Denne oppsummeringen er hentet fra følgende forskning om arbeid- og aktivitet: 

1. Nasjonal tilstandsrapport over arbeids og aktivitetssituasjonen blant personer med psykisk utviklingshemming av Stian Reinertsen (2012).  

Oversikt over antall utviklingshemmede registrert i fylkene er hentet fra Kommunal- og regionaldepartementet sine data over inntekt i kommunene i 2008. Data over prosentandelen som er kartlagt i prosjektet, i forhold til det totale antall registrerte personer med utviklingshemning i alle kommunene i fylket, er hentet fra det kommunale saksbehandlersystemet Profil og NAVs Datavarehus i perioden oktober 2009- desember 2010. Landets 430 kommuner fikk forespørselen om å utlevere sine register over personer med utviklingshemming i alderen 16-67 år. Det var 263 kommuner som besvarte undersøkelsen.  Utvalget er på 9023 personer. 

2. Rapport fra NTNU samfunnsforskning;  Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming  av Christian Wendelborg, Anna M. Kittelsaa og Sigrid Elise Wik (2017) . Datagrunnlaget i registerstudien er hentet fra databasen FD-trygd, samt data fra Statistisk sentralbyrå (SSB).  Det fremgår i rapporten at det er 17650 personer med utviklingshemming i yrkesrettet alder, og dette er 0,54 prosent av Norges befolkning i samme aldersgruppe. For å finne personene ba forskerne NAV om å identifisere alle personer over 17 år som har grunn- og /eller hjelpestønad, uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger, på grunn av en diagnose assosiert med utviklingshemming (basert på diagnosekriterier). Viser til tabell 3-1 på side 31 i rapporten. 

3.  Aldring og helse har utført en nasjonal spørreundersøkelse og analyse av nasjonale registerdata og dette presenteres i rapporten; Voksne og eldre med utviklingshemming og dagens bruk av samarbeidsfora i kommunene av Jeanette Engeland og Ellen Melbye Langballe (2017).

Datagrunnlaget i denne undersøkelsen er samlet inn ved elektronisk spørreundersøkelse til landets kommuner. Av 443 kommuner var det 230 kommuner som besvarte undersøkelsen, som utgjør en deltagelse på 51,9 prosent. Registerdata er hentet fra befolkningsregistre i SSB, IPLOS og NAVs databaser (FD-trygd og data om sysselsetting og arbeidsmarkedstiltak). Registerdataen hentet fra NAVs register over uføretrygd, dannet grunnlag for uttrekk av personer registrert med utviklingshemming (basert på diagnosekriterier). Utvalget er på 14517 personer, alder 20-69 år. 

4. Forskningsrapport fra NTNU samfunnsforskning;  "Innfridde mål eller brutte visjoner" av Sylvia Söderström og Jan Tøssebro (2011). Jan Tøssebro var prosjektleder i prosjekt om utviklingshemmede 20 år etter ansvarsreformen. Rapporten fra 2011 viser også til tidligere undersøkelser i prosjektet. Forskningen gjelder voksne personer mellom 20-67 år med utviklingshemming, og som bor alene i en eller annen form for bofellesskap. Datagrunnlaget i undersøkelsene er samlet inn ved intervju med ansatte i tjenestene, og spørreskjema til familie eller verge.  Av 53 kommuner som ble forespurt om å delta, ga 36 kommuner tillatelse til å gjennomføre undersøkelsen. Utvalget i undersøkelsen om dagaktivitet er 362 personer.

Dette er ikke en registerstudiet slik som de andre tre undersøkelsene vi refererer til, og utvalget er mindre. Vi har ikke med denne undersøkelsen i grafene, men velger å vise til den under noen av grafene. 

Om å benytte tallene til å sammenligne
Det er svakheter ved å sammenligne funn i forskning på denne måten. Det er ulik forskning, størrelse og forskjellige kriterier i utvalg av personene. Det er viktig å være oppmerksom på dette når man leser grafene under.

Hvordan er utviklingen? 
Disse grafene viser andelen av totalen av utviklingshemmede som er i arbeidsmarkedstiltak, dagsenter eller som ikke er registrert med tiltak.  

Grafen over viser til personer med utviklingshemming i arbeidsmarkedstiltakene, Varig tilrettelagt arbeid i både ordinært og skjermet virksomhet og arbeid med bistand. Undersøkelsen fra Engeland og Langballe (2017) inneholder i tillegg tiltakene, lønnstilskudd, arbeidspraksis, opplæring og avklaringstilskudd. (Disse tiltakene utgjør kun 0,3 %.)   

I 2010 var det 40, 7 prosent personer med utviklingshemming som var i disse arbeidsmarkedstiltakene, i 2014 og 2015 fremgår det i de to undersøkelsene at det er 24,5 - 22,7 prosent som er i tiltak.

Grafen over viser prosentandel av personer med utviklingshemming som er i arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA). I 2010 var prosentandelen 34,6, i 2014 og 2015 var prosentandelen 20,1 - 21,7.

Arbeidsmarkedstiltaket VTA i skjermet virksomhet har siden ansvarsreformen hatt personer med utviklingshemming som en viktig målgruppe. Du kan lese mer om VTA  og forskning om VTA i kunnskapsbanken. 

Denne grafen viser prosentandel av personer med utviklingshemming registret med dagtilbud. I 2010 var prosentandelen 47,6, i 2015 er den på 21,4. I rapporten fra Söderström og Tøssebro (2011) er det i 2001 en andel på 55 % av personene med utviklingshemming som er i dagtilbud. 

Personer med utviklingshemming som ikke er registrert med sysselsetting, tiltak, inkludert dagtilbud er ifølge undersøkelsen til Engeland og Langballe (2017) på 53 prosent, noe som tilsier at omtrent halvparten av alle personene med utviklingshemming ikke er registrert med sysselsetting. I Reinertsen (2012) sin undersøkelse var prosentandelen 11,7 i 2010. 

Levekårsundersøkelsen viste til at i 1994 var det kun 5 % som ikke var registrert med sysselsetting, inkludert dagtilbud (Söderström og Tøssebro 2011).