For å finne svar på dette var Gjøvik kommune, Asker kommune, Drammen kommune og Bydel Gamle Oslo invitert til å delta på dette samarbeidsprosjektet.
For å avklare forventninger mellom de medvirkende kommuner og Helsedirektoratet inngikk Gjøvik kommune, som en av fire kommuner, en samarbeidsavtale hvor det kom frem hvilken støtte knutepunktet Fritid for Alle kunne tilby.  Prosjektperioden var i 2012 - 2015. Her kan du lese en kort sammenfatning av samarbeids- og utviklingsprosjektet.

NAKU hadde samtaler med deltagerne i prosjektet fra Gjøvik kommune i forkant av prosjektperioden. Samtalen og mer informasjon om prosjektet videre i denne artikkelen. 

Støttekontakt og samarbeid med frivillige organisasjoner
Fritidskonsulent Siri Syvrud og seksjonsleder for tilrettelagte kulturtilbud Ola Narten Svendsen ved kulturkontoret leder samarbeidsprosjektet i Gjøvik. Det er med stolthet og glede vi går inn i prosjektet "Aktive muligheter" sier Narten Svendsen. Å søke mer informasjon knyttet til fagfeltet "Støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse" som Fritid for Alle tilbyr, gir viktig kompetanse som kommer våre mange deltakere til gode.
Støttekontakter for mange personer med en utviklingshemming avgjørende for å kunne delta i selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter. Tjenesten er viktig for å sikre disse personene en meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Individuell støttekontakt er et godt tilbud for mange, men er også et tjenestetilbud med flere utfordringer. I flere kommuner er støttekontakter vanskelig å rekruttere og mange brukere av tjenesten erfarer relativt hyppige bytter av støttekontakter. Dette er en av årsakene til at det er viktig at kommunene gjør tilgjengelig en valgmulighet i samarbeid med frivillige organisasjoner. Gjøvik kommune har kommet langt og det er gledelig, sier Ola Narten Svendsen, seksjonsleder tilrettelagte kulturtilbud. En av hovedårsakene til dette er uten tvil en satsning og styrking av seksjon for tilrettelagte kulturtilbud gjennom en årrekke, faktisk helt siden avviklingen av HVPU på tidlig 90-tallet. Om det ikke er avgjørende, så er det i alle fall en svært viktig faktor å ha et sterkt faglig nettverk med mange sparringspartnere rundt seg i egen kommune for å lykkes. Vi ser at flere kommuner kutter på stillinger og gis mindre ressurser slik at det blir mer og mer krevende å holde et faglig nettverk oppe. All ære og ros til gjøvikpolitikerne og administrasjonen som alltid har støttet opp omkring dette viktige kulturområdet, sier Narten Svendsen

Fritid med Bistand for alle
Metoden Fritid med Bistand (FmB) som ble utviklet for å tilby personer med utviklingshemming støtte brukes i dag i ca. 65 kommuner. Ingen av disse kommunene gir dette tilbudet til personer med utviklingshemming. I prosjektet Aktive muligheter vil de deltagende kommunene prøve ut og videreutvikle arbeidsmetoden FmB for å sikre både barn, ungdom og voksne med utviklingshemming deltakelse i aktiviteter gjennom et samarbeid med frivillige organisasjoner. Det trengs derfor erfaringer med hvordan en kan organisere støttekontakttjenesten for utviklingshemmede og dokumentering av erfaringene.
 
Målet er at erfaringene formidles slik at dette kan brukes som et verktøy og som blir tilgjengelig for alle landets kommuner og frivillige organisasjoner. Hva skal til for at kommunene kan bruke metoden FmB i møte med mennesker med utviklingshemming? Hvilke utfordringer gir dette organiseringen av tilbudet? Disse svarene vil være kunnskap som skal samles i en veileder som skal gjøres tilgjengelig for alle landets kommuner. Det vil vi sørge for gjennom en følgeforskning som vil gjennomføres i hele prosjektperioden. Prosjektet vil samarbeide med fagmiljøer i de nordiske land som har gjort seg erfaringer med inkluderingsarbeid inn i kultur- og fritidsorganisasjoner.  Svendsen forteller at Gjøvik kommune vil bidra så godt de kan med dette samfunns- og kulturarbeidet.

Kor, dans, data, ut på tur - mange muligheter!
I forarbeid til den nye helse- og omsorgstjenesteloven (Prop.91 L 2010 - 2011) legges det til grunn en ny og utvidet forståelse av støttekontakttjenesten. Det pekes her på at tjenesten kan tilbys gjennom 1) Individuell støttekontakt, 2) Deltakelse i en aktivitetsgruppe eller 3) Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon. For enkelte som får et tilbud om støttekontakt kan det være nødvendig å kombinere bruk av individuelle støttekontakter med deltakelse i aktivitetsgruppe eller en frivillig organisasjon. I Gjøvik har dette vært vellykket ved å i gangsette kor- og dansegruppen Korpus som er medlemmer i Pascal Norge, data/spill-gruppen og fritidstilbudet Ut på tur på Truger, som alle tre er eksempler på dette.


Anne Katrine Bratten og Kjersti Kålås sier enstemt at det å ha et mangfoldig fritidstilbud, er viktig. - Det kan vi skrive under på begge, sier de to blide jentene i kor. Det kan bli mange nok kvelder å sitte stille i sofaen, men med både Korpus og truge-turer blir livet ”en dans på roser”. – Vi opptrer med kor- og dansegruppen Korpus så si en gang i måneden. Vi var i utlandet til og med – det er helt sant. – Kjempe moro med turen vi hadde til Den Dominikanske republikk for noen år siden, vi sang og danset i 14 dager med våre karibiske venner, gjett om vi fikk god kontakt og venner for livet. De har blitt vår vennskapsgruppe som vi samler inne penger til hele året, de er veldig fattige, og vi veldig rike, men kjempeglade og fornøyde er de likevel. Tenkt på det! - Vi skal til Sør Korea i januar også altså, sier Kjersti. Special Olympics går av stabelen og vi deltar på trugelandslaget. Alle på laget bor på Gjøvik, og Siri Syvrud på kulturkontoret har æren av at dette blir noe av. Hun står på noe veldig for at vi skal få ”lea på øss”, sier Anne Katrine Bratten. Vi er også kjempe glad i å danse og vi er med så ofte vi kan på Dans på Øverby Helsesportsenter her på Gjøvik.