfor gir den også klare føringer for politikkutforming og tjenesteutvikling.
I mai 2012 la regjeringen frem stortingsproposisjon 106 S (2011-2012) ”Samtykke til ratifikasjon av FN-konvensjonen av 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne”. Denne konkluderer med at norsk lovgivning i stor grad oppfyller konvensjonens krav. Se pressemelding fra BLD.
FNs sekretariat for konvensjonen har opprettet en egen nettside der en blant annet kan finne konvensjonen, tilleggsprotokoll og lettleste versjoner. Der finnes også en oversikt over hvilke land som til enhver tid har signert og ratifisert konvensjonen.
Nordisk forum for sosialpedagoger har laget heftet ”Et værdigt liv for mennesker med udviklingshæmninger – en udfordring til socialpædagogisk praksis i norden”. Dette tar utgangspunkt i FN konvensjonen når det beskriver og drøfter sosialpedagogers rolle i arbeidet for personer med utviklingshemming.
FN- konvensjonen og Likestillingsombudets rapport til FNs komite for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Med å ratifisere FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt .jpg)
funksjonsevne (CRPD) forplikter staten seg til å føre en politikk som gir personer med nedsatt funksjonsevne samme tilgang til sine menneskerettigheter som andre. Staten forplikter også å innhente nødvendig kunnskap og dokumentasjon slik at politikken kan utformes i tråd med menneskerettighetene. Dokumentasjonen skal identifisere barrierer som personer med nedsatt funksjonsevne møter. I rapporten «CRPD 2015 Ombudets rapport til FNs komite for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne» gis en beskrivelse av dagens situasjon og ombudets bekymringer. Det gis også anbefalinger til hva FNs- CRPD-komite bør be den norske stat om å gjøre for å få en politikk og lovgivning som er i samsvar med konvensjonen.
I rapporten vises det til at staten mangler en helhetlig politikk som sikrer individets selvbestemmelse og som systematisk gjør samfunnet mer tilgjengelig og inkluderende. Staten mangler også en politikk som aktivt bekjemper fordommer og stereotypier. Det mangler kunnskap på viktige samfunnsområder.
Denne rapporten er den første til CRPD-komiteen og ombudet viser til syv konkrete områder der den norske stat fører en politikk som er i strid med pliktene i konvensjonen. Disse områdene er frihet fra tvang og maktmisbruk, rett til selvbestemmelse, frihet fra hat, vold og overgrep, rett til arbeid og rett til tilgjengelige skolebygg. Behovet for mer kunnskap og dokumentasjon om diskriminering må møtes slik at statens konvensjonsplikter kan oppfylles.
I 2014 satte regjeringen ned et utvalg som skulle utrede utviklingshemmedes rettssikkerhet og levekår, og foreslå tiltak for bedringer. I oktober 2016 ble utvalgets utredning, NOU 2016/17 På lik linje, framlagt. Utvalget har kartlagt i hvilken grad utviklingshemmedes situasjon er i tråd med menneskerettslige forpliktelser og grunnleggende rettigheter. I utredningen sees dagens situasjon for utviklingshemmede opp mot en rekke bestemmelser (artikler) i FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). På bakgrunn av dette foreslår utvalget åtte løft som er nødvendige for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre. De åtte løftene skal sikre: 1) selvbestemmelse og rettssikkerhet, 2) inkluderende og likeverdig opplæring, 3) arbeid for alle, 4) god helse og omsorg, 5) eget hjem, 6) kompetanse og kunnskap, 7) koordinerte tjenester, og 8) målrettet styring.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».
