Utvikling 2013 nr. 3: Melding St. nr. 45
29. februar 2016 - Arbeid og aktivitet, Pårørende, Helse og omsorg, Hjem og miljø, Kultur og fritid, Oppvekst og utdanning, Tema og fagområde
Frihet og likeverd er ikke bare honnørord, de er ord som representerer verdier og holdninger som mange nasjoner bygger på. Det er ord som bringer oss midt i kjernen av menneskerettighetsloven. De har gitt opphav til konvensjoner fremmet av De forente nasjoner (FN). Norge har ratifisert konvensjoner og utformet nasjonal politikk og lovgivning som forplikter Norge til disse verdiene og prinsippene. Sommeren 2013 la regjeringen fram en Melding til Stortinget (Meld. St.45) om Frihet og likeverd, som tar opp disse prinsippene og verdiene i forhold til personer med utviklingshemming.
I en av reportasjene her i magasinet Utvikling, sier statssekretær Ahmad Ghanizadeh (BLD) at meldingen er starten på en debatt og at virkemidlene vil komme etter at meldingen er gjennomgått grundig. Han sier at jobb nummer en er å diskutere problemstillingene og synliggjøre hovedutfordringene. Han sier videre at synliggjøringen må skje i kommunene og forankres i ledelsen. I hovedreportasjen i dette nummeret ser vi hvordan Ålesund kommune nærmer seg dette ved å se på hovedutfordringene de som kommune står overfor.
Vi får høre at kommunen, pårørende til utviklingshemmede, utviklingshemmede selv og brukerorganisasjonene, sliter fordi problemene ikke synliggjøres i tilstrekkelig grad, og forankringen i ledelsen som Ghanizadeh etterlyser mangler. De grepene kommunen så tar, synes å fungere godt for alle parter selv om det nok fortsatt også er problemer som ikke løses. Det finnes utvilsomt noen grep som er bedre og mer hensiktsmessige enn andre, men det er godt begynt om man starter med å møte utfordringene. Meldingen legger stor vekt på at de som først og fremst skal høres, er personene dette handler om. Prinsipper om selvbestemmelse og brukermedvirkning holdes høyt.
Hvis mål om frihet og likeverd skal oppfylles, er det nødvendig å motvirke systematiske skjevheter som ikke bare er et problem i seg selv, men et symptom på at målet ikke er nådd. Hvis skjevhetene finnes på flere og sentrale deler av samfunnslivet, er det vanskelig å se hvordan mål som inkludering og deltakelse er ivaretatt. Det kreves innsats fra alle ledd, en vilje til satsing og oppfatning om at dette er rett og riktig. Nestleder i NFU, Bjug Ringstad, refererer i en av reportasjene her i magasinet, at han møtte en kommunal leder som sa: «jeg var aldri enig i den reformen, jeg». Vi vet det kan være vanskelig noen ganger å løse alle problemer og oppgaver, men om man ikke er enig eller mener det ikke er rett, vil man ikke være en effektiv kraft mot det målet som er satt. Kanskje kan det hjelpe å synliggjøre problemet?
Teksten her hentet fra lederen i magasinet UTVIKLING som er skrevet av Karl Elling Ellingsen.
Du kan lese magasinet UTVIKLING elektronisk fra denne lenken.